Å (g)radbøye et substantiv

Foreldre flest vil sitt barns beste, og stiller opp så godt de kan, skriver professor Elise Seip Tønnessen ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk i Eksperten-spalten på Viten-sidene i Fædrelandsvennen 20 september 2010. Seip-Tønnessen forsker blant annet på multimodalitet - det vil si kommunikasjon satt sammen av flere uttrykksformer - for eksempel biter av skrift, videoklipp og lydfiler.

Å (g)radbøye et substantiv

Elise Seip Tønnessen, professor ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder

Foreldre flest vil sine barns beste. Når de får høre om hvordan hjemmet kan bidra positivt til barnas utvikling, stiller de opp så godt de kan.

En internasjonal undersøkelse av tiåringers leseforståelse (PIRLS) viser klare sammenhenger mellom barnas prestasjoner og lesing i hjemmet. Det ble målt blant annet ut fra foreldrenes holdning til lesing og antall bøker og andre leseressurser i hjemmet.
Dette har noen sett som en mulighet til å utvikle et marked. Der florerer hjelpemidler til å stimulere barns språk- og tekstkompetanse: alfabetbøker, lesehefter og lesespill. Foreldre så vel som tanter, onkler og besteforeldre - alle som er opptatt av barnets beste - løper og kjøper.
Kvaliteten på slike produkter varierer, og vil uansett være avhengig av den støtte barna kan få fra kompetente voksne. Noen av disse leseproduktene er laget for det globale marked, med masseproduksjon av alt fra fargerike trykk til digitale lesespill. Men det som skal passe alle steder passer av og til ikke helt noen steder. Blant annet er det spørsmål om man bruker eksempler som små barn kan kjenne igjen fra sin erfaringsverden.
Selv om barna kan lese bokstavkombinasjonen «lem» er det ikke sikkert de vet hvordan en gammeldags kjellerlem ser ut. Videre er det viktig med en tilpasning til det talespråket barna kjenner. Ordet yoghurt gir for eksempel ikke noen god illustrasjon på lyden vi forbinder med bokstaven y på norsk.
Et annet problem er at noen slike læremidler pynter seg med fagbegreper som barna ikke har noen nytte av. En oppgave i et digitalt lesespill for nybegynnere i lesekunsten ber dem om å gradbøye et substantiv. Det er lite sannsynlig at små barn vet hva et substantiv er, og dertil tydelig at spillprodusenten ikke vet at gradbøying hører adjektivene til.
Det er viktig i seg selv at voksne engasjerer seg i barns lesing. Det sender positive signaler om at dette er viktig og interessant. For er det noe leseforskningen har vist er det at god leseutvikling styres av motivasjon. Tør vi foreslå følgende gradbøying: pliktlesing - interessert lesing - lystlesing?


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 08.10.2010
Sist oppdatert 08.10.2010
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer