Forbrukerenes forventninger – et tidlig vårtegn for økonomien?

Forbrukerenes forventninger – et tidlig vårtegn for økonomien?

Ellen Katrine Nyhus, Førsteamanuensis UiA

Vi får stadig nye rapporter om dramatiske fall i forbrukernes optimisme, selv om Sparebankforeningen denne uken meldte at fallet avtar. Den solide optimismen som har preget norske forbrukere de siste år, er snudd til en stadig økende pessimisme. Men spiller det noen rolle hva forbrukerne forventer? Hvorfor skal vi være opptatt av det?

Etter 2. verdenskrig har de fleste forbrukere i vestlige land opplevd en eventyrlig vekst i levestandard. Den har blitt så stor at privat etterspørsel utgjør en stor del av et lands totale etterspørsel. De fleste forbrukere kan nå velge mellom å bruke hele inntekten med en gang, eller å spare noe til fremtiden. I tillegg gir kredittmarkedet oss anledning til å øke forbruk ved å bruke fremtidig inntekt.

Våre valg om når og hvor mye av vår inntekt vi vil bruke, påvirker derfor økonomisk utvikling. Dersom vi sparer mye, synker etterspørselen, og vi kan få nedgangstider, mens vi får oppgangstider når vi øker etterspørselen. En viktig politisk oppgave er å dempe svingninger i etterspørselen for å stabilisere økonomien over tid.

Siden forbrukernes etterspørsel er viktig for økonomien, trenger vi gode modeller for å kunne forutsi og påvirke den. Dette har stort sett vært økonomers arbeidsfelt, men innimellom glimter forskere fra andre fagfelt til med viktige bidrag. Økonomen og psykologen G. Katona lanserte i 1946 en indeks for å måle forbrukernes forventinger. Han ønsket å vise at forbrukernes etterspørsel er et resultat av både evne og vilje til å bruke penger, og ikke bare evne som økonomene fokuserte på.

Katona hevdet at viljen til å låne eller spare påvirkes av forventinger. Han mente også at økonomiske nyheter vil påvirke forbrukerne likt, slik at store deler av en befolkning vil være optimister eller pessimister samtidig. Katona viste at han hadde rett, da han ved hjelp av indeksen forutså at USA var på vei inn oppgangstider og ikke nedgangstider, slik økonomiske indikatorer tydet på. Slik viste han viktigheten av å ha med forbrukernes forventinger i økonomiske modeller.

Før jul i fjor fikk vi bekreftet at både Finansministeren og andre som styrer norsk økonomi er opptatt av forventinger, da de stadig refererte til hvor viktig ”psykologien” er for norsk økonomis videre utvikling.

Katonas indeks er mye brukt og måles regelmessig i USA og de fleste europeiske land. I Norge har den blitt målt av Sparebankforeningen siden 1992 og kalles Forventingsbarometeret. Basert på svarene på fem spørsmål om utvikling i privat- og nasjonaløkonomien, forventninger til utvikling påfølgende år og om det er et godt tidspunkt for store innkjøp, beregnes to måltall. Andelen usikre respondenter gir et mål på grad av usikkerhet i befolkningen. Dette brukes til å justere prognoser, siden usikkerhet typisk demper etterspørsel. Det andre målet oppnås ved å beregne forholdet mellom optimister og pessimister. Dersom andelen optimister øker, forventes økning i etterspørselen og en positiv utvikling i økonomien, mens en økning i andelen pessimister gir grunn til å forvente det motsatte.

Mange studier viser at Katonas indeks kan brukes til å forutsi forbrukernes etterspørsel på kort og lang sikt og til å forutsi når en er nær toppen eller bunnen av en etterspørselsutvikling. Siden indeksen er lett å måle, er den tilgjengelig før andre økonomiske indikatorer og gjør det mulig for økonomiske aktører å tilpasse seg endringer i etterspørselen i tide.

I USA har en funnet at indeksen også kan brukes til å forutsi endringer i antall ran og tyveri, og økt pessimisme hører typisk sammen med en økning i slik kriminalitet. Mer grunn til bekymring er det at indeksen også kan forutsi selvmordsrater. Økende pessimisme bør kanskje derfor også knyttes til økninger i budsjettet til både politi og psykisk helsevern.

Styrende myndigheter ønsker ikke bare å forutsi utvikling, men også å påvirke den. Faktum er at jo mer vi forbrukere sparer for å ha penger i bakhånd til vanskelige tider, jo hardere blir nedturen. Det blir som en selvoppfyllende profeti.

Men selv om vi vet at forventninger er viktig for økonomisk utvikling, er det overraskende lite forskning på dannelsen av forventninger og hvordan de kan påvirkes. Katona fant at forventninger til egen inntekt er viktig. Forventning om inntektsvekst, gir optimisme og vilje til å gjøre store innkjøp og ta opp lån. Sikre arbeidsplasser og forutsigbar kostnads- og lønnsutvikling spiller dermed en viktig rolle for viljen til forbruk, og dette kan myndighetene til en viss grad påvirke.

Mye tyder på at forventninger er basert på observasjoner av økonomisk utvikling, siden Forventingsbarometeret beveger seg i takt med husholdningenes boligformue, realrente og inflasjon. Det er imidlertid tvilsomt at forbrukere skaffer seg regelmessig objektiv informasjon om disse måltallene.

Massemedia er en viktig informasjonskanal, og denne er ikke balansert i formidling av økonomiske nyheter. Studier i England har vist at informasjon om økonomiske nøkkeltall presenteres oftere når nyhetene er dårlige. I Nederland har en funnet at antall avisartikler om økonomi, øker i takt med pessimisme.

Det er altså sannsynlig at massemedia spiller en viktig rolle for dannelsen av forventinger, og at medias presentasjon kan forsterke nedturer. Så lenge vi daglig leser varsler om økende arbeidsledighet, konkurser, fallende aksjekurser og uenighet om hvor dyp krisen egentlig er, vil de fleste være forsiktige med pengebruk. Det hadde vært bedre om nyhetsformidlere skrev mer om hvor mange som kommer til å beholde sin jobb eller hvor mange som ikke har høye lån. Dette er det imidlertid umulig for myndighetene å styre.

Ukens Forventningsbarometer viser at usikkerheten til fremtidig økonomisk utvikling fortsatt er stor, noe som fortsatt demper låne- og investeringsiveren blant norske forbrukere. Samtidig viser undersøkelsen at fallet i optimisme bremser opp, og at det er flere optimister i forhold til egen økonomi i dag enn tilfellet var i desember i fjor.

La oss håpe at målingene gir signaler om et trendskifte, og at det vil gå mot varmere tider også i økonomien. Men uten fortsatte tiltak for å begrense smitteeffekten av nedgangstider og pessimisme i andre land, vil det være vanskelig å redusere usikkerhet og pessimisme her hjemme. Da er det fare for at de positive antydningene i ukas måling kun er et mildt blaff og ikke et sikkert vårtegn.

Kommentarer