Et urettferdig system for forskningspublisering?

Forfatter	Melding
Tor A. Aagedal	23. november 2009 10:55:40 Et urettferdig system for forskningspublisering? I debatten om forskningstid rettes det hard kritikk mange retninger – også mot systemet for forskningspublisering. Den som kanskje omtaler det mest kritisk er professor Jan Inge Jenssen, som i et innlegg slår fast at systemet er urettferdig uten en gang å spandere et spørsmålstegn etter påstanden. Hans hovedargument synes å være ”det er så store forskjeller mellom fagområder at bruken av ett felles publiseringskrav er meningsløst”. Siden de ansvarlige for dette ”meningsløse” systemet neppe er faste lesere av UiA’s debattforum kan kanskje noen mer nyanserte fakta om systemet være på sin plass. 1. Modellen for forskningspublisering ble utarbeidet i 2003-2004 på oppdrag for departementet av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i samarbeid med Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). Etter en omfattende høringsrunde, ikke minst knyttet til UHR nasjonale fagråd fattet departementet endelig vedtak om å innføre modellen og benytte den som del av finansieringssystemet. 2. Modellen for å beregne publiseringsaktivitet er ment å være fagnøytral, dvs. at forskjeller i publiseringspraksis mellom fag og fagområder utlignes ved vektingen av publikasjonene etter publikasjonsform, kanal og medforfatterskap. Til grunn for modellen ligger en definisjon av vitenskapelig publikasjon som man har blitt enig om på tvers av ulike fag og institusjonstyper. Definisjonen har fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. 3. Et register over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler vedlikeholdes på en åpen nettside hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD): http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. Der kan man foreslå nye kanaler til registeret. UHR gjennom et permanent publiseringsutvalg har det overordnete ansvaret for innholdet og gir råd til departementet om videreutvikling. Registeret inneholder i dag 16 737 godkjente tidskrifter og serier og 930 godkjente bokutgivere (forlag). Jenssen er ikke den første som har kritisert systemet, opp gjennom årene har ikke bare økonomer, men humanister, teknologer, realister, ja stort sett alle fagmiljø vært kritiske, og budskapet har stort sett vært det samme: eget fagområde har spesielle forskningstradisjoner, mangler publiseringskanaler osv og kommer derfor dårlig ut. Gjennom en kritisk dialog synes systemet å ha fått en styrket posisjon, men det er sikkert rom for ytterligere forbedringer. Nå står vi foran en videre utbygging hvor modellen skal inngå i et felles system for forskningsdokumentasjon for uh-, institutt- og helsesektoren som er under innføring, les mer her http://www.nifustep.no/content/do...IFU%20STEP%20Rapport%2033%202008.pdf Systemet kan også bli en eksportartikkel ut fra den interessen som andre land har vist for systemet, dette på bakgrunn av den sterke veksten i forskningspubliseringen som har skjedd i Norge etter at systemet ble lagt inn i finansiseringsmodellen ved at de publiseringspoeng som registres ved en institusjon får direkte betydning for bevilgningsrammen i påfølgende år. Det vil være en nærliggende konklusjon av ovennevnte å anta at undertegnede er en blind tilhenger av poengtelling i enhver forskningssammenheng. Det er i tilfellet en feil konklusjon, til det har jeg fått med meg for mange velbegrunnede innvendinger, både nasjonalt og innad på UiA., ikke minst knyttet til styresaken om Tid til forskning. Jeg har heller ikke registrert at styret eller rektoratet er av den oppfatning at styrking av UiA utelukkende skal skje gjennom fokus på publingseringspoeng. I den nye strategiplanen slår styret fast at også andre forhold enn publiseringspoeng skal vektlegges ved disponering av forskningsressurser. Men som ofte ellers, det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. Den ene ”tanken” konstaterer at tellekantsystemet er kommet for å bli, publiseringspoeng gir både økonomisk uttelling for UiA og omfanget av poengproduksjon har også betydning for vår ”standing” som forskningsuniversitet. I forlengelse av denne erkjennelsen er det naturlig at de av våre vitenskaplige ansatte som i denne sammenheng bidrar mest får anledning å bidra enda mer. Arbeidsdeling basert på komparative fortrinn er i de fleste tilfeller fornuftig. Forhåpentligvis også i dette tilfellet. Så må vi også ha med oss den andre ”tanken” at økt forskningspublisering ikke er det eneste mål knyttet til vår forskning. Ut fra den strategiske planen skal UiA utvikle forskningsmiljø som kan oppnå status som nasjonalt ledende, vi skal gjennom forskning vise at vi tar medansvar for utviklingen av Agderregionen og fortsette utviklingen med økt internasjonalisering av forskningsvirksomheten. Skal vi lykkes med å utvikle denne helheten i vår forskningsvirksomhet kreves det gode handlingsplaner og forskningsledelse i de enkelte institutter/fagområder som rommer langt flere tiltak enn utelukkende fokus på forskningspublisering. Jeg vil tro at undertegnede og Jenssen på disse områdene vil være langt mer enige enn i vurderingen av systemet for forskningspublisering.
Dag H. Olsen	23. november 2009 12:17:06 For stor tro på systemet Du har ganske stor tro på systemet. Jeg har vært med på å lage listen med publiseringskanaler på nivå 1 og 2 på mitt fagområde. Det var en vanskelig prosess, og mange kompromisser måtte gjøres. Det er derfor mange svakheter med disse listene. Noen forskningskanaler som er viktige og meritterende, men gir ikke poeng. Andre kanaler gir DBH-poeng, uten å være meritterende -- og har lav rejection rate. Listen blir ikke mer enn et grovmasket nett for å publisere forskningsstatistikk -- og uegnet på individnivå. Se forøvrig innlegget fra Tord Augland. Mine kollegaer og jeg sikter mot de ypperste tidsskriftene, og vet at det er langsiktige løp som tar mange år. Insentivene blir nå i stedet å sikre seg nok poeng der man kan.
Jonas Persson	23. november 2009 14:34:41 System baserat på statistik. Som alla system finns det brister. DBH-systemet som det är uppbyggt baseras på en statistisk beräkning av en grupp personer som läggs ihop till en bestämd enhet, institutt et ectera. Detta innebär att systemet inte är tänkt och, det som är en mycket viktig poäng, inte är möjligt att applicera på individ-nivå. Vi vet att chansen att få krona när vi singlar slant är 50%, men detta gäller enbart om vi har en tillräckligt stort antal kast. (gör gärna experimentet själv med 10, 100 & 1000 kast) Det samma gäller till viss del även publisering, Det kan komma lite publikationer under en insamlingsfas, för att sedan komma mycket under en kort period. Detta gäller även den tid det kan ta att få en artikel accepterad, Här har vi just dilemmat med att ha en icke-applicerbar statistisk modell för tilldelning. Har vi fler personer i gruppen som utvärderas minskar felet i modellen genom att vi får en utjämning av variationerna. Det handlar egentligen mer om att hitta en modell som är användbar och inte att ta en modell där användbarheten inte fungerar. Vi använder oss inte av sekunder när vi talar om en persons ålder, även om sekunder är den tidsenhet som hela systemet baseras på. "Har man bara en hammare, ser allt ut som spik!"

Forfatter

Melding

Tor A. Aagedal

23. november 2009 10:55:40

Et urettferdig system for forskningspublisering?

I debatten om forskningstid rettes det hard kritikk mange retninger – også mot systemet for forskningspublisering. Den som kanskje omtaler det mest kritisk er professor Jan Inge Jenssen, som i et innlegg slår fast at systemet er urettferdig uten en gang å spandere et spørsmålstegn etter påstanden. Hans hovedargument synes å være ”det er så store forskjeller mellom fagområder at bruken av ett felles publiseringskrav er meningsløst”. Siden de ansvarlige for dette ”meningsløse” systemet neppe er faste lesere av UiA’s debattforum kan kanskje noen mer nyanserte fakta om systemet være på sin plass.

1. Modellen for forskningspublisering ble utarbeidet i 2003-2004 på oppdrag for departementet av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i samarbeid med Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). Etter en omfattende høringsrunde, ikke minst knyttet til UHR nasjonale fagråd fattet departementet endelig vedtak om å innføre modellen og benytte den som del av finansieringssystemet.

2. Modellen for å beregne publiseringsaktivitet er ment å være fagnøytral, dvs. at forskjeller i publiseringspraksis mellom fag og fagområder utlignes ved vektingen av publikasjonene etter publikasjonsform, kanal og medforfatterskap. Til grunn for modellen ligger en definisjon av vitenskapelig publikasjon som man har blitt enig om på tvers av ulike fag og institusjonstyper. Definisjonen har fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt.

3. Et register over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler vedlikeholdes på en åpen
nettside hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD): http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. Der kan man foreslå nye kanaler til registeret. UHR gjennom et permanent publiseringsutvalg har det overordnete ansvaret for innholdet og gir råd til departementet om videreutvikling. Registeret inneholder i dag 16 737 godkjente tidskrifter og serier og 930 godkjente bokutgivere (forlag).

Jenssen er ikke den første som har kritisert systemet, opp gjennom årene har ikke bare økonomer, men humanister, teknologer, realister, ja stort sett alle fagmiljø vært kritiske, og budskapet har stort sett vært det samme: eget fagområde har spesielle forskningstradisjoner, mangler publiseringskanaler osv og kommer derfor dårlig ut. Gjennom en kritisk dialog synes systemet å ha fått en styrket posisjon, men det er sikkert rom for ytterligere forbedringer. Nå står vi foran en videre utbygging hvor modellen skal inngå i et felles system for forskningsdokumentasjon for uh-, institutt- og helsesektoren som er under innføring, les mer her http://www.nifustep.no/content/do...IFU%20STEP%20Rapport%2033%202008.pdf

Systemet kan også bli en eksportartikkel ut fra den interessen som andre land har vist for systemet, dette på bakgrunn av den sterke veksten i forskningspubliseringen som har skjedd i Norge etter at systemet ble lagt inn i finansiseringsmodellen ved at de publiseringspoeng som registres ved en institusjon får direkte betydning for bevilgningsrammen i påfølgende år.

Det vil være en nærliggende konklusjon av ovennevnte å anta at undertegnede er en blind tilhenger av poengtelling i enhver forskningssammenheng. Det er i tilfellet en feil konklusjon, til det har jeg fått med meg for mange velbegrunnede innvendinger, både nasjonalt og innad på UiA., ikke minst knyttet til styresaken om Tid til forskning.

Jeg har heller ikke registrert at styret eller rektoratet er av den oppfatning at styrking av UiA utelukkende skal skje gjennom fokus på publingseringspoeng. I den nye strategiplanen slår styret fast at også andre forhold enn publiseringspoeng skal vektlegges ved disponering av forskningsressurser.

Men som ofte ellers, det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. Den ene ”tanken” konstaterer at tellekantsystemet er kommet for å bli, publiseringspoeng gir både økonomisk uttelling for UiA og omfanget av poengproduksjon har også betydning for vår ”standing” som forskningsuniversitet. I forlengelse av denne erkjennelsen er det naturlig at de av våre vitenskaplige ansatte som i denne sammenheng bidrar mest får anledning å bidra enda mer. Arbeidsdeling basert på komparative fortrinn er i de fleste tilfeller fornuftig. Forhåpentligvis også i dette tilfellet.

Så må vi også ha med oss den andre ”tanken” at økt forskningspublisering ikke er det eneste mål knyttet til vår forskning. Ut fra den strategiske planen skal UiA utvikle forskningsmiljø som kan oppnå status som nasjonalt ledende, vi skal gjennom forskning vise at vi tar medansvar for utviklingen av Agderregionen og fortsette utviklingen med økt internasjonalisering av forskningsvirksomheten.

Skal vi lykkes med å utvikle denne helheten i vår forskningsvirksomhet kreves det gode handlingsplaner og forskningsledelse i de enkelte institutter/fagområder som rommer langt flere tiltak enn utelukkende fokus på forskningspublisering. Jeg vil tro at undertegnede og Jenssen på disse områdene vil være langt mer enige enn i vurderingen av systemet for forskningspublisering.

Dag H. Olsen

23. november 2009 12:17:06

For stor tro på systemet

Du har ganske stor tro på systemet. Jeg har vært med på å lage listen med publiseringskanaler på nivå 1 og 2 på mitt fagområde. Det var en vanskelig prosess, og mange kompromisser måtte gjøres. Det er derfor mange svakheter med disse listene. Noen forskningskanaler som er viktige og meritterende, men gir ikke poeng. Andre kanaler gir DBH-poeng, uten å være meritterende -- og har lav rejection rate. Listen blir ikke mer enn et grovmasket nett for å publisere forskningsstatistikk -- og uegnet på individnivå. Se forøvrig innlegget fra Tord Augland.

Mine kollegaer og jeg sikter mot de ypperste tidsskriftene, og vet at det er langsiktige løp som tar mange år. Insentivene blir nå i stedet å sikre seg nok poeng der man kan.

Jonas Persson

23. november 2009 14:34:41

System baserat på statistik.

Som alla system finns det brister. DBH-systemet som det är uppbyggt baseras på en statistisk beräkning av en grupp personer som läggs ihop till en bestämd enhet, institutt et ectera. Detta innebär att systemet inte är tänkt och, det som är en mycket viktig poäng, inte är möjligt att applicera på individ-nivå. Vi vet att chansen att få krona när vi singlar slant är 50%, men detta gäller enbart om vi har en tillräckligt stort antal kast. (gör gärna experimentet själv med 10, 100 & 1000 kast)
Det samma gäller till viss del även publisering, Det kan komma lite publikationer under en insamlingsfas, för att sedan komma mycket under en kort period. Detta gäller även den tid det kan ta att få en artikel accepterad, Här har vi just dilemmat med att ha en icke-applicerbar statistisk modell för tilldelning. Har vi fler personer i gruppen som utvärderas minskar felet i modellen genom att vi får en utjämning av variationerna.
Det handlar egentligen mer om att hitta en modell som är användbar och inte att ta en modell där användbarheten inte fungerar. Vi använder oss inte av sekunder när vi talar om en persons ålder, även om sekunder är den tidsenhet som hela systemet baseras på.
"Har man bara en hammare, ser allt ut som spik!"