Finansiell forståelse viktig, men ikke nok

Finansiell forståelse viktig, men ikke nok

Dagens Næringsliv

19.04.2010 side 29

ELLEN K. NYHUS

April er utpekt til "The National Financial Literacy Month" i USA. Forståelse for finans blir vurdert som viktig for å forebygge nye finanskriser. Men økt finansforståelse er kun en nødvendig betingelse for bedre beslutninger. Den er ikke tilstrekkelig.

Flere internasjonale undersøkelser av folks forståelse for finans viser at altfor mange mangler nødvendig kunnskap til å ta gode beslutninger om bruk og forvaltning av sine penger. I 2003 startet OECD et internasjonalt prosjekt med ambisjon om å utvikle effektiv utdannelse for å heve det generelle kompetansenivået i finans. Et resultat er en nyttig webportal der informasjon om ulike opplæringsprogrammer og aktuelle forskningsresultater gjøres tilgjengelig for alle. Lignende initiativ finnes på nasjonalt nivå i land som USA, England, Canada og Tyskland. OECD vil sågar ha med spørsmål om finans i PISA-testen for grunnskolen i 2012, for å motivere medlemslandene til større vektlegging av finans i skolen.

Følelser overstyrer kunnskap
Det er ikke en enkel oppgave å skulle øke kunnskapsnivået i en hel befolkning. Det fordrer både gode pedagoger og et omfattende opplæringsmateriell. Foreløpig mangler vi dessverre også kunnskap om hvilke typer opplæring som virker. Det er også usikkert i hvilken grad forbrukere på eget initiativ bruker tilgjengelig opplæringstilbud før de tar beslutninger. I de få effektstudiene som til nå er gjort, har man funnet positive effekter av opplæring på kunnskapsnivå, mens effektene på adferd har vært mer beskjedne. En grunn til at det kun er funnet svake sammenhenger mellom økt kunnskap og adferdsendring, kan være at mer kunnskap ikke er en tilstrekkelig betingelse for rasjonelle finansielle beslutninger. Finansielle beslutningene og adferd påvirkes også av følelser.

Lære å ikke bli påvirket
For eksempel viser en tysk studie av investeringsbeslutninger at mange tar beslutninger på bakgrunn av historisk avkastning, mens gebyrer og honorarer tillegges liten vekt. 3000 lesere av en tysk finansavis deltok i studien. Respondentene skulle velge mellom tre fond som var like med unntak av oppstartstidspunkt og kjøps- og forvaltningsgebyrer. Overraskende mange valgte det fondet som hadde høyest gjennomsnittlig avkastning siden oppstart, men lavest forventet fremtidig nettoavkastning på grunn av høye kjøpsgebyrer. Forskerne fant også en betydelig overvurdering av egen kunnskap om finans blant dem som deltok.

Adferdsøkonomer har lenge visst at kognitive prosesser kan påvirker ulike stadier i investeringsbeslutninger slik at de ikke blir optimale. Det kan dreie seg om å vektlegge ulike typer informasjon for mye eller for lite eller nåtid for mye i forhold til fremtid. Det kan handle om å være overoptimistisk slik at forventningene til avkastning vurderes feil, eller man kan være for risikovillig eller for risikoavers som et resultat av situasjonen man er i. Et fullstendig opplæringsprogram i finans bør derfor også inkludere kunnskap om hvordan en kan unngå å bli påvirket av slike faktorer.

Må lage enkle spareprodukter
Økt forståelse for finans blant folk flest bør settes høyere på dagsordenen også i Norge - i april og alle andre måneder. Forhåpentligvis vil det føre til at flere planlegger for fremtiden og at flere unngår problematisk gjeld og betalingsproblemer. Men økt forståelse vil ikke gjøre regulering av finansmarkedene overflødig. I valg angående avanserte finansielle produkter vil forbrukere flest ha problemer med å vurdere og velge rasjonelt. Tilsynelatende er det ingen grenser for hvor komplisert et finansprodukt kan gjøres. Forenkling av finansprodukter og standardisering av produktinformasjon vil derfor være nødvendig for at småsparere skal kunne velge i tråd med risikopreferanser og betalingsvillighet for tjenestene. Det er en grense for hvor mye forståelse vi kan forvente.

Ellen K. Nyhus, er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder

Kommentarer