Tid til forskning - Brev til styret ved Universitetet i Agder

Forfatter	Melding
Einar Meier, Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet UiA	18. november 2009 14:34:49 Tid til forskning - Brev til styret ved Universitetet i Agder Tid til forskning Brev til styret ved Universitetet i Agder Saken «Tid til forskning» har mobilisert svært mange av de vitenskapelig ansatte ved UiA. Mange ansatte føler at de over natten blir påtvunget et nytt og ukjent styringssystem med med som har stor innvirkning på deres arbeidssituasjon og straffer ansatte med tilbakevirkende kraft. Nyordningene synes å ha liten legitimitet blant de ansatte. Informasjon og medbestemmelse Utdanningsforbundet og Forskerforbundet ved UiA beklager sterkt at ikke ledelsen har tatt initiativ til å informere de ansatte før saken allerede har skapt stor uro på fakultetene. Rektors brev til de ansatte av 17.11.2009 kommer på et tidspunkt der saken har skapt stor frustrasjon og misnøye blant de ansatte. Hovedavtalen § 11.5 pålegger arbeidsgiver "et spesielt ansvar for at alle tilsatte blir særlig godt orientert" i saker av "stor betydning for de tilsatte". Vi kan ikke se at de ansatte har blitt holdt godt informert om utviklingen i denne saken. Dersom ledelsen ved UiA hadde informert de ansatte om sakens konsekvenser på et tidligere tidspunkt kunne saken blitt belyst bredere, og gitt større legitimitet til et endelig styrevedtak. Store deler av implementeringen av S-sak 27/09 har foregått på fullmakt fra styret til rektor. Etter styrevedtaket i mai 2009 skjedde det ingenting før ledelsen plutselig innkalte til drøftingsmøte med tre dagers frist 4. november. Fagforeningenes krav om å utsette saken ble da avvist av hensyn til arbeidsplanleggingen i fakultetene. På tidspunktet da drøftingsmøtet med de sentrale tillitsvalgte ble avholdt hadde minst ett fakultet (Humaniora og pedagogikk) allerede styrebehandlet saken med utgangspunkt i ledelsens forslag til implementering, uten at dette forslaget hadde vært drøftet med de hovedtillitsvalgte. Dette viser at deler av organisasjonen ikke tar de ansattes medbestemmelsesrett etter Hovedavtalen på alvor. Styrevedtaket i S-sak 27/09 underbygger etter vår mening dette. I punkt B sies det at: "Opplegg for arbeidsplanlegging, inkludert resultatkrav, drøftes årlig i fellesmøte mellom universitets- og fakultetsledelsen. På basis av dette og egne føringer/strategier utarbeider hvert enkelt fakultet rammer for arbeidsplanleggingen. Disse vedtas i fakultetsstyret etter saksbehandling som inkluderer fagforeningenes medbestemmelse etter hovedavtalen/tilpasningsavtalen." Styret vedtar her i realiteten at det skal innføres et tredje styringsnivå uten reell medbestemmelse. Det er svært vanskelig å tenke seg at fakultetstillitsvalgte skal kunne utøve faktisk medbestemmelse i en sak hvor det allerede er fastsatt sentrale retningslinjer i møte mellom universitetsledelsen og fakultetsledelsen på de fem fakultetene. Vi viser her til Hovedavtalens § 2. 5: "Medbestemmelse skal også utøves der hvor det etableres prosjekter, styringsgrupper, interrimsorganisasjoner e.l. i saker som kan få vesentlig betydning for de tilsattes arbeidssituasjon." Vi vil derfor oppfordre styret til å presisere sitt vedtak i S-sak 27/09 pkt B, og innskjerpe overfor Universitetets ledelse at de ansattes rett til utfyllende informasjon og reell medbestemmelse må tas på alvor, og at felles prinsipper for arbeidsplanlegging o.l. tas opp til sentral drøfting med de hovedtillitsvalgte i forkant av fellesmøtene mellom universitets- og fakultetsledelsen. Implementering av styrets vedtak Det er mange problematiske sider knyttet rektors vedtak om implementering av S-sak 27/09. Flere ansatte har i UiAs debattforum på nett påpekt at den saksutredningen som ble lagt til grunn for å definere en aktiv forsker har alvorlige mangler. Vi viser her til de aktuelle innleggene. Det må også understrekes at Kunnskapsdepartementet har poengtert at tellekantsystemet (måling av forskningsproduksjon i DBH-poeng) ikke ble utviklet for å drive individuell premiering av aktive forskere: "Departementet understrekar at den indikatoren som blir utvikla, skal nyttast som grunnlag for fordeling mellom institusjonane. Systemet vil derfor truleg måtte bli relativt grovmaska. Dette vil ikkje vere ein presis premiering av den enkelte forskaren og tilhøyrande forskingsresultat. " (St.prp.nr.1 (2004-2005) for budsjetterminen 2005, Utdannings- og forskningsdepartementet, s. 114) DBH-systemet er resultatbasert, og måler derfor ikke den forskningsaktiviteten som den enkelte ansatte har hatt. FoU-arbeid som av ulike årsaker ikke har resultert i tellende publikasjoner blir ikke godskrevet, dvs. at slike arbeider av universitetet i bunn og grunn ikke regnes som utført. Et absolutt krav til produksjon tar heller ikke hensyn til innsatsfaktoren, dvs. at ulike grupper ansatte i utgangspunktet har hatt varierende forskningstid til å drive poenggivende forskningsaktivitet. De er vanskelig å tenke seg at ansatte skal kunne produsere 2 DBH-poeng i året med 20-25 % forskningstid. Like alvorlig er det at systemet skal måle tidligere forskningsproduksjon uten at de ansatte i foregående år har vært klare over at dette vil få store innvirkning på deres fremtidige arbeidsforhold. Også her mener vi at arbeidsgiver har brutt informasjonsplikten etter Hovedavtalen overfor de ansatte. Trolig ville mange av de vitenskapelig ansatte ved UiA i større grad ha konsentrert seg om produksjon av poenggivende nivå-1 artikler i forskningstiden, fremfor å kaste vekk tid på forskningssamarbeid, prosjektsøknader til NFR og EU, eller utviklingsarbeid overfor bedrifter og offentlige myndigheter i regionen som gir liten uttelling i form av DBH-poeng. For dette tror vi blir resultatet av å innføre tellekantsystemet på individnivå, og vi kan ikke se at konsekvensene av å kun telle forskningsresultater er godt nok utredet i denne saken. Blant annet vil faglig utviklingsarbeid i universitetets region rammet dersom dette ikke fører fram til tellende publikasjon. Hvis styret ikke gir uttelling for profesjonsutvikling basert på utviklingsprosjekter som involverer studenter og ansatte på sykehus, NAV, skoler, tekniske bedrifter, m.m., vil store fagmiljøer innenfor profesjonsstudiene bli rammet og miste sin tilknytning til regionen på viktige samfunnsområder. En nedprioritering av utviklingsarbeid vil ha svært negative konsekvenser for UiAs evne til å nå sin målsetning om å virke som en positiv drivkraft i regionen. Og hva skjer med de vitenskapelig ansatte som avspises med 10 % FoU-tid? Vi tror svært mange ansatte vil miste motivasjonen til å drive forskning overhodet. Ved enkelte fakulteter vil dette gjelde svært mange av de ansatte. Systemet gir ingen insentiver for økt forskningsaktivitet for ansatte i den laveste kategorien – her må man i realiteten forske på fritiden. Vi vil derfor be styret om å: - Presisere de ansattes rett til medbestemmelse i sitt vedtak i S-sak 27/09 pkt B - Finne friske midler til forskningstid til aktive forskere, og ikke ta den fra andre ansatte ved samme fakultet. - Gjøre grundigere saksbehandling i forhold til begrepet aktiv forsker - Forkaste en ensidig bruk av DBH-poeng på individnivå - Måle reell FoU-aktivitet, ikke bare den del av produksjonen som antas i tidsskrifter - Ta hensyn til at utviklingsarbeidet som utfører ved UiA er blant våre viktigste bidrag til regionens utvikling, og sidestille dette arbeidet med forskning. Kristiansand 18/11 2009 For Utdanningsforbundet ved UiA For Forskerforbundet ved UiA Einar Meier (sign) Tom Eikebrokk (sign) Hovedtillitsvalgt

Forfatter

Melding

Einar Meier, Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet UiA

18. november 2009 14:34:49

Tid til forskning - Brev til styret ved Universitetet i Agder

Tid til forskning
Brev til styret ved Universitetet i Agder

Saken «Tid til forskning» har mobilisert svært mange av de vitenskapelig ansatte ved UiA. Mange ansatte føler at de over natten blir påtvunget et nytt og ukjent styringssystem med med som har stor innvirkning på deres arbeidssituasjon og straffer ansatte med tilbakevirkende kraft. Nyordningene synes å ha liten legitimitet blant de ansatte.

Informasjon og medbestemmelse

Utdanningsforbundet og Forskerforbundet ved UiA beklager sterkt at ikke ledelsen har tatt initiativ til å informere de ansatte før saken allerede har skapt stor uro på fakultetene. Rektors brev til de ansatte av 17.11.2009 kommer på et tidspunkt der saken har skapt stor frustrasjon og misnøye blant de ansatte.

Hovedavtalen § 11.5 pålegger arbeidsgiver "et spesielt ansvar for at alle tilsatte blir særlig godt orientert" i saker av "stor betydning for de tilsatte". Vi kan ikke se at de ansatte har blitt holdt godt informert om utviklingen i denne saken. Dersom ledelsen ved UiA hadde informert de ansatte om sakens konsekvenser på et tidligere tidspunkt kunne saken blitt belyst bredere, og gitt større legitimitet til et endelig styrevedtak.

Store deler av implementeringen av S-sak 27/09 har foregått på fullmakt fra styret til rektor. Etter styrevedtaket i mai 2009 skjedde det ingenting før ledelsen plutselig innkalte til drøftingsmøte med tre dagers frist 4. november. Fagforeningenes krav om å utsette saken ble da avvist av hensyn til arbeidsplanleggingen i fakultetene.

På tidspunktet da drøftingsmøtet med de sentrale tillitsvalgte ble avholdt hadde minst ett fakultet (Humaniora og pedagogikk) allerede styrebehandlet saken med utgangspunkt i ledelsens forslag til implementering, uten at dette forslaget hadde vært drøftet med de hovedtillitsvalgte.

Dette viser at deler av organisasjonen ikke tar de ansattes medbestemmelsesrett etter Hovedavtalen på alvor. Styrevedtaket i S-sak 27/09 underbygger etter vår mening dette. I punkt B sies det at:

"Opplegg for arbeidsplanlegging, inkludert resultatkrav, drøftes årlig i fellesmøte mellom universitets- og fakultetsledelsen. På basis av dette og egne føringer/strategier utarbeider hvert enkelt fakultet rammer for arbeidsplanleggingen. Disse vedtas i fakultetsstyret etter saksbehandling som inkluderer fagforeningenes medbestemmelse etter hovedavtalen/tilpasningsavtalen."

Styret vedtar her i realiteten at det skal innføres et tredje styringsnivå uten reell medbestemmelse. Det er svært vanskelig å tenke seg at fakultetstillitsvalgte skal kunne utøve faktisk medbestemmelse i en sak hvor det allerede er fastsatt sentrale retningslinjer i møte mellom universitetsledelsen og fakultetsledelsen på de fem fakultetene. Vi viser her til Hovedavtalens § 2. 5:

"Medbestemmelse skal også utøves der hvor det etableres prosjekter, styringsgrupper, interrimsorganisasjoner e.l. i saker som kan få vesentlig betydning for de tilsattes arbeidssituasjon."

Vi vil derfor oppfordre styret til å presisere sitt vedtak i S-sak 27/09 pkt B, og innskjerpe overfor Universitetets ledelse at de ansattes rett til utfyllende informasjon og reell medbestemmelse må tas på alvor, og at felles prinsipper for arbeidsplanlegging o.l. tas opp til sentral drøfting med de hovedtillitsvalgte i forkant av fellesmøtene mellom universitets- og fakultetsledelsen.

Implementering av styrets vedtak

Det er mange problematiske sider knyttet rektors vedtak om implementering av S-sak 27/09. Flere ansatte har i UiAs debattforum på nett påpekt at den saksutredningen som ble lagt til grunn for å definere en aktiv forsker har alvorlige mangler. Vi viser her til de aktuelle innleggene.

Det må også understrekes at Kunnskapsdepartementet har poengtert at tellekantsystemet (måling av forskningsproduksjon i DBH-poeng) ikke ble utviklet for å drive individuell premiering av aktive forskere:

"Departementet understrekar at den indikatoren som blir utvikla, skal nyttast som grunnlag for fordeling mellom institusjonane. Systemet vil derfor truleg måtte bli relativt grovmaska. Dette vil ikkje vere ein presis premiering av den enkelte forskaren og tilhøyrande forskingsresultat. "
(St.prp.nr.1 (2004-2005) for budsjetterminen 2005, Utdannings- og forskningsdepartementet, s. 114)

DBH-systemet er resultatbasert, og måler derfor ikke den forskningsaktiviteten som den enkelte ansatte har hatt. FoU-arbeid som av ulike årsaker ikke har resultert i tellende publikasjoner blir ikke godskrevet, dvs. at slike arbeider av universitetet i bunn og grunn ikke regnes som utført.

Et absolutt krav til produksjon tar heller ikke hensyn til innsatsfaktoren, dvs. at ulike grupper ansatte i utgangspunktet har hatt varierende forskningstid til å drive poenggivende forskningsaktivitet. De er vanskelig å tenke seg at ansatte skal kunne produsere 2 DBH-poeng i året med 20-25 % forskningstid.

Like alvorlig er det at systemet skal måle tidligere forskningsproduksjon uten at de ansatte i foregående år har vært klare over at dette vil få store innvirkning på deres fremtidige arbeidsforhold. Også her mener vi at arbeidsgiver har brutt informasjonsplikten etter Hovedavtalen overfor de ansatte. Trolig ville mange av de vitenskapelig ansatte ved UiA i større grad ha konsentrert seg om produksjon av poenggivende nivå-1 artikler i forskningstiden, fremfor å kaste vekk tid på forskningssamarbeid, prosjektsøknader til NFR og EU, eller utviklingsarbeid overfor bedrifter og offentlige myndigheter i regionen som gir liten uttelling i form av DBH-poeng.

For dette tror vi blir resultatet av å innføre tellekantsystemet på individnivå, og vi kan ikke se at konsekvensene av å kun telle forskningsresultater er godt nok utredet i denne saken. Blant annet vil faglig utviklingsarbeid i universitetets region rammet dersom dette ikke fører fram til tellende publikasjon.

Hvis styret ikke gir uttelling for profesjonsutvikling basert på utviklingsprosjekter som involverer studenter og ansatte på sykehus, NAV, skoler, tekniske bedrifter, m.m., vil store fagmiljøer innenfor profesjonsstudiene bli rammet og miste sin tilknytning til regionen på viktige samfunnsområder. En nedprioritering av utviklingsarbeid vil ha svært negative konsekvenser for UiAs evne til å nå sin målsetning om å virke som en positiv drivkraft i regionen.

Og hva skjer med de vitenskapelig ansatte som avspises med 10 % FoU-tid? Vi tror svært mange ansatte vil miste motivasjonen til å drive forskning overhodet. Ved enkelte fakulteter vil dette gjelde svært mange av de ansatte. Systemet gir ingen insentiver for økt forskningsaktivitet for ansatte i den laveste kategorien – her må man i realiteten forske på fritiden.

Vi vil derfor be styret om å:
- Presisere de ansattes rett til medbestemmelse i sitt vedtak i S-sak 27/09 pkt B
- Finne friske midler til forskningstid til aktive forskere, og ikke ta den fra andre ansatte ved samme fakultet.
- Gjøre grundigere saksbehandling i forhold til begrepet aktiv forsker
- Forkaste en ensidig bruk av DBH-poeng på individnivå
- Måle reell FoU-aktivitet, ikke bare den del av produksjonen som antas i tidsskrifter
- Ta hensyn til at utviklingsarbeidet som utfører ved UiA er blant våre viktigste bidrag til regionens utvikling, og sidestille dette arbeidet med forskning.

Kristiansand 18/11 2009

For Utdanningsforbundet ved UiA For Forskerforbundet ved UiA

Einar Meier (sign) Tom Eikebrokk (sign)
Hovedtillitsvalgt