|
Signe Mari Wiland
|
18. november 2009 13:58:23
Forskningstid
Jeg legger ut forslaget jeg fremmet til vedtak i Fak. for hum/ped 18.11.09. Det sammenfatter de fleste av de innvendinger som har kommet i saken både på debattforum og fra kolleger i samtaler. Fem av ti representanter var til stede, blant dem bare undertegnede fra de tilsatte. Forslaget falt mot en stemme.
Forslag til vedtak:
Fakultetsstyret på Fakultet for humaniora og pedagogikk ber Universitetsstyret om å revurdere sitt vedtak om forskningstid i S-SAK 27/09 inntil en seriøs konsekvensanalyse er gjennomført og følgende forhold er avklart:
- Betenkeligheten med å starte en prosess for en radikal omlegging av forskningstid for alle de tilsatte på basis av et skriv undertegnet av 18% (55 førsteamanuenser og 44 professorer av 540 tilsatte) av de tilsatte ved UiA. Innevarsler denne praksisen en ny aksjonsbasert politikk ved UiA der en liten minoritet kan forårsake forverringer for flertallet?
- De nye retningslinjene må ikke stå i strid med UiA’s strategidokument. Det gjør de slik som resultatkravene nå snevert er formulert.
- Retningslinjene må ikke slå urettferdig ut i de ulike fagmiljøene og favorisere noen typer publikasjoner og fag fremfor andre. Det gjør DBH-systemet.
- Retningslinjene må ikke redusere forventet produktivitet hos de tilsatte og kvaliteten på forskningen ved UiA. Er såkalte ”resultatkrav” en spore eller hemsko for fremragende og banebrytende forskning? Er ”ivrige forskere” (Rektors redegjøring for styrets vedtak) ensbetydende med kreative og fremragende forskere?
- Retningslinjene diskriminerer verdien av undervisning i forhold til forskning.
- Retningslinjene diskriminerer ansatte med doktorgrad i forhold til nytilsatte med doktorgrad.
- DBH-kriteriene som et redskap for tildeling av forskning må ikke brukes på individplan. Det har aldri vært intensjonen fra Departementet.
- Dataene fra Universitetet i Oslo er misvisende for å belyse forholdene ved vår institusjon. Behandlingen av statistikken er ikke faglig kvalitetssikret og bør avvises som grunnlag for poengberegning. UiO bruker heller ikke DBH-systemet på individplan.
- Midlertidige ordninger har en tendens til å bli permanente og sementere forskjeller mellom de tilsatte.
- Den arbeidsmiljømessige/helsemessige virkningen av forverrede kår for flertallet og større forskjeller mellom de vitenskaplig tilsatte.
- Forhandlinger om forskningstid på instituttnivå krever en helt annen stillingsbeskrivelse enn den som beskriver instituttlederfunksjonen i dag, og betydelig økte ressurser.
- Sterkere fokus hos Styret/rektor i forhold til departementet for å øke bevilgningene til forskning. Ingen ved UiA bør ha mindre enn 40% til forskning, slik det var i 1994. Vi er alle tilsatt i undervisnings-og forskerstillinger.
- Være fremtidsrettet og dynamisk uten å bli historieløs.
Signe Mari Wiland
UiA, 17.11.09
|