Arbeids- og velferdssosiologi, bachelorprogram

Opptakskrav Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Det forventes at studentene kan tilegne seg pensumlitteratur på engelsk og andre nordiske språk, i tillegg til norsk.

Generell beskrivelse av studiet

Arbeids- og velferdssosiologi er et studium som i tillegg til å gi en innføring i sentrale sosiologiske begreper og perspektiver, gir en særlig innføring i sosiologiske begreper og teorier knyttet til arbeid og velferd.

Sosiologien retter oppmerksomheten mot hvordan mennesker samhandler, og hvordan menneskelig samhandling både former og formes av omgivelsene. Dette gjelder både på smågruppe-, organisasjons- og samfunnsnivå. Sosiologien tilbyr begreper og teoretiske perspektiver som kan benyttes for å analysere og forstå mennesker, organisasjoner og samfunn. Studiet passer for personer som er opptatt av å forstå prosesser og viktige utviklingstrekk i samfunnet, og som eventuelt ønsker å ta del i debattene om dem, enten det dreier som om lokale eller globale forhold.

Studiet består av en sosiologisk kjerne på 90 studiepoeng inkludert bacheloroppgaven som utgjør 20 studiepoeng. I tillegg kommer emner i vitenskapelig metode, ex. fac. og ex. phil., samt valgemner tilsvarende 50 studiepoeng.

Det legges opp til at studentene selv skal ha relativt stor frihet når det gjelder de valgfrie emnene.

Her er det satt opp forslag til kombinasjoner av emner i valgpakker på 50 studiepoeng. I valg av kombinasjoner må studenten være oppmerksom på at det kan bli timeplan- og/eller eksamenskollisjon.

Organisasjon og juss
ORG100 Organisasjonsteori og analyse (høst 2. år)
JU-200 Forvaltningsrett (vår 2. år)
JU-300 Arbeidsrett og arbeidsmiljø (høst 3. år)
ORG200 Organisasjonsteori og ledelse i offentlig forvaltning (høst 3. år)
SE-201 Budsjett og offentlig økonomistyring (høst 3. år)

Økonomi og juss
SE-201 Budsjett og offentlig økonomistyring (høst 2. år)
SE-100 Innføring i samfunnsøkonomi (vår 2. år)
SE-200 Arbeidsmarked og velferdsøkonomi (høst 3. år)
JU-300 Arbeidsrett og arbeidsmiljø (høst 3. år)
ORG100 Organisasjonsteori og analyse (høst 3. år)

Planlegging og kommunikasjon
SV-103 Miljø, produksjon og forbruk (høst 2. år)
SV-200 Planlegging, kommunikasjon og samfunnsendring (vår 2. år)
SV-203 Kulturanalyse og kommunikasjon (høst 3. år)
ST-100 Offentlig politikk og administrasjon I (høst 3. år)
ST-200 Offentlig politikk og administrasjon II (høst 3. år)

Politikk, administrasjon og organisasjon
ST-100 Offentlig politikk og administrasjon I (høst 2. år)
ST-101 Politisk teori (vår 2. år)
ST-200 Offentlig politikk og administrasjon II (høst 3. år)
ORG100 Organisasjonsteori og analyse (høst 3. år)
ORG200 Organisasjonsteori og ledelse i offentlig forvaltning (høst 3. år)

Det er mulig å velge andre kombinasjoner og andre emner, også emner fra andre institutter og fakulteter.
Her følger noen eksempler på emner som undervises p.t. i vårsemesteret som kan velges i 4. semester:

HI-116 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-117 Historie: verden
JU-200 Forvaltningsrett
LIK100 Et offentlig og privat ansvar
LIK101 Sosialisering og kjønnsroller
LIK102 Visjoner og tiltak
ST-102 Internasjonal politikk
ST-103 Komparativ politikk
ST-201 Demokrati, makt og kommunikasjon
ST-203 Konflikt og fred årsaker og betingelser
UT-101-2 Økonomisk globalisering

Vedrørende valgemner:
Emnene blir gitt under forutsetning at det er nok oppmeldte studenter og tilgjengelige ressurser.
Se merknad over om timeplan og eksamenskollisjoner.
Endringer kan forekomme.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter endt studium ha kunnskap om:

• sentrale perspektiver, teorier og metoder i sosiologi generelt
• problemstillinger og sosiologisk teori med relevans for arbeid og velferd spesielt
• sentrale og nyere forskning i faget og feltet, og ha kunnskap om fagets historie og utvikling.

Kandidatene skal kunne anvende sosiologiske perspektiver og teorier i:

• analyser av sentrale samfunnsspørsmål og utviklingstrekk, samt
• problemløsing og utføring av arbeid i ulike sammenhenger

De skal videre

• ha innsikt og ferdigheter i vitenskapelig metode
• kunne anvende faglig kunnskap og relevant forskning på en reflektert måte
• kunne oppdatere sin kunnskap på fagområdet

Kandidatene skal også kunne

• formulere og formidle sentralt sosiologisk fagstoff både skriftlig og muntlig
• utveksle erfaringer og faglige synspunkter

Arbeidsformer

Arbeidsmåten varierer mellom forelesninger, fremlegg i seminar og gruppearbeid. Det blir gitt veiledning individuelt og i grupper. Frammøte på forelesningene er ikke obligatorisk, men det kan være krav om fremmøte på enkelte valgemner. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men enkelte emner eller deler av emner kan bli undervist på engelsk.

Vurderingsformer

Forskjellige vurderingsformer vil bli benyttet. Eksamen kan være skriftlig eller muntlig, individuell eller i gruppe, skole- eller hjemmeeksamen. Det kan også være aktuelt med kombinasjon av flere vurderingsformer. Gruppe- og individuelle oppgaver, som vilkår for å gå opp til eksamen, skal leveres i tråd med de anvisninger faglærer gir når det gjelder krav til oppgavens innhold, form og omfang. Se forøvrig hver enkelt emnebeskrivelse.

Studentutveksling

Studieopphold ved utenlandsk universitet anbefales, og fakultetet har et utstrakt samarbeid med institusjoner både i inn- og utland. Studenter kan søke om utvekslingsopphold i 5. semester. Ta kontakt med studiekoordinator, studieveileder og/eller Internasjonal avdeling for mer informasjon.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

En bachelorgrad i arbeids- og velferdssosiologi gir grunnlag for opptak til videre studier på masternivå. Studiet gir grunnlag for opptak på Master i velferdsstudier ved UiA. Avhengig av hvilke valgemner studentene velger, gir studiet også grunnlag for opptak på Master i offentlig politikk og ledelse ved UiA.

Studiet gir rom for ulike valgkombinasjoner, og kan rettes mot flere mulige karriereveier. Det kan innrettes slik at det gir grunnlag for analysearbeid, utrednings- og utviklingsarbeid, eller det kan innrettes med tanke på arbeid i offentlig forvaltning og kommunale og statlige velferdstjenester, deriblant Nav, samt i frivillige organisasjoner og private bedrifter som måtte etterspørre slik kompetanse.

Fører til grad Fullført studium fører frem til graden Bachelor i arbeids- og velferdssosiologi

Andre opplysninger Flere av emnene inngår også i andre programmer.