|
Signe Mari Wiland
|
13. november 2009 10:11:36
Tre spørsmål til ledelsen ved UiA: forskningstid og doktorgrad
Til: Torunn Lauvdal; Tor A. Aagedal; Per Kristian Egeberg
Jeg sitter som valgt representant i Fakultetsstyret på Hum.Ped. og har fått mange sterke reaksjoner på den nye måten å beregne forskningstid på. Noe av frustrasjonen og motløsheten i forbindelse med endringene kommer til uttrykk i mitt notat til siste fakultetsstyremøte. Men langt fra alle.
I etterkant har jeg fått henvendelse fra kolleger som er sjokkert over at en doktorgrad er nullet ut som meriterende for økt forskningstid ved UiA, med mindre man kommer som nytilsatt med Ph.d. Da får man 3 år med ca.50% forskning for å kvalifisere seg til professor. Altså en bevisst forskjellsbehandling av de nytilsatte i forhold til dem som har tatt en doktorgrad mens de var tilsatt ved Høgskolen/Universitetet, og som har vært med på å heve den akademiske standard og dermed bidratt til at vi til slutt også fikk universitetsstatus. Av de ca.12 tilsatte med doktorgrad ved inst. for nordisk og mediefag (de fleste professorkompetente) er det bare 2 som hadde doktorgrad ved tilsettingen. Gjennom et egalitært system og faglig sett et stimulerende miljø, har minst 10 av de tilsatte tatt doktorgrad mens de satt i undervisnings-og forskerstillinger. Ved andre institutter kan man se den samme trenden. Belønningen for dette var at man fikk førsteamanuensiskompetanse og dermed mer forskningstid; 25% i stedet for 15% eller 20%. Ikke mye, men symbolsk sett en slags belønning. Etter det nye systemet, som dessverre og sjokkerende blir innført uten skikkelig konsekvensanalyse for antatt økt forskningsproduksjon, blir man straffet. En doktorgrad gir ingen uttelling. Har man tatt en doktorgrad i løpet av årene 2006 til 2008, blir man fratatt de 25% man hadde fått ved en høyere stilling og ender på 10%, på nivå med dem som ikke har kvalifisert seg ved noen form for publisering eller som ikke "ønsker" å forske. (Jeg visste ikke at det var mulig å få ansettelse ved UiA uten å ønske det. Vi skal jo ha forskningsbasert undervisning!)
Spørsmål:
Mener ledelsen at doktorgradsarbeid som er gjort av tilsatte ikke bør kvalifisere for økt forskningstid?
Mener ledelsen at det systemet som nå er innført er en rimelig belønning for tilsatte som trodde på tidligere tiders ledelse om at doktograd ville gi uttelling i form av mer forskningstid?
Dette er ja/nei-spørsmål som er enkle å besvare. For å unngå lange utlegninger om begrunnelsen for det nye systemet, som er vel kjent for undertegnede og alle ansatte allerede, vil jeg til sist selv, for å slippe trettende gjentagelser, repetere noen av de innvendingene til mine spørsmål som måtte komme.
1)Innvending: En doktorgrad er i utgangspunktet en betingelse for å bli tilsatt ved et universitet og som sådan del av den akademiske grunnutdannelsen. Derfor faller den utenfor som poengberegnende publikasjon.
Svar: De fleste tilsatte ved Høgskolen i Agder ble ikke tilsatt i følge samme kriterier som de tilsatte ved de gamle universitetene. Noen kom inn i systemet i sin beste alder med vesentlige erfaringer fra andre arbeidsplasser. Statistikk vil antagelig vise at et flertall av de doktorgrader som er tatt ved HiA eller UiA, er tatt av ansatte etter at de fikk jobb her, og de disputerte ved andre universiteter i den tid vi ikke hadde rett til doktorgradsutdannelse. Å glemme denne historiske bakgrunnen er urederlig.
2) Innvending: En doktorgrad skal bare gi poeng når den utgis som monografi på et renommert forlag og det er en forsvarlig og rettferdig ordning.
Svar: a) Universitetet i Oslo publiserer doktoravhandlinger på et renommert forlag allerde, og dermed gir doktoravhandlinger ved UiO automatisk poeng. Det vil ta tid før vi eventuelt kan publisere våre doktoravhandlinger på et renommert forlag og få poeng. Det vil ikke kandidater som har disputert mellom 2006 og 2008, eller som har disputert, eller skal disputere i Bergen, Trondheim eller Tromsø få noen glede av. Det er dagens situasjon vi som ansatte er opptatt av, spesielt neste vår og høst.
Svar: b) Å få utgitt monografier på renommerte forlag er ikke alltid lett. Det er avhengig av fagfelt, forventet popularitet, publikum og språk avhandlingen er skrevet på. Uansett tar det tid med eventuelle revisjoner, konsulentuttalelser og muligheter for salg etc. Imens går årene med 10% til forskning. Og så mister man motivasjonen! Og solidariteten til institusjonen!
3) Innvendig: Som ansatt kan man forhandle seg til mer forskningstid med sin instituttleder.
Svar: Det kan man faktisk ikke når ikke det er penger i systemet. De instituttene som faktisk har kvalifisert seg ved å få mange poeng og flere forskere i 50%, mister nesten alt handlingsrom for rimelig forskningstid for de andre. De som ikke kvalifisrer seg, har i utgangspunktet ikke noe forskningstid til fordeling for dem som har gode prosjekter eller for dem som har disputert.
Siste spørsmål:
Mener virkelig ledelsen at det nye systemet vil generere mer forskning, gjøre undervisningen bedre og trivselen høyere på vårt universistet?
Vennlig hilsen
Signe Mari Wiland
Representant i fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora og pedagogikk
|
|
Toril Borch Terkelsen, fakultet for helse-og idrettsfag
|
13. november 2009 12:13:02
Dette bør ledelsen svare på omgående
Dette er helt betimelige spørsmål som jeg forventer at ledelsen svarer på omgående.
|
|
Per Kristian Egeberg
|
16. november 2009 17:27:40
Svar til Wiland fra viserektor for forskning
Det er mange spørsmål man kan stille vedrørende tildeling av forskningsressurser.
Et slikt spørsmål kan være: bør en ansatt som oppfyller det definerte kravet til forskningsvirksomhet ha rett på lik tid til forskning og undervisning? Vi er helt sikre på at det store flertall av ansatte ved UiA vil svare et ubetinget ja på dette spørsmålet. Det er dette Styret har vedtatt: at ansatte i denne kategorien skal ha en individuell rett til lik tid til forskning og undervisning. Et annet spørsmål man kan stille er: bør ansatte som ønsker å øke sin forskningsvirksomhet få tildelt forskningsressurser for å nå dette målet? Dette vil nok også alle svare ja til, og være enige i at det bør skje i samråd med faglig leder, i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsplaner og medarbeidersamtale. Disse kan i følge Styrets vedtak tildeles like mye tid til forskning som de som allerede fyller kravet, men det er ingen automatikk.
Gjennomføring av et doktorgradsløp er anstrengende og krever en personlig innsats som det står respekt av. Arbeidet med doktorgraden gir forskningsresultater som kan publiseres på ulike måter. Verdien av forskningsresultater øker med størrelsen på leserkretsen. Det bør derfor være et mål å benytte publiseringskanaler som når så store deler av forskerkollegiet som mulig.
I mange fagområder er det tradisjon å utarbeide doktorgradsavhandlingen i form av en monografi. Det er riktig som du skriver at dersom denne ikke blir publisert gjennom et ”vitenskapelig forlag”, så gir den ikke DBH-poeng. Derfor arbeides det nå med et system for publisering av doktoravhandlinger på monografiform. En mulighet er at universitetet inngår en avtale med et allerede godkjent forlag. Da vil en doktorgradsavhandling gi 5 publiseringspoeng.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette ikke er en betingelse for at din faglige leder kan tildele deg mer tid til forskning, men du har ikke en automatisk rett til dette. Det må skje i samråd med faglig leder. De fleste som avlegger en doktorgrad vil være i begynnelsen av sin forskerkarriere. En fase der man er svært idérik og forskningsaktiv, og kan bygge videre på det materialet man har fremforsket under arbeidet med doktorgraden. Derfor vil nok de fleste i denne kategorien få tildelt mer tid til forskning en det som er minimum.
|
