Ingeniørfag - Elektronikk, bachelorprogram

Grunnstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Grimstad

INGELEKTRO

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemstersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag

Studieretningen i Elektronikk gir et omfattende grunnlag i moderne datakommunikasjon både kommunikasjon mellom små enheter og i faste eller mobile kommunikasjonssystemer. Sentrale emner er elektronikk, datateknikk, mikroprosessorteknikk, digital signalbehandling, datakommunikasjon i faste og trådløse nett, og programmering både i Java og C. Dette anvendes i avanserte kommunikasjonssystemer og intelligente styre- og overvåkningssystemer innen E-helse, mekatronikk og mobilkommunikasjon. Gjennom både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter vil kandidaten få solid grunnlag for å delta i den videre utviklingen av produkter og tjenester innefor dette spennende og stadig mer aktuelle området.

Studenter tatt opp på TRES og Y-veien må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester. Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester. Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig innføringsemne 1. semester.

Anbefalt valgfag er ELE212 Elektronikkprosjekt og MA209 Matematikk 3.

Det er i tillegg gode muligheter for valgfag innenfor datateknikk, multimedia og økonomi/administrasjon.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2010 og tidligere, vises det til studiehåndbok for studieåret 2010-2011.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Studieplanramme

Kunnskap

Etter fullført studium skal studenten:

  • ha inngående kunnskap om mikroprosessorteknikk, signalbehandling og datakommunikasjon, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på intelligente overvåknings- og styrings- og kommunikasjons- systemer
  • ha oversikt over standardiserte mobile / trådløse kommunikasjonssystemer som til en hver tid er aktuelle, som Bluetooth, ZigBee, WLAN, UMTS og GPRS
  • ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag
  • ha kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutviklingen og kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi, samt relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av kommunikasjonsteknologi
  • kjenne til forskningsutfordringer innen kommunikasjonsteknologi, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen ingeniørfaget
  • kunne selvstendig oppdatere sin kunnskap

Ferdigheter

Studenten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.

Etter fullført studium skal studenten:

  • ha praktiske ferdigheter innen analoge og digitale kretser og mikroprosessorteknikk
  • beherske C programmering og programmering av mikroprosessorer
  • beherske simuleringsverktøy for analoge og digitale kretser og programmering i LabView
  • kunne programmere logiske kretser med VHDL

Generell kompetanse

Studenten skal ha kompetanse til å sette seg inn i faglige problemstillinger og definere prosjekter for å løse kunne disse.

Studenten skal kunne arbeide selvstendig eller i gruppe, og kunne formidle problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig i faglige, så vel som allmenne, sammenhenger.

Studenten kan identifisere, planlegge og gjennomføre faglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

Studenten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektroniske og informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv.

Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og laboratorieøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. De fleste lærebøkene er på engelsk.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret 2014.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Ferdigutdannede bachelorkandidater står midt inne i to av de mest sentrale feltene innen den moderne informasjonsteknologien, elektronikk og data på den ene siden, og kommunikasjonsteknologi på den andre siden. Studiet er et godt springbrett for den kreative gründertypen samtidig som det kvalifiserer til en lang rekke jobber innen utvikling og konstruksjon av utstyr for en rekke bransjer.

Ingeniører fra denne studieretningen kan blant annet arbeide med elektronisk utstyr som datamaskiner, telefonsystemer, datakommunikasjonsutstyr, fjernstyringsutstyr av ulike slag, instrumenter og industriroboter. Kandidatene kan også ha ansvar for drift og service av elektriske og elektroniske anlegg, de kan lede elektroavdelingen i annen industri, markedsføre og selge elektroteknisk utstyr og data og jobbe i energiselskaper, elektroteknisk industri og installasjonsfirmaer.

Ferdigutdannede kandidater er også kvalifisert for arbeid innen olje- og offshore-virksomheten, for eksempel med arbeidesoppgaver knyttet til intelligente sensorer, IP datakommunikasjon og styring av utstyrsenheter og prosesser.

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudiet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og masterstudiet i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Universitetet i Agder.

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag.

Hovedprosjektet

Hovedprosjektet er et selvstendig prosjektarbeid i et aktuelt tema, som vanligvis gjennomføres som gruppearbeid. De fleste hovedprosjekt er basert på dagsaktuelle problemstillinger fra industrien. Det oppnevnes en veileder enten fra Universitetet eller fra industrien.

Øvrige opplysninger

Det er trådløs nettverksdekning over det meste av campus, og mange av studentene bruker nå bærbare datamaskiner. Studentene arrangerer studentsosiale tilstelninger, klasseturer til utlandet og Universitetets store karrieredag i begynnelsen av vårsemesteret, der studentene treffer ledende bedrifter fra hele Norge.

Studiekoordinator Ragnhild Terese Veimo Larsen eller studiekonsulent Geir Kløkstad.

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2011-12