Hvordan velge tema og skrive prosjektbeskrivelsen for masteroppgave

Hvordan velge tema

Valg av tema for masteroppgaven starter med et seminar med presentasjon av veiledere og mulige temaer og prosjekter til bruk i masteroppgaver. Dette seminaret blir arrangert i oktober hvert år. Fordelingen av veiledere og valg av tema for masteroppgave må være klart før jul i første semester for studenter som skal skrive en 60 studiepoengs masteroppgave, og før jul i tredje semester for studenter som skal skrive en 30 studiepoengs masteroppgave.

Hvorfor skrive prosjektbeskrivelse

Hensikten med en prosjektbeskrivelse er å redegjøre for relevante spørsmål som kan stilles i tilknytning til masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen er, for å bruke et enkelt bilde, et orienteringskart som mastergradsstudenten tegner av et ukjent terreng. Dette dokumentet inneholder noen sentrale momenter i arbeidet med prosjektbeskrivelsen for mastergradsoppgaven. Det understrekes at momentene er av veiledende art.

Graden av relevans vil være avhengig av hvilken oppgavetype som blir valgt. Det kan finnes oppgavetyper, f.eks. historiske, som krever andre fremgangsmåter enn den som er skissert i det følgende. Frist for innlevering av prosjektbeskrivelsen er 1. februar i fjerde semester for 30 studiepoengs masteroppgaven. Og 1. april i andre semester for 60 studiepoengs masteroppgaven. En prosjektbeskrivelse er vanligvis på mellom én og tre sider. Den enkelte student oppfordres til å utarbeide prosjektbeskrivelsen i samarbeid med veilederen sin.

Når du arbeider med prosjektbeskrivelsen, bør du tenke igjennom de momentene som er satt opp nedenfor. De fleste kan være relevante for din oppgave. Et godt råd er å passe på at alle momentene henger logisk og tematisk sammen. Prosjektbeskrivelsen har et tosidig mål. På den ene side skal prosjektbeskrivelsen overbevise instituttet om at grunnlaget for masteroppgaven er godt nok gjennomarbeidet. Vurderingen gjelder bl.a. tema, problemstilling og teoretisk og metodisk tilnærming. Et annet kriterium for vurderingen gjelder om oppgaven lar seg gjennomføre på normert studietid. For det andre skal prosjektbeskrivelsen fungere som rettesnor for selve masteroppgaven. Masteroppgavens innhold og disposisjon forberedes gjennom prosjektbeskrivelsen. Selv om masteroppgaven som sluttprodukt langt i fra svarer til prosjektbeskrivelsen, må prosjektbeskrivelsen betraktes som et viktig forarbeid. Utformingen av prosjektbeskrivelsen utgjør begynnelsen på forsknings- og skriveprosessene. Disse prosessene har masteroppgaven som sluttprodukt og mål. En masteroppgave er en vitenskapelig tekst, og mastergradsstudenten må derfor ha kjennskap til de vitenskapelige språkbruksregler og til andre regler for vitenskapelig forfatterskap.

Innhold i prosjektbeskrivelsen

Tittle/arbeidstittel: Tittelen kan bestå av to deler. Hovedtittelen forteller hvilket tema oppgaven handler om, f.eks. "Jenter, gutter og matematikk". I undertittelen angir man hvilken problemstilling eller hvilken sammenheng man har til hensikt å plassere temaet inn i. Mange undertitler begynner f.eks. med "En studie av ...", "En undersøkelse av ..." eller "Et bidrag til ...". Den endelige tittelen er som regel noe av det siste man skriver i sammenheng med masteroppgaven. Det kan av og til være nyttig med en foreløpig arbeids- eller prosjekttittel.

Temabeskrivelse, mål og problemstilling: Det er naturlig å beskrive og forklare utfyllende det temaet som man angir i tittelen, noe nærmere. Man bør også utdype problemstillingen, dvs. de spørsmål som man antar at oppgaven skal gi svar på. I tillegg kan man forklare og begrunne hvorfor man har valgt nettopp dette temaet (utvalgskriterium). I mange tilfeller kan det også være relevant å omtale hva som er skrevet eller ikke skrevet om emnet tidligere. Formuleringen av klare og vel avgrensede problemstillinger er vanligvis det som mastergradsstudenter strever mest med. Som regel henger vanskelighetene sammen med at man ikke greier å avgrense det emnet man skal arbeide med. Som alminnelig regel kan det sies at en trang formulering av det problem en vil undersøke, gjerne fører til det beste resultat. En problemstilling kan formuleres som et spørsmål som gir et videre grunnlag for en analyse.

Teoretisk perspektiv: Den teoretiske begrunnelsen settes i sammenheng med hva som er oppgavens målsetning og problemstilling. Hvis man velger et særskilt teoretisk analyseperspektiv, må man også gjøre rede for den antatte sammenhengen mellom materiale og perspektiv. Det er ofte gjennom teoretisk arbeid at problemstillingen presiseres og hypoteser kan stilles opp. Men mastergradsstudenten skal ikke ukritisk gjøre rede for flere teoretiske perspektiver, kun det perspektivet som skal utgjøre oppgavens faglige profil.

Metode: Med metode mener man den arbeidsmåten eller arbeidsprosedyren man følger. Metoden er redskapet i en undersøkelse. I den metodiske redegjørelsen skal man vise hvordan man skal gå frem for å samle inn materiale og å løse de beskrevne problemstillinger. Det er viktig at oppgaveskriveren er konkret slik at man kan vurdere om valg av metodisk tilnærming samsvarer med problemstilling og teoretisk tilknytning. De fleste problemstillinger kan studeres på flere måter, og i en masteroppgave må det gjøres valg. Prosjektbeskrivelsen skal vise hvilke valg studenten har foretatt. Det kan bl.a. være aktuelt å drøfte modellforutsetninger som analysen bygger på.

Disposisjon: Under punktet disposisjon er det meningen at man skal antyde hvordan man planlegger å organisere teksten i avsnitt og kapitler. Materiale, metode og teoretisk tilnærming vil virke inn på valget av disposisjon. Når man arbeider med disposisjonen, bør man legge vekt på å forestille seg masteroppgaven som en helhet, som ferdig produkt. I løpet av arbeidet med masteroppgaven må man hele tiden forandre teksten, men et godt råd er aldri å tape helheten av syne.

Foreløpig litteratur: Prosjektbeskrivelsen bør inneholde en liste over den faglitteraturen (bibliografi) som oppgaveskriveren vil bruke som diskusjonsbakgrunn for oppgavens problemstilling. Litteraturen angir som regel den kontekst man ønsker å sette oppgavens materiale inn i. Å orientere seg i, lese og forstå denne litteraturen er derfor helt vesentlig for resultatet av ens eget arbeid.

Fremdriftsplan: Her skal du redegjøre for den planlagte progresjonen i studiet. Du bør ta hensyn til og tenke igjennom de forskjellige fasene i arbeidet. Husk også at skrivearbeidet er en prosess. Hensikten er å overbevise veileder om at prosjektet er gjennomførbart innenfor den normerte studietiden. Hvis tidsplanen ikke holder underveis, er det viktig at studenten tar kontakt med veilederen.

Vedtatt i styringsgruppa 16.02.99

Revidert november 2007 i studieråd for mastergradsstudier

Del/Tips: