Fra Wergeland-år til Hamsun-år

Fra Wergeland-år til Hamsun-år

Av professor Ernst Håkon Jahr, UiA

Les artikkelen som avissider i Kristiansand Avis:

I fjor var det 200-årsjubileum for Henrik Wergeland. Ikke minst i Kristiansand, Wergelands fødeby i 1808, blei jubileet markert på mange måter, sist med utgivelsen av en flott guide-bok til Wergelandenes Kristiansand (med tekst av UiA-professorene May-Brith Ohman Nielsen og Jahn Holljen Thon).

Men også ellers i landet og gjennom hundrevis av arrangementer, artikler i aviser og tidsskrifter, bøker, foredrag og forestillinger blei himmelstormeren Wergelands liv og diktning løfta fram, forklart, aktualisert og drøfta. En flott vev-side på internett, som vil fortsette også etter jubileumsåret, er etablert av Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Nasjonalbiblioteket (www.wergeland2008.no), og Norges Bank gav ut både en sirkulasjonsmynt (tikroning) og minnemynt i sølv (200 kr) i anledning 200-årsjubileet.

Vi som lenge har vært opptatt av å bringe Henrik Wergelands liv og diktning til nye generasjoner av lesere, f.eks. gjennom arbeidet som Wergelandsselskapet har drevet med base her i byen siden 2000, har hatt et flott år i så måte. Uten tvil har jubileet bidratt til å gjøre Wergeland aktuell og interessant for mange som før ikke kjente noe særlig til han, og mange har i 2008 fått øynene opp for den rikdommen og de ressursene vi kan øse av i hans diktning og forfatterskap.

Også internasjonalt er det nå en økt interesse for Wergelands diktning. Det viser seg at han var veldig tidlig ute med mye som først langt seinere dukka opp som "nytt" i diktning på mer internasjonale språk enn norsk. Likevel har vi utvilsomt fortsatt en stor og vanskelig jobb å gjøre med å få Wergelands betydning mer anerkjent i utlandet. Det som trengs, er gode oversettelser. Først når vi har sentrale Wergelands-verk tilgjengelig på engelsk, vil den internasjonale anerkjennelsen kunne komme.

Alle de som i 2008 for første gang blei kjent med Henrik Wergeland og hans utrolige dikterunivers, bør absolutt vurdere å melde seg inn som medlem i Wergelandsselskapet. Da vil de kunne følge opp de gode resultatene av jubileumsåret også i tida framover.

Som vi går over fra 2008 til 2009, går vi også over fra ett dikterjubileum til et annet, fra Wergeland til Hamsun. Knut Hamsun blei født i Lom i Gudbrandsdalen 4. august for 150 år siden, altså i 1859.

Både Wergeland og Hamsun hadde sterk sørlandstilknytning. Wergeland var barnefødt i Kristiansand, Hamsun levde de siste 30 år av sitt liv på gården Nørholm ved Grimstad. Men mens Wergeland fortsatt nesten er ukjent i utlandet, er Hamsun en internasjonalt anerkjent forfatter. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1920, vesentlig for romanen "Markens Grøde" (1917).

Knut Hamsun brukte mye av midlene han fikk med Nobelprisen i 1920 til å få Nørholm til å framstå som en idealdrevet gård. Det passa forsåvidt godt da at det var boka "Markens Grøde" som på et vis hadde skaffa midlene. Her skulle da Hamsun leve og dikte resten av livet, til han døde som olding i 1952, politisk skandalisert og dømt som landssviker.

"Problemet Hamsun" kommer sikkert til å bli diskutert mye også i jubileumsåret, selv om det nok er et ønske hos mange at året skal bidra først og fremst til å framheve dikteren og diktverket, ikke politikeren og landssviket. Det er så lenge siden krigen nå, mener mange, vi må bli ferdig med oppgjøret etter den. Det er viktigere at Hamsuns diktning med sine personer og sitt språklige mesterskap får mulighet til å trollbinde nye generasjoner.

Vi har ikke så mange virkelig store internasjonalt kjente diktere fra vårt land, diktere som fortsatt leses og regnes som en del av verdenslitteraturen. Ibsen er én, Hamsun er en annen, Undset en mulig tredje. Ingen andre nordmenn når opp i internasjonal sammenheng, selv om mange mener at både Duun og Vesaas hører med i samme klasse. Hamsun er definitivt der.

Fortsatt er det imidlertid bare 60 år siden høyesterett stadfesta landssvikdommen mot Hamsun. Ennå har mange nordmenn problemer med å akseptere at Knut Hamsun – som alle var så utrolig stolte av da han fikk Nobelprisen i 1920 – kunne ha så dårlig politisk dømmekraft at han valgte gal side under krigen. Det vil nå snart vise seg om 60 år er tid nok. Jeg har mine tvil om det. Da jeg i si tid satt i styret ved Universitetet i Tromsø, var det snakk om å sette opp en byste av Hamsun i Tromsø. Forslaget skapte veldige reaksjoner og blei fort lagt vekk. Vi kjenner jo også til sterke reaksjoner i Grimstad når det gjennom åra har vært tale om ulike Hamsun-markeringer.

Slike reaksjoner vil likevel utvilsomt bli svakere med tida. Nye generasjoner stiller andre spørsmål og ser ulikt på mange ting. Og selv om det er en viktig oppgave ikke å glemme hva krigen dreide seg om, og hva den betydde for landet og nasjonen, er det også viktig at skuffelsen som så mange helt naturlig følte overfor Hamsun under og etter krigen, ikke lenger skygger for de store leseropplevelsene en får, når en gir seg i kast med Hamsuns diktning.

Norges Bank har for øvrig bestemt at det skal utgis en minnemynt i 2009 i anledning Hamsun-jubileet.

Det er utvilsomt sånn at de to jubileumsåra 2008, for Wergeland, og 2009, for Hamsun, vil bli veldig forskjellige. Begge var de diktergiganter, men mens den ene hylles også for alt han stod for i livet og politikken, vil vi helst glemme den sida når det gjelder den andre. Og mens Wergeland fortsatt er nesten ukjent i andre land, vil Hamsun-jubileet i år helt sikkert bli markert også langt utover landets grenser.

At de begge har så sterk tilknytning til Sørlandet, skal vi være veldig stolte av. Og i tillegg har vi Ibsen.

Ernst Håkon Jahr

Kommentarer