|
Roy Eriksen
|
14. mars 2011 13:11:07
Samarbeid, ikke sammenslåing
Samarbeid, ikke sammenslåing
Mens et travelt semester skrider frem med undervisning og forskning har ulike komitéer sittet sammen og arbeidet med å utrede spørsmålet om en sammenslåing av Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. En slik idé har rimeligvis ikke kommet fra UiA eller universitetets ansatte og studenter, der skepsisen er stor mot både utredningen og tempoet den gjennomføres med. Forslaget er da også klekket ut i Departementet i Oslo, som ønsker å rasjonalisere i UH-sektoren. En gavesjekk på 1 million kroner til å utrede saken fulgte med for å få prossessen i gang.
For et nytt universitet som UiA er dette et dårlig forslag; ikke minst i en situsjon der institusjonens forskningseffektivitet har sunket alarmerende. På én rankingliste har vi dumpet fra 5te til 18de plass.
Jeg vil derfor på det sterkeste advare mot og arbeide mot en slik sammenslåing. Etter min mening skal vi si ja til å samarbeide med Telemark der dette er naturlig og der begge parter har en åpenbar nytte av samvirke, men si nei til å skape et "institusjonstroll" med 8 hoder. I stedet bør UiA konsolidere sin virksomhet og ikke ødsle tid og ressurser på et institusjonsnettverk med så mange campus; slikt genererer bare flere administratorer og behov for mer tid til samordning – med åpenbar fare for ytterligere intern strid og kiving. La Telemark finne sin egen modell uten at UiA skal bringes inn som oppmann eller rammeverk. Der vi har og forsatt kan ha et fruktbart samarbeid, skal vi selvsagt arbeide mot felles mål, forøvrig har vi tilstrekkelig mange utfordringer på Agder å konsentrere oss om.
UiA har nå behov for en fornuftig politikk der konsolidering og spissing virker sammen, slik at institusjonen igjen kan fremvise resultater som bringer oss oppover listen for effektiv ressursbruk.
Like lite som Body Mass Index er en hensiktsmessig målestokk for faglig tyngde, er et økt antall hoder i en student- og forskerpopulasjon noen egnet målestokk for institusjonens kvalitet.
Roy Eriksen, professor, Hum–ped
|