Tid til forskning: Hva har styret vedtatt?

Forfatter	Melding
Torunn Lauvdal	17. november 2009 13:44:34 Tid til forskning: Hva har styret vedtatt? Bakgrunn I fjor vår fikk jeg overrakt et skriv som var undertegnet av 55 førsteamanuenser og 44 professorer ved UiA. Skrivet omhandlet likestilling mellom forskning og undervisning. Der het det bl.a: "En forutsetning for å bygge et sterkt og attraktivt Universitetet i Agder er økt forskningsproduksjon og rekruttering av nye forskere. Prinsippet om lik fordeling av forsknings- og undervisningstiden er det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. I kampen om fremtidens forskere må Universitetet i Agder gi konkurransedyktige forskningsvilkår." Jeg var fullstendig enig. Jeg mente (og mener) de hadde helt rett. Utfordringen hadde to dimensjoner: • Alle våre ivrigste forskere burde få mulighet til å forske mer • Vi skal i de neste årene rekruttere mange nye, rekruttere de som skal bidra til å løfte forskningsvirksomheten til vi når internasjonalt nivå. Da trenger vi de gode forskerne. Skal vi konkurrere må vi kunne gi samme muligheter til forskning som andre universiteter. Problemet er bare at vi ikke har finansiering til å gi alle bortimot 50 % forskningstid. Vi kan ikke ta midler fra undervisningen. Vi driver allerede svært effektivt på undervisningssida, å ta ressurser derfra ville redusere undervisningskvaliteten. Det ville være å skyte oss sjøl i foten. Noen mener imidlertid at vi fortsatt har et effektiviserings-potensiale. De skal vi lytte til. Etter mye grubling, endte jeg opp med å foreslå at vi gir de mest aktive forskerne 50-50 og tilbyr dyktige nyansatte det samme. Dette som en midlertidig ordning fram til den dagen vi får like god finansiering av forskning som de gamle universitetene. Vi satte i gang et grundig utredningsarbeid for å snu hver stein og se hvordan vi kunne utnytte de begrensa ressursene vi har. Et utvalg så på organiseringen av studieåret for å se på mulighet for å få mer konsentrert tid til forskning. En arbeidsgruppe så på resultatkrav for å få forskningstid, en annen på prinsipper for arbeidsplanlegging, og en tredje så på forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid. Saken ble diskutert grundig i dekanråd, og kom så endelig til behandling i styret i mai-møtet. Det har tatt lang tid, men det har vært viktig for å få best mulig grunnlag og forankring. Hva vedtok styret? Styret har behandlet denne saken i to møter, første gang i desembermøtet 2008, S-sak 158/08 Styrevedtak og saksframlegg i pdf format finner du her: http://www.uia.no/no/portaler/om_...isasjonen/styret_og_utvalgene/st0808 Styret hadde hovedbehandlingen av saken i maimøtet 2009, S-sak 27/09. Styrevedtak og saksframlegg finner du her: http://www.uia.no/no/portaler/om_...isasjonen/styret_og_utvalgene/st0209 Saksframlegg og Rektors oppfølgingsvedtak knyttet til publiseringsgrense for å oppnå 50/50 fordelingen finner du under samme linken. Det som er nytt Det nye som ligger i styrevedtaket er kun fire beslektede forhold: • Aktive forskere får en rett til 50/50 fordeling av tid til forskning og undervisning, når administrative oppgaver er trukket fra. • Forskningstermin, som tidligere ble tildelt separat, skal ligge inne i forskningsandelen. Det betyr at du sammen med instituttleder kan planlegge perioder med sammenhengende tid til forskning som alternativ til en løpende fordeling mellom forskning og undervisning. • Nyansatte førsteamanuenser med dr.grad og en realistisk ambisjon om å oppnå professorkompetanse, får som hovedregel 50-50 fordeling av tid til forskning og undervisning i de tre første årene. • De som har påtatt seg institusjonsbyggende oppgaver, kompenseres for dette både i forhold til at det kan gå ut over egen forskningspublisering og det merarbeid det gir. Styret sa at der skulle stilles individuelle resultatkrav til tildeling av forskningstid, målt i publiseringspoeng, for å oppnå 50/50 fordelingen, og delegerte til meg som rektor å fatte beslutning om hvor høyt resultatkravet skulle være. Det som videreføres Styret understreket videre følgende som også har vært praksis ved institusjonen: • Alle har en rett til minimum 10% til FoU og faglig fornying • Tid til forskning avtales på fakultetene som del av den årlige arbeidsplanleggingen, i en medarbeidersamtale med nærmeste leder. For de forskere som ikke oppnår retten til 50-50 fordelingen, har ikke styret vedtatt noen faste prosentfordelinger mellom forskning og undervisning. Her vil altså situasjonen være den samme som tidligere at dette avklares på fakultets- og instituttnivå Organisering på fakultetene I styrevedtaket heter det at Opplegg for arbeidsplanlegging, inkludert resultatkrav, drøftes årlig i fellesmøte mellom universitets- og fakultetsledelsen. På basis av dette og egne føringer/strategier, utarbeider hvert fakultet rammer for arbeidsplanleggingen. Disse vedtas i fakultetsstyret etter saksbehandling som inkluderer fagforeningenes medbestemmelse etter hovedavtalen/tilpasningsavtalen. Resultatkravet Det vanskelige spørsmålet har nå vært hvor man skulle legge lista, hvor mange publiseringspoeng man skulle forvente for at retten til 50-50 skulle utløses. Etter et grundig forarbeid av viserektor for forskning, og der vi nøye har studert resultatene på andre norske universiteter, landet vi på et krav på 2 poeng i snitt for de siste tre årene. Drøfting med arbeidstakerorganisasjonene Saken har på vanlig måte vært drøftet med arbeidstakerorganisasjonene. Organisasjonenes synspunkter knyttet til fastsettelse av resultatkrav er tatt inn i sakspapirene, som du finner under linken fra styrets maimøte, se ovenfor. Som resultat av denne drøftingen, har vi i budsjettforslaget for 2010 bl.a lagt inn 1.1 mill øremerket som forskningsressurs til hvert av de tre fakultetene som har forskere som får rett til 50-50. Dette for å lette overgangen. Dilemmaene Både styret og jeg har selvfølgelig hatt våre betenkeligheter forhold til disse spørsmålene, og det har ikke vært fattet noen lettvinte beslutninger, det skal jeg love! Mine betenkeligheter har bl.a vært knyttet til • At iverksetting av et slikt system skulle føre til at det blir lagt for mye vekt på forskning, og at undervisningsoppgavene kom i andre rekke. Vi må aldri glemme at utdanning er vår viktigste oppgave! • Bruk av publiseringspoeng, dvs tellekantsystem som mål på forskningsaktivitet. For ensidig vekt på indikatorene kan føre til ensidighet i publisering og formidling. Men de er samtidig tydelige og gjennomarbeidede indikatorer i et system som er vedtatt for hele den norske forskningssektoren, og for meg veide det tungt. • Om kravet på 2 poeng er for høyt. To poeng vil si at man i snitt må ha publisert eksempelvis to nivå 1 artikler pr år. Men når man har brukt nesten et halvt årsverk på forskning, bør vel to artikler være et rimelig resultatkrav? • At mulighetene for å få 50-50 fordeling virker demotiverende for de som ikke oppnår det, heller enn at det sporer til økt innsats og mer publisering. Til tross for disse og andre betenkeligheter, har vi valgt å gå inn for systemet. Ikke fordi vi mener det er en perfekt løsning, men fordi det er et nødvendig skritt for å få økt forskning ved UiA og for å kunne rekruttere gode forskere i årene som kommer. Styret har bedt om å bli holdt løpende orientert om iverksettingen. Vi skal være nøye med evalueringen! Et løfte I en situasjon med begrensede forskningsressurser, må vi gjøre harde prioriteringer. Men vi i ledelsen på UiA, sammen med ledelsen ved UiS, sammen med politiske organ i regionen, sammen med våre stortingspolitikere, med LO og NHO, med Universitetskomiteen, og med støtte fra vår nye fylkesmann Øystein Djupedal (som uttalte i Fævennen lørdag at han ville støtte) og mange andre, jobber det vi kan for at vi får like forskningsvilkår som de andre universitetene. Det skal vi klare! For meg vil det være en stor styrke i kampen for økt forskningsfinansiering å kunne si at ved UiA disponerer vi våre begrensede forskningsmidler på en bevisst og effektiv måte. I dagens situasjon hvor økte forskningsbevilgninger i hovedsak fordeles etter konkurranse, og ikke som økte grunnbevilgninger, blir det viktig å fremstå som nyskapende og med bedre ressursforvalting enn de etablerte universitetene. Argumentet om urettferdighet i ressursfordeling mellom universitetene synes ikke alene å være nok for gjennomslag for økte bevilgninger. Debatt Jeg har fått mange eposter med argumenter for og mot iverksetting av dette systemet. Jeg har oppfordret alle til å legge dem ut på debattsidene våre, så alle kan lese og delta. Til min glede ser jeg nå at debatten kommer. Vi vil sikkert være både enige og rykende uenige. Men vi trenger en meningsutveksling! Torunn Lauvdal
Ole Riis	19. november 2009 09:05:40 Et regnestykke Det lyder umiddelbart rimeligt at forvente to årtikler, når man har haft et halvt år til forskning. Men hvis man forsker indenfor et område, hvor tidsskrifterne kan være meget selektive, er der et problem: Hvis succesraten er 10%, hvor mange artikler om året en gennemsnitlig forsker producere for at få publiceret to? Og er det et rimeligt krav?
Barbro Grevholm	22. januar 2010 11:41:06 Kan UiA tilstrebe en annen profil for FoU-arbeid enn de gamle universitetene? Våren 2009 nedsatte rektor noen grupper som arbeidet med ulike spørsmål vedrørende FoU-tid. En av gruppene så på hva som er forskning og hva som er utviklingsarbeid, og hva som skiller disse? Her er noen av de konklusjonene som gruppen la fram: 1. Gruppen konkluderer at på grunnlag av sentrale føringer og rammevilkår gitt bl.a. i Ot.prpr. nr 9 (2003-2004) og Lov om universitetet og høyskoler (2005) bør F og U likestilles, hvilket i dag ikke er gjennomført ved UiA. Gruppen deler meningen at forskning og utvikling (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Resultat fra forskning og utviklingsarbeid skal publiseres etter kritisk granskning. 2. Gruppen har definert ulike typer av utviklingsarbeid som grunnlag for å presisere forholdet mellom forskning og utvikling, samt forholdet mellom utviklingsarbeid og undervisningsrelaterte oppgaver. 3. Gruppen anbefaler at F og U skal vurderes som likeverdige, både i forhold til meritterende poeng og i forhold til budsjett/regnskapsfaktorer. 4. Gruppen konstaterer at et mangfold av verdifulle utviklingsarbeider pågår ved UiA og at det er vesentlig å synliggjøre disse prosjektene og spre kunnskapen de bringer frem i videre grupper. I gruppens samtaler med rektor Torun Lauvdal kom det fram at hun gjerne ser att UiA går inn for en annen profil når det gjelder FoU enn de øvrige universitetene. Etter som UiA har mange profesjonsutdanninger hvor utviklingsarbeid spiller en stor rolle og er en viktig del av tradisjonen, bør dette forholdet synliggjøres i UiA sin måte å synliggjøre F og U på. Vi ser på forslaget til hvordan FoU-tid skal fordeles som et steg i riktig retning, der forskningsaktivitet ska belønnes. Men vi forventer att det kommer et steg to i denne prosessen som innebærer at U'en vurderes likeverdig med F'en. Den ensidige fikseringen på DBH- poeng i de forslagene som nå debatteres er etter vårt skjønn uheldig. UiA må gå videre i arbeidet med å finne veier til å vurdere utviklingsarbeid og andre viktige former for faglig arbeid som grunnlag for å tildele FoU-tid. Rektor og UiAs styre må derfor legge fram retningslinjer for en fordelning av FoU-tid der utviklingsarbeid kan veie like tungt som forskning. Dette arbeid må skje lokalt på UiA, men universitetsledelsen må også arbeide for å påvirke situasjonen på landsbasis her. Barbro Grevholm og Jon Grythe

Forfatter

Melding

Torunn Lauvdal

17. november 2009 13:44:34

Tid til forskning: Hva har styret vedtatt?

Bakgrunn
I fjor vår fikk jeg overrakt et skriv som var undertegnet av 55 førsteamanuenser og 44 professorer ved UiA. Skrivet omhandlet likestilling mellom forskning og undervisning. Der het det bl.a:
"En forutsetning for å bygge et sterkt og attraktivt Universitetet i Agder er økt forskningsproduksjon og rekruttering av nye forskere. Prinsippet om lik fordeling av forsknings- og undervisningstiden er det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. I kampen om fremtidens forskere må Universitetet i Agder gi konkurransedyktige forskningsvilkår."
Jeg var fullstendig enig. Jeg mente (og mener) de hadde helt rett. Utfordringen hadde to dimensjoner:
• Alle våre ivrigste forskere burde få mulighet til å forske mer
• Vi skal i de neste årene rekruttere mange nye, rekruttere de som skal bidra til å løfte forskningsvirksomheten til vi når internasjonalt nivå. Da trenger vi de gode forskerne. Skal vi konkurrere må vi kunne gi samme muligheter til forskning som andre universiteter.

Problemet er bare at vi ikke har finansiering til å gi alle bortimot 50 % forskningstid. Vi kan ikke ta midler fra undervisningen. Vi driver allerede svært effektivt på undervisningssida, å ta ressurser derfra ville redusere undervisningskvaliteten. Det ville være å skyte oss sjøl i foten. Noen mener imidlertid at vi fortsatt har et effektiviserings-potensiale. De skal vi lytte til.
Etter mye grubling, endte jeg opp med å foreslå at vi gir de mest aktive forskerne 50-50 og tilbyr dyktige nyansatte det samme. Dette som en midlertidig ordning fram til den dagen vi får like god finansiering av forskning som de gamle universitetene. Vi satte i gang et grundig utredningsarbeid for å snu hver stein og se hvordan vi kunne utnytte de begrensa ressursene vi har. Et utvalg så på organiseringen av studieåret for å se på mulighet for å få mer konsentrert tid til forskning. En arbeidsgruppe så på resultatkrav for å få forskningstid, en annen på prinsipper for arbeidsplanlegging, og en tredje så på forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid. Saken ble diskutert grundig i dekanråd, og kom så endelig til behandling i styret i mai-møtet. Det har tatt lang tid, men det har vært viktig for å få best mulig grunnlag og forankring.

Hva vedtok styret?
Styret har behandlet denne saken i to møter, første gang i desembermøtet 2008, S-sak 158/08
Styrevedtak og saksframlegg i pdf format finner du her:
http://www.uia.no/no/portaler/om_...isasjonen/styret_og_utvalgene/st0808

Styret hadde hovedbehandlingen av saken i maimøtet 2009, S-sak 27/09.
Styrevedtak og saksframlegg finner du her:
http://www.uia.no/no/portaler/om_...isasjonen/styret_og_utvalgene/st0209

Saksframlegg og Rektors oppfølgingsvedtak knyttet til publiseringsgrense for å oppnå 50/50 fordelingen finner du under samme linken.
Det som er nytt
Det nye som ligger i styrevedtaket er kun fire beslektede forhold:
• Aktive forskere får en rett til 50/50 fordeling av tid til forskning og undervisning, når administrative oppgaver er trukket fra.
• Forskningstermin, som tidligere ble tildelt separat, skal ligge inne i forskningsandelen. Det betyr at du sammen med instituttleder kan planlegge perioder med sammenhengende tid til forskning som alternativ til en løpende fordeling mellom forskning og undervisning.

• Nyansatte førsteamanuenser med dr.grad og en realistisk ambisjon om å oppnå professorkompetanse, får som hovedregel 50-50 fordeling av tid til forskning og undervisning i de tre første årene.
• De som har påtatt seg institusjonsbyggende oppgaver, kompenseres for dette både i forhold til at det kan gå ut over egen forskningspublisering og det merarbeid det gir.

Styret sa at der skulle stilles individuelle resultatkrav til tildeling av forskningstid, målt i publiseringspoeng, for å oppnå 50/50 fordelingen, og delegerte til meg som rektor å fatte beslutning om hvor høyt resultatkravet skulle være.
Det som videreføres
Styret understreket videre følgende som også har vært praksis ved institusjonen:
• Alle har en rett til minimum 10% til FoU og faglig fornying
• Tid til forskning avtales på fakultetene som del av den årlige arbeidsplanleggingen, i en medarbeidersamtale med nærmeste leder. For de forskere som ikke oppnår retten til 50-50 fordelingen, har ikke styret vedtatt noen faste prosentfordelinger mellom forskning og undervisning. Her vil altså situasjonen være den samme som tidligere at dette avklares på fakultets- og instituttnivå

Organisering på fakultetene
I styrevedtaket heter det at
Opplegg for arbeidsplanlegging, inkludert resultatkrav, drøftes årlig i fellesmøte mellom universitets- og fakultetsledelsen. På basis av dette og egne føringer/strategier, utarbeider hvert fakultet rammer for arbeidsplanleggingen. Disse vedtas i fakultetsstyret etter saksbehandling som inkluderer fagforeningenes medbestemmelse etter hovedavtalen/tilpasningsavtalen.

Resultatkravet
Det vanskelige spørsmålet har nå vært hvor man skulle legge lista, hvor mange publiseringspoeng man skulle forvente for at retten til 50-50 skulle utløses.
Etter et grundig forarbeid av viserektor for forskning, og der vi nøye har studert resultatene på andre norske universiteter, landet vi på et krav på 2 poeng i snitt for de siste tre årene.
Drøfting med arbeidstakerorganisasjonene
Saken har på vanlig måte vært drøftet med arbeidstakerorganisasjonene. Organisasjonenes synspunkter knyttet til fastsettelse av resultatkrav er tatt inn i sakspapirene, som du finner under linken fra styrets maimøte, se ovenfor. Som resultat av denne drøftingen, har vi i budsjettforslaget for 2010 bl.a lagt inn 1.1 mill øremerket som forskningsressurs til hvert av de tre fakultetene som har forskere som får rett til 50-50. Dette for å lette overgangen.

Dilemmaene
Både styret og jeg har selvfølgelig hatt våre betenkeligheter forhold til disse spørsmålene, og det har ikke vært fattet noen lettvinte beslutninger, det skal jeg love!
Mine betenkeligheter har bl.a vært knyttet til
• At iverksetting av et slikt system skulle føre til at det blir lagt for mye vekt på forskning, og at undervisningsoppgavene kom i andre rekke. Vi må aldri glemme at utdanning er vår viktigste oppgave!
• Bruk av publiseringspoeng, dvs tellekantsystem som mål på forskningsaktivitet.
For ensidig vekt på indikatorene kan føre til ensidighet i publisering og formidling.
Men de er samtidig tydelige og gjennomarbeidede indikatorer i et system som er vedtatt for hele den norske forskningssektoren, og for meg veide det tungt.
• Om kravet på 2 poeng er for høyt. To poeng vil si at man i snitt må ha publisert eksempelvis to nivå 1 artikler pr år. Men når man har brukt nesten et halvt årsverk på forskning, bør vel to artikler være et rimelig resultatkrav?
• At mulighetene for å få 50-50 fordeling virker demotiverende for de som ikke oppnår det, heller enn at det sporer til økt innsats og mer publisering.

Til tross for disse og andre betenkeligheter, har vi valgt å gå inn for systemet. Ikke fordi vi mener det er en perfekt løsning, men fordi det er et nødvendig skritt for å få økt forskning ved UiA og for å kunne rekruttere gode forskere i årene som kommer.

Styret har bedt om å bli holdt løpende orientert om iverksettingen. Vi skal være nøye med evalueringen!

Et løfte
I en situasjon med begrensede forskningsressurser, må vi gjøre harde prioriteringer. Men vi i ledelsen på UiA, sammen med ledelsen ved UiS, sammen med politiske organ i regionen, sammen med våre stortingspolitikere, med LO og NHO, med Universitetskomiteen, og med støtte fra vår nye fylkesmann Øystein Djupedal (som uttalte i Fævennen lørdag at han ville støtte) og mange andre, jobber det vi kan for at vi får like forskningsvilkår som de andre universitetene. Det skal vi klare!

For meg vil det være en stor styrke i kampen for økt forskningsfinansiering å kunne si at ved UiA disponerer vi våre begrensede forskningsmidler på en bevisst og effektiv måte. I dagens situasjon hvor økte forskningsbevilgninger i hovedsak fordeles etter konkurranse, og ikke som økte grunnbevilgninger, blir det viktig å fremstå som nyskapende og med bedre ressursforvalting enn de etablerte universitetene. Argumentet om urettferdighet i ressursfordeling mellom universitetene synes ikke alene å være nok for gjennomslag for økte bevilgninger.

Debatt
Jeg har fått mange eposter med argumenter for og mot iverksetting av dette systemet. Jeg har oppfordret alle til å legge dem ut på debattsidene våre, så alle kan lese og delta. Til min glede ser jeg nå at debatten kommer. Vi vil sikkert være både enige og rykende uenige. Men vi trenger en meningsutveksling!

Torunn Lauvdal

Ole Riis

19. november 2009 09:05:40

Et regnestykke

Det lyder umiddelbart rimeligt at forvente to årtikler, når man har haft et halvt år til forskning. Men hvis man forsker indenfor et område, hvor tidsskrifterne kan være meget selektive, er der et problem: Hvis succesraten er 10%, hvor mange artikler om året en gennemsnitlig forsker producere for at få publiceret to? Og er det et rimeligt krav?

Barbro Grevholm

22. januar 2010 11:41:06

Kan UiA tilstrebe en annen profil for FoU-arbeid enn de gamle universitetene?

Våren 2009 nedsatte rektor noen grupper som arbeidet med ulike spørsmål vedrørende FoU-tid. En av gruppene så på hva som er forskning og hva som er utviklingsarbeid, og hva som skiller disse?

Her er noen av de konklusjonene som gruppen la fram:

1. Gruppen konkluderer at på grunnlag av sentrale føringer og rammevilkår gitt bl.a. i Ot.prpr. nr 9 (2003-2004) og Lov om universitetet og høyskoler (2005) bør F og U likestilles, hvilket i dag ikke er gjennomført ved UiA. Gruppen deler meningen at forskning og utvikling (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Resultat fra forskning og utviklingsarbeid skal publiseres etter kritisk granskning.
2. Gruppen har definert ulike typer av utviklingsarbeid som grunnlag for å presisere forholdet mellom forskning og utvikling, samt forholdet mellom utviklingsarbeid og undervisningsrelaterte oppgaver.
3. Gruppen anbefaler at F og U skal vurderes som likeverdige, både i forhold til meritterende poeng og i forhold til budsjett/regnskapsfaktorer.
4. Gruppen konstaterer at et mangfold av verdifulle utviklingsarbeider pågår ved UiA og at det er vesentlig å synliggjøre disse prosjektene og spre kunnskapen de bringer frem i videre grupper.

I gruppens samtaler med rektor Torun Lauvdal kom det fram at hun gjerne ser att UiA går inn for en annen profil når det gjelder FoU enn de øvrige universitetene. Etter som UiA har mange profesjonsutdanninger hvor utviklingsarbeid spiller en stor rolle og er en viktig del av tradisjonen, bør dette forholdet synliggjøres i UiA sin måte å synliggjøre F og U på.

Vi ser på forslaget til hvordan FoU-tid skal fordeles som et steg i riktig retning, der forskningsaktivitet ska belønnes. Men vi forventer att det kommer et steg to i denne prosessen som innebærer at U'en vurderes likeverdig med F'en. Den ensidige fikseringen på DBH- poeng i de forslagene som nå debatteres er etter vårt skjønn uheldig.

UiA må gå videre i arbeidet med å finne veier til å vurdere utviklingsarbeid og andre viktige former for faglig arbeid som grunnlag for å tildele FoU-tid. Rektor og UiAs styre må derfor legge fram retningslinjer for en fordelning av FoU-tid der utviklingsarbeid kan veie like tungt som forskning. Dette arbeid må skje lokalt på UiA, men universitetsledelsen må også arbeide for å påvirke situasjonen på landsbasis her.

Barbro Grevholm og Jon Grythe