Gi oljefondet et eget styre

Statens pensjonsfond utland - oljefondet - er kjent for å stille strenge krav til sine investeringer i børsselskap verden over. Det er krav om god styring - eller hva som på engelsk kalles god "corporate governance".

Oljefondets investeringer skal også kjennetegnes av etisk forsvarlige investeringer, gjennomsiktighet i regnskapsrapportering, stor grad av uavhengighet i styret, og transparente incentivordninger til toppledere. Når derimot oljefondet selv måles opp mot den samme standarden, så synliggjør dette et betydelig behov for forbedret styring.

Fondet må styres og ledes etter de samme krav til styring som det selv fremmer som investor.

Manglene i dagens styringsmodell fremkommer på særlig fire områder. For det første mangler oljefondet et eget kompetent og uavhengig styre - som ikke er et underbruk av Norges Banks styre. God styring av oljefondet krever at det skapes en motvekt mot ledelsen i oljefondet. Selv om Stortinget og Finansdepartementet stiller gode spørsmål til oljefondet, gir kun et ansvarliggjort og kunnskapsrikt styre en fullgod motvekt. Oljefondets størrelse og kompleksitet, gjør at styringsstrukturen bør være enkel. I dag er ansvaret pulverisert på for mange "kokker". Et relativt lite og høyt profesjonelt styre bør erstatte oljefondets etiske råd og det nyopprettede representantskapet.

For det andre er rapporteringen fra fondet selektiv - og på visse områder av lavere kvalitet en hva mindre norske aksjefond kan tilby. Oljefondet gir fullstendig oversikt over investeringene sine n gang i året. Helprivate Skagen-fondene rapporterer månedlig. Med dagens system kan oljefondet (via sine forvaltere) skjule sine sanne eierposisjoner, og ta risiko som fondets eiere (det norske folk) ikke ville godtatt om dette var kjent.

For det tredje bør oljefondets etiske tenkning fullt ut benyttes i forhold til egen virksomhet. Selv om en fondet har argumentert for at det var "rimelig" å honorere et lite svensk meglerfirma med 500 millioner ifjor, kan vel neppe forvalterens forgreninger til skatteparadis være etisk klarert?

For det fjerde er det uklart hvordan fondets toppledere belønnes. I årsrapporten for 2009 fremkommer det ikke hva topplederen har tjent, men bare hva som vil være den faste delen av lønnen i 2010. Dette er svakere enn de krav selv de minste norske aksjeselskapene må oppfylle, og totalt uakseptabelt i et børsnotert selskap. Hvorfor skal et helstatlig fond "gjemme vekk" slik informasjon?

Ifjor var det gjennomsnittlige lønnsnivået blant fondets 247 ansatte 1,5 millioner kroner per år - 250.000 kroner høyere enn for Norges statsminister. Når lønnsnivået sammenlignes med finansnæringen ellers, glemmes ofte et vesentlig poeng: Oljefondets ansatte er statsansatte - uten den betydelige nedsiderisikoen som er i andre finansforetak! Videre er lederlønnsnivået mangedoblet det andre statlige toppsjefer tjener, og lønnsledende i forhold til en "vanlig" toppleder i et børsnotert selskap. Forskningslitteraturen gir lite holdepunkt for at høye lederlønninger gir noe ekstra for eierne - og det er vel heller ikke i tråd med regjeringens lederlønnspolitikk?

Hvis oljefondet fortsatt skal ha folkets tillit, bør det gjennomføres betydelige endringer i styringsmodellen. Fondet er blitt en stat i staten. Derfor er radikale endringer påkrevet.

Kommentarer