Bioingeniørfag, bachelorprogram

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og ett av fagene R1/(S1+S2) og enten FYS1 eller KJE1 eller BIO1 eller tilsvarende.

Anbefalte forkunnskaper

Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende Biologi 1 (2BI) og Kjemi 1 (2KJ).

Generell beskrivelse av studiet

Bioingeniørutdanningen bygger på Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Fullført studium kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 1. januar 2001,§48.

Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.

Oppbyggingen av studieprogrammet er beskrevet nedenfor, inkludert en tabell med studieplanramme. I studieplanrammene er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. For øvrig vises det til emnebeskrivelser.

Læringsutbytte

Etter fullført bioingeniørstudium skal studentene

• ha utviklet en helhet av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å møte de aktuelle behov for bioingeniørfaglige tjenester
• være velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier

Dette betyr at studentene skal:

• kunne forstå og anvende den metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier
• ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultatenes pålitelighet
• ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder
• kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper
• ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområde
• kunne møte pasienter med empati og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen
• ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper
• ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet
• forstå betydningen av å kunne kvalitetssikre sitt eget arbeide
• inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå

Arbeidsformer

Rammeplanen deler fagområdene inn i tre hovedemner: - Naturvitenskapelige emner (75 studiepoeng) - Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner (15 studiepoeng) - Medisinske laboratorieemner (90 studiepoeng) Praksisstudiene i Bioingeniørutdanningen utgjør 60 studiepoeng, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier.

Studiet er organisert slik at studentene gis først et solid naturvitenskapelig fundament før de begynner på de medisinske laboratorieemner og de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.

Arbeids- og studieformene skal føre til integrering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og ha størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Aktuelle arbeidsformer kan være; forelesninger, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteraturstudier, gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, selvstudium, muntlige og skriftlige presentasjoner. Omfanget av studentaktive arbeids- og studieformer øker utover i studiet. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet, selvstendighet og vilje til samarbeid.

Intern praksisundervisning vil foregå i forsknings- og undervisnings laboratorier ved Universitetet.

Gjennom hele studiet er det tett samarbeid med de medisinske laboratoriene på sykehusene i Sørlandet sykehus HF (SSHF) og ekstern praksis inngår i alle tre studieår med 20 sp (5sp + 15sp) i siste studieår. Det er utarbeidet en egen plan for ekstern praksis der blant annet læringsmål og vurderingsformer er beskrevet. Enkelte år kan det bli nødvendig å ta i bruk praksisplasser utenfor SSHF.

Laboratoriepraksis inngår også i bacheloroppgaven som gjennomføres i siste semester enten ved Universitetet eller eksternt. Aktuelle steder er sykehusene i Arendal eller Kristiansand, Haydom Lutheran Hospital i Tanzania eller andre samarbeidspartnere i inn- og utland.

Praksisstudiene skal gi grunnlag for overføring av teoretisk kunnskap til praksisfeltet, gi kompetanse til å samarbeide med kollegaer og andre helsefaglige yrkesgrupper, og til å gå inn i selvstendige vaktrutiner etter opplæring ved det aktuelle arbeidsstedet.

Praksisstudiene omfatter planlegging, gjennomføring, rapportering og formidling av bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver.

Vurderingsformene skal ha som mål å gi universitet og studenter informasjon om studieframgang, herunder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vurderingsformene skal sikre at studentene har tilegnet seg de kvalifikasjoner som rammeplanen beskriver som nødvendige for yrkesutøvelse, og bidra til at studentene deltar aktivt i læreprosessen.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer, som:

• skriftlig eksamen.
• muntlig eksamen.
• vurdering av laboratoriearbeid, laboratoriejournaler, prosjektoppgaver og andre obligatoriske oppgaver.
• mappevurdering
• studentene har krav på vurdering underveis i praksisstudiene og vurderingssamtaler med enkeltstudenter inngår i ekstern praksis

Studentene skal få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning.

Vurderingsformene og vurderingsuttrykk er angitt i emnebeskrivelsene.

Skikkethetsvurdering

Fra høsten 2006 er studenter i Bioingeniør, bahcelorprogram, underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Vurdering av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, skal følges spesielt opp.

Studentutveksling

Studentene vil kunne oppholde seg inntil et semester ved et utenlandsk lærested. Fortrinnsvis i 5. eller 6. semester

Vilkår for å gå videre i studiet Minimum 40 studiepoeng hvert år må være bestått for å fortsette i neste studieår. Alle studiepoengene i første studieår må være bestått for å fortsette i 3. studieår.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlige sykehus. Det er også gode yrkesmuligheter utenfor det offentlige helsevesen i bl.a. forskningslaboratorier, private analyselaboratorier, legemiddelfirmaer og farmasøytiske bedrifter.

Bachelorgraden kan benyttes som grunnlag for videre studier mot en mastergrad ved andre høgskoler eller universitet.

Fører til grad Bachelor i bioingeniørfag

Andre opplysninger

Studenter som ikke møter på laboratoriet 1. laboratoriedag etter semesterets begynnelse, kan bli fratatt sin studieplass, såfremt ikke gyldig fravær er meldt.

Studenter som ikke avlegger eksamen i et emne etter at laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt.

Studenter som ikke følger normal studieprogresjon har ikke automatisk praksisplass i siste semester.

Ved studiestart inngår det obligatorisk deltakelse i:

• HMS-kurs
• To dager med omvisning i medisinske sykehuslaboratorier ved Sørlandet sykehus helseforetak, Kristiansand og Arendal

Kontaktperson

Studiekoordinator Vigdis Landsverk, studiekonsulent Ingebjørg Aase, Instituttleder Siren M. Neset