|
Jarle Trondal
|
17. november 2009 16:24:08
Tid til forskning
Korte synspunkter til forslaget om forskningstid.
- Det er prisverdig at universitetets ledelse har fremmet forslag som gir rett til forskningstid, og således skjermer denne virksomheten. Det er også forståelig at budsjettsituasjonen begrenser mulighetene til å gi 50-50 til alle. Derfor må det prioriteres. Uenigheten mellom ledelsen og de ansatte omfatter, slik jeg ser det, i hovedsak hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for denne prioriteringen: produksjon alene, stillingsnivå (1. stillinger med dr.grad), eller en kombinasjon. Ledelsen ved UiA har valgt produksjon alene. Slagsidene ved denne modellen er potensielt mange, og ikke alle er heldige.
- Forslaget til forskningstid avviker både fra "normen" ved de gamle universitetene i Norge, og også fra "oppropet" om forskningstid fra UiAs professorer og førsteamanuenser.
- I hovedsak består forskjellen i at oppropet ønsket en ordning basert på stillingsnivå og meritering, mens løsningsforslaget baseres alene på produksjon. Det nye systemet vil nok sikkert virke rent administrativt sett, men de faglige virkningene er meget usikre. Forslaget vil blant annet gi ytterligere utfordringer for UiA i rekrutteringen av fremtidens dyktige UiA-forskere. En overgangsordning på tre år for nyansatte er neppe tilstrekkelig for søkere med lengre tidshorisont.
- Ordningen avviker som nevnt fra hva de gamle universitetene kan tilby (som i hovedsak er basert på stillingsnivåmodellen), og ordningen er inkonsistent for nyrekrutter ved UiA: Som nytilsatt er du sikret 50-50 i tre år på bakgrunn av stillingsnivå. Etter 3 år opphører dette kriteriet, uvisst hvorfor, mens produksjonslinjen slår inn. Denne inkonsekvensen er hverken begrunnet fra universitetets side, eller særlig overbevisende.
- Jeg tror det er uheldig å la debatten om forslaget få dreie seg om innslagspunktet for forskningstid. Vi må diskutere de prinsipielle sidene ved forslaget, og særlig hvilke effekter et slikt system kan tenkes å ha (dersom det tas alvorlig av forskerne). Produksjonsmodellen som forslaget legger til grunn har noen klart uheldige slagsider:
- kort tidshorisont (3 år)
- avvikler doktorgrad som grunnlag for forskningstid. Mens UiAs bachelor og masterutdanninger gir kandidater rettigheter og plikter i samfunnet, vil doktorgrad ikke gi tilsvarende virkning internt ved universitetet. Dette kan vanskelig forstås eller prinsipielt forsvares (annet enn ved å vise til publikasjonsstatistikk).
- straffer forskningssamarbeid (som i sin ytterste konsekvens omfatter sampublisering)
- svekker mulighetene for fremtidig rekruttering grunnet avvikende system og svakere forankret rettigheter
Ordninger som var tenkt å være midlertidige, viser seg ofte å overleve i praksis. Rektors forsøk på beroligelese om ordningens midlertidighet virker derfor ikke etter hensikten. Mitt forslag vil være: Alle fast ansatte i førstestillinger med doktorgrad sikres en forskningstid over et minimum. I tillegg - og på toppen av dette - kan denne ordningen suppleres med en produksjonskomponent. Faglig ansatte uten doktorgrad sikres i utganspunktet da ikke en forskningstid over minimum (10%). Ordningen vil være langt mer robust og også legitim på lang sikt.
mvh, Jarle Trondal
|
