|
Ole B. Stabell
|
27. november 2009 13:30:40
Ole Brum - reportasje i Aktuelt
Den tidligere selvoppnevnte ”journalistproletar” Tor Martin Lien har skrevet en skuffet reportasje fra UiA’s styremøte. Han hadde øyensynlig sett for seg en revolt i styrerommet med blodtørstige akademikere som stormet inn med ønske å lynsje en lokal ”firerbande”. Han skal nok bare være glad for at dette ikke skjedde, for blodige revolter har tidligere gjerne også feid over overløperne. Maken til tendensiøst partsinnlegg for ett syn skal man vel lete lenge etter. Men man tuter øyensynlig med de ulver man omgås, og det vel også slik man må oppføre seg om man vil være med som ”hoffreporter” når universitetsstyret neste gang drar på sydentur for å avholde et møte.
Til opplysning for Lien: De virkelige proletarer i dette systemet var nok fullt opptatt med undervisning og administrasjon, som er det gjengse gjøremål for de fleste av oss. Forskning har det vært svært lite tid til i dette systemet, som jeg har påpekt i et tidligere innlegg på denne side. Årsaken ligger i byråkratiske forordninger, med arbeidsplaner grunnlagt på fiktive tall for undervisningsbelastning, og såkalte kvalitetssikrings- (les kontroll-) systemer som ingen seriøse universiteter ville være bekjent av. Fraværet av tilsatte under styremøtet kan muligens også skyldes at de fleste av oss for lengst har brukt opp de (latterlige) 70 timer som er avsatt til administrasjon i arbeidsplanene.
Kun én tilhører var til stede under styremøtet – vår lokale representant i Forskerforbundet. Han kunne rapportere at forslaget fra de tilsattes representanter om flere tekniske stillinger ble nedstemt – dette til tross for at slike stillinger er mangelvare ved institusjonen. Jeg har tidligere påpekt at andelen av administrative tilsatte er for høy ved UiA. Ved slike anledninger har Universitetsdirektøren ikke vært sen om å ta ordet for å påpeke at vi ikke har flere personer i administrative stillinger enn UiO. Men dette er egentlig ikke riktig, for det er hele tiden snakk om teknisk-administrativt personale. UiO har mange (rene) tekniske stillinger, dette har ikke vi, og vi er derfor – bokstavelig talt – overadministrert. Vår tilhører kunne videre også meddele at de eksterne representantene i styret ikke tok ordet i debatten, heller ikke i saken om forskningstid. Dette burde ikke gått en dyktig reporter hus forbi. For øvrig var der ingen debatt om forskningstid. Avgjørelsen om det var allerede tatt på fullmakt i form av hastesak.
Den 10. desember utdeles Nobelprisene i Stockholm. Blant prisvinnerne vil det være personer som ikke kvalifiserer til forskningstid ved UiA. Jeg har tidligere gitt flere slike eksempler på den ”galskapen” de fleste tilsatte nå blir offer for. I den sammenheng har jeg også registrert at det er fagmiljøer ved UiA som har utmerket seg med komplett taushet i debatten om forskningstid. Føler man seg tilfreds med tingenes tilstand? Rektors innlegg om at ”når man har brukt nesten et halvt årsverk på forskning, bør vel to artikler være et rimelig resultatkrav?” føyer seg inn denne rekken av forskningsmessig uforstand.
Vedtaket om forskningstid er en tragedie for UiA. Man kan nå risikere ”hjerneflukt” ved at kvalifiserte tilsatte vil søke seg bort eller benytte AFP. Eksempler på dette forefinnes allerede. Ryktene om vår begredelige tilnærming til forskning vil videre gjøre at godt kvalifiserte kandidater ikke vil søke seg hit. Går det som det alltid gjør, kan Norge også etter hvert ta etter det som er gjort i Sverige. Der har de innført regler om at en godkjenning som universitet ikke er evigvarende – en viss bredde og kvalitet må opprettholdes. Så gjør derfor klart for nok en navneendring: om få år kan vi være HuiA – Høyskoleuniversitetet i Agder.
(Og om noen fortsatt stusser på tittelen for dette innlegget, så var som kjent Ole Brum en bjørn med kun lite forstand).
|
