Frosken som kunne fly

Frosken som kunne fly

* Andreas Prinz er ansatt ved Universitetet i Agder og aktiv i Landvik menighet.

En dag annonserte frosken at han kunne fly. Han hadde studert vinden og dens egenskaper samt funnet ut hvordan han kunne holde seg i luften. Han inviterte alle beboere av skogen til en oppvisning av evnene sine. Denne invitasjonen vakte oppsikt. Det var temaet for mange samtaler i tiden som kom og alle lurte på hva slags spøk dette kunne være. Det kunne vel ikke gå an at en frosk kunne fly? Det var stor enighet om at han ville falle rett ned og skade seg. Endelig var den store dagen der og forventningene var like store som folkemengden som samlet seg på samlingsplassen. Når tiden var inne speidet alle etter frosken. Men han var ikke der! Etter flere minutter dukket han opp på den andre siden, slik at alle kunne se ham godt. Han hadde på seg en kåpe som var en ekte kunstner verdig. Han bukket og takket alle for oppmøtet, tok av seg kåpen og begynte å klatre opp den store eiken. Forsamlingen ventet i spenning til de så ham nå toppen av den store eiken. Frosken hilste ned, kastet seg utfor og begynte å fly. Først svevde han sakte rundt toppen, så tok han en del større runder og til slutt tok han mer fart og etter en salto forsvant han bak eiken. Tilskuerne sto forvirret tilbake. De hadde sett hva som hadde hendt, men de trodde det ikke.

Denne historien er skrevet fra hukommelsen. Jeg leste den for noen år tilbake, men kan ikke lenger finne den. Det som var mest spennende for meg var at dyrene ikke trodde på hva de hadde sett. Er ikke dette rart? Vanligvis tenker en at en bare tror det en ser, og ikke omvendt. Men det viser seg at det er en menneskelig egenart å først danne seg en idé og så se verden etter den. Fagbegrepet for dette er paradigma eller diskurs. Dette er en veldig alvorlig sak, siden det begrenser effektivt hva vi ser. På en måte har vi alle en individuell brille som vi ser verden gjennom. Denne brillen fokuserer på det i midten og utelater det som er rundt. Som oftest er den også fargelagt og gjenspeiler virkeligheten i en farge (rosa briller). Det finnes morsom forskning på dette feltet, for eksempel gorilla-eksperimentet. Her får testpersonen som oppgave å telle antall ballvekslinger i et spill. De konsentrerer seg om videofilmen, men ser ikke at det går en gorilla gjennom spillfeltet. Prøv det selv på www.simonslab.com.

Hvorfor er det egentlig slik? Problemet er virkeligheten, som er så utrolig kompleks både i bredden og i dybden. Virkeligheten er mye mer kompleks enn det vi kan fatte, og derfor må vi begrense oss. Denne begrensningen gjøres ved en slik brille. Samtidig pleier brillene å være avhengig av hverandre, slik at det jeg ser gjennom mine briller er omtrent det samme som det du ser gjennom dine briller. Hvis ikke vi oppfattet noenlunde det samme kunne vi ikke snakke med hverandre om virkeligheten rundt oss. Man blir veldig bevisst på dette dersom man begynner å snakke et fremmed språk. Brillen er ofte knyttet opp mot språk, og ulike språk har ulike begrepsapparat og innhold. Det mest kjente eksempelet er språk fra den nordlige halvkule, hvor man har et utall ord for “snø”, noe som ikke kan tenkes i for eksempel Afrika.

I praksis betyr det at vi gjennom vår egen kultur og oppvekst lærer å se verden på en bestemt måte, noe som fører til en idé om at verden er slik vi oppfatter den. Men virkeligheten er ikke bare slik vi oppfatter den, noe som kan føre til både misforståelser og misoppfattelser. Et kjent eksempel er syklister som faller utenfor synet for bilistene, siden syklisten ikke passer inn i bilistens oppfattelse av virkeligheten langs veien. Syklister blir rett og slett oversett og muligens overkjørt. Dette skjer særlig ofte dersom det er få syklister på veiene, og dette fenomenet oppstår som oftest like i etterkant av vinteren. Etter at syklister blir mer vanlig i trafikkbildet klarer man også å oppfatte deres tilstedeværelse.

Et annet eksempel er stereotypier (eller “å putte folk i bås”). Vi har en formening hva det betyr å være en nordmann, en tysker, en kristen, en muslim, en mann, en kvinne. Ut fra bestemte merkelapper, som den enkelte kategori har, kan vi se noen viktige egenskaper som menneskene i de ulike gruppene har, men vi kan ikke se det enkelte individs særegenhet. Du er en tysker som ikke liker øl? Hvordan i all verden er dette mulig? Det passer ikke inn i vår innlærte oppfattelse av hva en tysker er!

Hva kan vi gjøre, når vi aksepterer at vi ser verden gjennom briller, at det vi tror bestemmer det vi ser? Det viktigste er å være klar over at verden er mye mer kompleks og omfattende enn det vi kan se med det blotte øye. Vi ser jo bare en begrenset del av verden, begrenset av vår brille. Da er det lurt å høre etter folk som har andre briller – ikke fordi de oppfatter verden og virkeligheten bedre enn vi gjør, men fordi de oppfatter andre ting, som vi selv ikke er i stand til å se. Som Kurt Tucholksky sier: “toleranse er mistanken at den andre har rett".

For meg har det vært avgjørende for min kulturelle oppfattelse av verden at jeg har utdannelse fra et universitet, hvor jeg ble lært opp til å bruke flere briller. Jeg oppfatter verden gjennom mine briller, men jeg kan også se virkeligheten fra andres synspunkter. Ja, jeg kan til og med bytte brille dersom det viser seg å være en god idé. For å kunne gjøre det må en være seg bevisst om hvilke briller en bruker og hvilke bruksområder de ulike brillene har. Har man mange briller, så bruker en dem etter behov: fjernbriller for å se ting langt borte, lesebriller for å se de nære ting, solbriller dersom det er sol og rosa briller for å glede seg.

Som voksen har jeg selv hatt en brille som ateist i mange år. Etter hvert kom jeg fram til at den ikke passet meg lengre og har nå valgt en kristen brille, og den liker jeg bedre enn den gamle. Av og til bytter jeg om på brillene og noen ganger bruker jeg begge samtidig. I denne sammenhengen vil jeg gjerne vise til en utstilling som åpnet i går i Christiansholm festning i Kristiansand. Den heter ”Himmelen over Sørlandet” og er en utfordrende, interaktiv og noe annerledes utstilling om tro og religion. Man kan tenke seg at det er en utstilling av briller. Den viser hvilke briller folk har og hvordan det endrer hverdagen deres.

Jeg vil bare anbefale deg å justere brillene dine jevnlig, fordi en ny brille åpner opp til en ny verden. En slik ny verden gir deg mulighet til å oppdage mange spennende og nye vinklinger til å oppfatte verden på, for eksempel, at det faktisk finnes frosker som kan fly!

Del/Tips:

Kommentarer