Publiseringspoeng og aktive forskere

Forfatter	Melding
Dag H. Olsen	17. november 2009 12:48:00 Publiseringspoeng og aktive forskere Jeg har sett på dokumentet "Oppfølging av s-sak 27/09..." som vår dekanus har distribuert videre til de ansatte ved fakultetet. Dette dokumentet viser at styret ved UiA har basert sitt vedtak på to antagelser. Disse antagelsene er ikke underbygget. Antagelse 1: DBH-poeng er en nogenlunde presis skala for å måle kvalitet og kvantitet på forskningsproduksjonen til enkeltindivider. Dette bør underbygges med data fra mange fakulteter og fagområder. Hvis antagelsen ikke holder, risikerer vi å få et instrument som gir feil insentiver og potensiellt ødelegger forskerkarrierer. Min erfaring er at DBH-poengene gir veldig forskjellig belønning av forskning mellom forskjellige fagområder. I de fag jeg kjenner til ligger det flere års arbeid bak en artikkel i et nivå-2 tidsskrift. DBH-poeng kan fungere nogenlunde greit på institusjonsnivå, men vi har ikke noen forsikring om at de gir en rettferdig belønning når de tas ned på fakultets-, institutt- og individnivå. Antagelse 2: Definisjonen av "aktive forskere" kan settes til medianen av produksjonen fra de 16 mest forskningstunge fakulteter. I det ovennevnte dokumentet viser det til "særutskrifens punkt C" hvor det slås fast at "aktive forskere" har en individuell rett til 50/50 fordeling. Merk at her snakkes det om "aktive forskere", altså ikke "særlig aktive forskere". Dokumentet går så videre til å utlede hva en "aktiv forsker" er: Medianen av DBH-poengene produsert fra de 16 mest forskningstunge fakultetene. Det vil si at man definerer 50% av forskerne på disse fakultetene som "ikke aktive forskere". Jeg tror nok at de gjerne vil ha seg frabedt en slik klassifisering. Sannsynligvis har vi mange av våre beste forskere i denne gruppen. Hvis man skal bruke statistikk for å definere hva en "aktiv forsker" er må man ta en representativt utvalg, som f.eks dekker 90% av landets forskere. Hvis styret ved UiA har forholdt seg til et mål for hva en "aktiv forsker" er, som utelater 50% av norges aktive forskere, så har styret blitt manipulert. Hvis det er "særlige aktive" forskere det er snakk om, bør det også gå klart frem av sakspapirene. Da handler saken om å lage et A, B og C- lag av de aktive forskerne.

Forfatter

Melding

Dag H. Olsen

17. november 2009 12:48:00

Publiseringspoeng og aktive forskere

Jeg har sett på dokumentet "Oppfølging av s-sak 27/09..." som vår dekanus har distribuert videre til de ansatte ved fakultetet. Dette dokumentet viser at styret ved UiA har basert sitt vedtak på to antagelser. Disse antagelsene er ikke underbygget.

Antagelse 1: DBH-poeng er en nogenlunde presis skala for å måle kvalitet og kvantitet på forskningsproduksjonen til enkeltindivider.

Dette bør underbygges med data fra mange fakulteter og fagområder. Hvis antagelsen ikke holder, risikerer vi å få et instrument som gir feil insentiver og potensiellt ødelegger forskerkarrierer. Min erfaring er at DBH-poengene gir veldig forskjellig belønning av forskning mellom forskjellige fagområder. I de fag jeg kjenner til ligger det flere års arbeid bak en artikkel i et nivå-2 tidsskrift. DBH-poeng kan fungere nogenlunde greit på institusjonsnivå, men vi har ikke noen forsikring om at de gir en rettferdig belønning når de tas ned på fakultets-, institutt- og individnivå.

Antagelse 2: Definisjonen av "aktive forskere" kan settes til medianen av produksjonen fra de 16 mest forskningstunge fakulteter.

I det ovennevnte dokumentet viser det til "særutskrifens punkt C" hvor det slås fast at "aktive forskere" har en individuell rett til 50/50 fordeling. Merk at her snakkes det om "aktive forskere", altså ikke "særlig aktive forskere". Dokumentet går så videre til å utlede hva en "aktiv forsker" er: Medianen av DBH-poengene produsert fra de 16 mest forskningstunge fakultetene. Det vil si at man definerer 50% av forskerne på disse fakultetene som "ikke aktive forskere". Jeg tror nok at de gjerne vil ha seg frabedt en slik klassifisering. Sannsynligvis har vi mange av våre beste forskere i denne gruppen. Hvis man skal bruke statistikk for å definere hva en "aktiv forsker" er må man ta en representativt utvalg, som f.eks dekker 90% av landets forskere. Hvis styret ved UiA har forholdt seg til et mål for hva en "aktiv forsker" er, som utelater 50% av norges aktive forskere, så har styret blitt manipulert. Hvis det er "særlige aktive" forskere det er snakk om, bør det også gå klart frem av sakspapirene. Da handler saken om å lage et A, B og C- lag av de aktive forskerne.