De tynneste pakkene - kan de forbedres?

Forberedelsen til julefeiringen har begynt. Tradisjonen tro setter vi i gang en hel del aktiviteter som hjelper oss gjennom mørketiden. Mange av disse aktivitetene innebærer at vi handler. Vi kjøper julekjoler, julepynt og julemat – og ikke minst myke og harde pakker til familie og venner.

I denne tiden er det krevende å være forbruker. Vi må ta mange valg akkurat når vi har det som travlest. For det er ikke bare egne lyster og ønsker vi skal tilfredsstille. Vi skal også finne ut hva som vil glede andre. Men ettersom velstanden bare øker og stadig flere «har alt», blir dette vanskeligere og vanskeligere.

I fjor ble vi minnet om at vi som forbrukere har et ansvar for å holde økonomien i gang. Personlig forbruk kan betraktes som selve drivhjulet i økonomien, og ikke engang en finansminister fra SV vil anbefale redusert forbruk i vanskelige økonomiske tider. Kristin Halvorsens juleønske i fjor var at vi skulle opprettholde shoppingen vår, til tross for utbredt pessimisme og frykt for høyere renter. Så vi er nærmest moralsk pålagt å juleshoppe, slik at vår etterspørsel stimulerer økonomien og sørger for at butikkenes årsregnskaper ender i pluss. Det er ikke ønskelig at vi reduserer våre kjøp av julegaver, selv om vi til tider synes det er meningsløst å kjøpe gaver til de som allerede har det meste. Noen vil bli arbeidsledig av det.

Heldigvis for dem som er opptatt av økonomiens utvikling, er det lite sannsynlig at vi bruker mindre penger på julegaver. Julegaveutvekslingen øker i omfang fra år til år. Gavene har en viktig sosial funksjon ved å bidra til å bekrefte relasjoner mellom familie og venner. Gaven forteller at en tenker på og setter pris på mottakeren. Hva som er greit å gi, avhenger av hva slags relasjon man har. Foreldre, besteforeldre, tanter og onkler kan godt gi penger til sine barn og barnebarn uten at det tas ille opp. Det er derimot ikke god takt og tone om barna gir penger til sine eldre familiemedlemmer, eller om voksne gir penger til hverandre. Paradokset er at vi kan gi penger til barna, som det er enklest å kjøpe gave til, mens vi bør kjøpe en ordentlig gave til de voksne, som det er vanskelig å finne på noe til.

Det er her gavekortene blir redningen – ikke den myke eller harde pakken, men den tynne og praktiske gaven. Handelsstanden markedsfører gavekort som verdens beste gave, fordi de er lette for kjøperen å anskaffe og gir mottakeren mulighet til å kjøpe det han eller hun ønsker seg mest. Gavekort blir av mange oppfattet som en mindre kald og upersonlig gave enn en pengegave. Men mye tyder på at gavekortene først og fremst er verdens beste for dem som selger dem. Gjennom salg av gavekort får butikkene gratis kortsiktige lån fra sine kunder, og mange av lånene blir aldri krevd tilbakebetalt.

Tall fra USA antyder at så mange som en firedel av gavekortene aldri blir brukt. I USA finnes det også nettsteder som tilbyr å kjøpe ubrukte gavekort til 65-90 % av pålydende verdi, og nettstedenes stadig stigende omsetning tyder på at mange gjerne ville hatt kontanter i stedet for gavekort. NHHs økonomiprofessor Ola Grytten har beregnet at den årlige verdien av norske gavekort som ikke blir brukt, er på hele 2,5 milliarder kroner. Det er altså store verdier som på denne måten årlig tilfaller eierne av butikker og kjøpesentra.

Så kan en undre seg over hvorfor så mange ikke løser inn gavekortene sine. Ny forskning kan belyse dette. Atferdsøkonomene Suzanne B. Shu og Ayelet Gneezy fant at det kunne ha med gyldighetstiden å gjøre. De spurte 80 studenter om hva de syntes om et gavekort på kake og kaffe i en lokal kafé og hvor sannsynlig det var at de kom til å bruke det. Halvparten ble bedt om å evaluere gavekort med 3 ukers gyldighetstid og den andre halvparten ble spurt om å evaluere gavekort med 2 måneders gyldighetstid. Over to tredeler av 2-månedersgruppen sa de ville bruke gavekortet, mens bare halvparten av 3-ukersgruppen sa de ville gjøre det.

I en oppfølgingsstudie fikk en ny gruppe studenter slike gavekort som ble beskrevet i den første studien. I motsetning til hva man skulle forvente ut fra svarene til den første gruppen, fant Shu og Gneezy at det var mer vanlig blant 3-ukersgruppen å bruke gavekortet enn det var blant 2- månedersgruppen. 10 av 32 mottakere av 3-ukersgavekortet brukte det, mens bare 2 (!) av 32 mottakere av 2-månedersgavekortet brukte sitt. De som ikke brukte gavekortet angret på det, og forklarte at de hadde hatt det for travelt, eller at de hadde tenkt de alltids kunne bruke gavekortet senere.

Eksperimentet viste at lang gyldighetstid mangedoblet sannsynligheten for at gavekortet ikke ble brukt. Mottakerne utsatte gleden gavekortet kunne gi for lenge. Det gjelder altså å ha så kort gyldighetstid at mottakeren ikke legger gavekortet i en skuff for senere bruk.

Det er forståelig at mange velger å gi gavekort til de som «har alt». For mange er desember også så travel at det kan være vanskelig å finne tid til å kjøpe noe annet. Samtidig viser professor Gryttens beregninger at ganske mange mottakere ikke finner tid, ikke trenger eller glemmer å benytte seg av gavekortene. Dette er sikkert noe både givere og mottakere ergrer seg over. Vi bør derfor få en ny ordning for gavekort som vil sørge for at ubrukte gavekort kommer til anvendelse. Vi kan la gavekort som ikke er benyttet innen 3 måneder, tilfalle veldedige organisasjoner som Fattighuset, Krisesentra, Fellesaksjonen mot fattigdom, Flyktninghjelpen, Røde Kors eller SOS-barnebyer. Selgeren av gavekortet kan få ta et gebyr for å bidra til administrasjon av ordningen, mens størstedelen av gavekortets pålydende beløp går til noen som virkelig trenger det.

Kjøperen av gavekortet bør på kjøpstidspunktet få velge hvilken organisasjon som skal få pengene, dersom gavekortet ikke brukes innen fristen. Da kan giveren være sikker på at gaven vil glede noen, selv om det ikke blir den som i utgangspunktet var tiltenkt gaven. For mottakeren kan kanskje angeren over ikke å bruke gavekortet før utløpsdatoen bli mindre, når en vet at pengene har tilfalt noen som trenger det. Slik vil gavekortene helt sikkert bli til gavn for noen, og det vil være tilfredsstillende for både giver og mottaker.

God julehandel!

Kommentarer