Den store verdien av debatt

Forfatter	Melding
Signe Mari Wiland	30. november 2009 08:48:11 Den store verdien av debatt Stabell gir en svært relevant og betimelig reaksjon på Liens presentasjonen av saken og blir møtt med den samme nedlatende og arrogante selvtilfredshet som også andre i ledelsen har gitt uttrykk for tidligere,nemlig hvor glade de er alle sammen i A-blokka over at de tilsatte er så ivrige etter å debattere. Det er jo så viktig med meningsutveksling! Poenget med viktige debatter er timingen. Har det ikke foresvevet ledelsen at denne debatten burde ha vært reist på et tidspunkt der de tilsatte faktisk hadde hatt en reell mulighet for påvirkning? Og at dem som faktisk sitter med vesentlig innsikt om forskning og forskningens problemer og utfordringer innen ulike fagfelt får være med å legge premissene for reele vedtak og ikke overlater det til enkelte utvalgte som tydelig ikke har bred nok innsikt i feltet. Er debatter bare viktige når de ikke har kraft til å rokke ved de vedtak ledelsen uansett har tenkt å gjennomføre? Det skal bli interessant å se hvordan saken blir "evaluert" ved neste korsvei i mai, og hvem som skal evaluere den. Vil da de tilsatte bli invitert (innefor en allerede belastet arbeidsplan for 94% av oss - 6% eller 33 fremragende forskeren av totalt 540 forskere har litt bedre tid) til en meningsfull og reell debatt? Med litt bevertning i kjent Winnie-the-Pooh-stil? Siden vi har beveget oss inn i "100 Aker Wood", la oss fortsette i originalen med avskjedsfesten og Winnie-the-Poohs forventninger. "Will there be those little cake things with pink sugar icing?"... 'A party for Me?' thought Pooh to himself. 'How grand!' And he began to wonder if al the other animals would know that it was a special Pooh Party, and if Christopher Robin had told them about "The Floating Bear" and "The Brain of Pooh" and all the wonderful ships he had invented and sailed on, and he began to think how awful it would be if everybody had forgotten about it, and nobody quite knew what the party was for; and the more he thought like this, the more the party got muddled in his mind, like a dream when nothing goes right. And the dream began to sing itself over in his head until it became a sort of song... Fortsettelsen, "Anxious Pooh Song" finnes i siste kapittel, " ..in which Christopher Robin gives a Pooh Party, and we say good-bye", på side 136-137 i A. A. Milne, Winnie-the-Pooh, Mammoth-utgaven og uttrykker usikkerheten mange av oss føler.

Forfatter

Melding

Signe Mari Wiland

30. november 2009 08:48:11

Den store verdien av debatt

Stabell gir en svært relevant og betimelig reaksjon på Liens presentasjonen av saken og blir møtt med den samme nedlatende og arrogante selvtilfredshet som også andre i ledelsen har gitt uttrykk for tidligere,nemlig hvor glade de er alle sammen i A-blokka over at de tilsatte er så ivrige etter å debattere. Det er jo så viktig med meningsutveksling! Poenget med viktige debatter er timingen. Har det ikke foresvevet ledelsen at denne debatten burde ha vært reist på et tidspunkt der de tilsatte faktisk hadde hatt en reell mulighet for påvirkning? Og at dem som faktisk sitter med vesentlig innsikt om forskning og forskningens problemer og utfordringer innen ulike fagfelt får være med å legge premissene for reele vedtak og ikke overlater det til enkelte utvalgte som tydelig ikke har bred nok innsikt i feltet. Er debatter bare viktige når de ikke har kraft til å rokke ved de vedtak ledelsen uansett har tenkt å gjennomføre?

Det skal bli interessant å se hvordan saken blir "evaluert" ved neste korsvei i mai, og hvem som skal evaluere den. Vil da de tilsatte bli invitert (innefor en allerede belastet arbeidsplan for 94% av oss - 6% eller 33 fremragende forskeren av totalt 540 forskere har litt bedre tid) til en meningsfull og reell debatt? Med litt bevertning i kjent Winnie-the-Pooh-stil?

Siden vi har beveget oss inn i "100 Aker Wood", la oss fortsette i originalen med avskjedsfesten og Winnie-the-Poohs forventninger.

"Will there be those little cake things with pink sugar icing?"...
'A party for Me?' thought Pooh to himself. 'How grand!'
And he began to wonder if al the other animals would know that it was a special Pooh Party, and if Christopher Robin had told them about "The Floating Bear" and "The Brain of Pooh" and all the wonderful ships he had invented and sailed on, and he began to think how awful it would be if everybody had forgotten about it, and nobody quite knew what the party was for; and the more he thought like this, the more the party got muddled in his mind, like a dream when nothing goes right. And the dream began to sing itself over in his head until it became a sort of song...

Fortsettelsen, "Anxious Pooh Song" finnes i siste kapittel, " ..in which Christopher Robin gives a Pooh Party, and we say good-bye", på side 136-137 i A. A. Milne, Winnie-the-Pooh, Mammoth-utgaven og uttrykker usikkerheten mange av oss føler.