dbh-poeng på individnivå

Forfatter	Melding
Ole-Morten Midtgård	18. november 2009 11:19:43 dbh-poeng på individnivå Jeg er tilhenger av at Universitetet i Agder gir sine beste forskere bedre betingelser enn den gjennomsnittlige forsker kan få gitt våre økonomiske rammer. På den måten kan de beste forskerne bidra til å bygge opp gode forskningsgrupper rundt seg og dermed løfte hele universitetet på lang sikt. Jeg er også tilhenger av å belønne gode ”eremittforskere” som først og fremst jobber alene, er drevet av trangen til erkjennelse og innsikt, og som ikke nødvendigvis bidrar til å løfte frem nye forskningstalenter. Men med det belønningssystemet som universitetsledelsen legger opp til, er jeg redd for at den siste kategorien prioriteres. Sikkert bra for dem personlig på kort sikt. Naturvitenskapelig og teknologisk forskning forutsetter ofte(st) forskningssamarbeid, og sitter dermed igjen med svarteper. (Jeg hadde nær sagt ”som vanlig”, men det gjorde jeg heldigvis ikke.) Jeg tror dessuten at også våre gode eremittforskere etter hvert vil føle kulden. Systemet må jo, dersom det skal være ”rettferdig”, føre til at noen av dem blir fratatt forskningstid ved en eventuell dipp i produksjonen av dbh-poeng. Eller er det meningen at hvis man først er inne, er man inne for alltid? Systemet synes etter mitt skjønn å være best egnet for opportunister, og dårlig egnet for å bygge et godt universitet. Publikasjonspoeng diskuteres for øvrig også andre steder enn hos oss. Følgende linker kan anbefales som et godt utgangspunkt for å orientere seg litt videre: http://www.morgenbladet.no/apps/p...20090911/OAKTUELT/341435842/0/DEBATT http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=41358 For meg er det oppklarende og forfriskende å lese om advarslene om bruk av dbh-poeng på individnivå, også fra dem som er tilhengere av tellekanter på institusjonsnivå. Vennlig hilsen Ole-Morten Midtgård
Tord Augland	18. november 2009 14:31:16 Publiseringspoeng på individnivå Det bør vel kanskje også understrekes at det advares mot den foreslåtte praksis allerede i innstillingen ”Vekt på forskning” fra 2004: http://www.uhr.no/documents/Vekt_p__forskning__sluttrapport.pdf Dette er jo selve basisdokumentet for hele tellekantsystemet. I avsnitt 9.2 ”Penger for publikasjoner” står blant annet følgende: ”For det andre, og det er ikke mindre viktig, må det understrekes at bibliometrisk statistikk kun kan brukes på denne måten på overordnete nivåer for finansiering av forskning. Bibliometrisk statistikk kan ikke erstatte eller simulere kvalitative vurderinger og evalueringer ved finansiering på andre nivåer.” Etter å ha vært sentral i Universitetets rapportering av forskningspublikasjoner til DBH i ei årrekke, mener jeg å ha fått litt innsikt i problemene knyttet til systemet. Jeg deler mer enn gjerne mine erfaringer på dette området med rektoratet. Men det er kanskje ikke noe ønske om å se på de praktiske sidene før man vedtar å sette saker ut i livet? Jeg får forøvrig si med Bottolf: “... dem undersøker ikke øynene på folk i Marinen lenger – dem bare teller dem.” Med vennlig hilsen Tord Augland

Forfatter

Melding

Ole-Morten Midtgård

18. november 2009 11:19:43

dbh-poeng på individnivå

Jeg er tilhenger av at Universitetet i Agder gir sine beste forskere bedre betingelser enn den gjennomsnittlige forsker kan få gitt våre økonomiske rammer. På den måten kan de beste forskerne bidra til å bygge opp gode forskningsgrupper rundt seg og dermed løfte hele universitetet på lang sikt. Jeg er også tilhenger av å belønne gode ”eremittforskere” som først og fremst jobber alene, er drevet av trangen til erkjennelse og innsikt, og som ikke nødvendigvis bidrar til å løfte frem nye forskningstalenter.

Men med det belønningssystemet som universitetsledelsen legger opp til, er jeg redd for at den siste kategorien prioriteres. Sikkert bra for dem personlig på kort sikt. Naturvitenskapelig og teknologisk forskning forutsetter ofte(st) forskningssamarbeid, og sitter dermed igjen med svarteper. (Jeg hadde nær sagt ”som vanlig”, men det gjorde jeg heldigvis ikke.)

Jeg tror dessuten at også våre gode eremittforskere etter hvert vil føle kulden. Systemet må jo, dersom det skal være ”rettferdig”, føre til at noen av dem blir fratatt forskningstid ved en eventuell dipp i produksjonen av dbh-poeng. Eller er det meningen at hvis man først er inne, er man inne for alltid? Systemet synes etter mitt skjønn å være best egnet for opportunister, og dårlig egnet for å bygge et godt universitet.

Publikasjonspoeng diskuteres for øvrig også andre steder enn hos oss. Følgende linker kan anbefales som et godt utgangspunkt for å orientere seg litt videre:

http://www.morgenbladet.no/apps/p...20090911/OAKTUELT/341435842/0/DEBATT

http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=41358

For meg er det oppklarende og forfriskende å lese om advarslene om bruk av dbh-poeng på individnivå, også fra dem som er tilhengere av tellekanter på institusjonsnivå.

Vennlig hilsen
Ole-Morten Midtgård

Tord Augland

18. november 2009 14:31:16

Publiseringspoeng på individnivå

Det bør vel kanskje også understrekes at det advares mot den foreslåtte praksis allerede i innstillingen ”Vekt på forskning” fra 2004:
http://www.uhr.no/documents/Vekt_p__forskning__sluttrapport.pdf
Dette er jo selve basisdokumentet for hele tellekantsystemet. I avsnitt 9.2 ”Penger for publikasjoner” står blant annet følgende:
”For det andre, og det er ikke mindre viktig, må det understrekes at bibliometrisk statistikk kun kan brukes på denne måten på overordnete nivåer for finansiering av forskning. Bibliometrisk statistikk kan ikke erstatte eller simulere kvalitative vurderinger og evalueringer ved finansiering på andre nivåer.”

Etter å ha vært sentral i Universitetets rapportering av forskningspublikasjoner til DBH i ei årrekke, mener jeg å ha fått litt innsikt i problemene knyttet til systemet. Jeg deler mer enn gjerne mine erfaringer på dette området med rektoratet. Men det er kanskje ikke noe ønske om å se på de praktiske sidene før man vedtar å sette saker ut i livet?

Jeg får forøvrig si med Bottolf:
“... dem undersøker ikke øynene på folk i Marinen lenger – dem bare teller dem.”

Med vennlig hilsen
Tord Augland