UiA øker til 22,2 prosent kvinnelige professorer

Likestillingsutvalget ved UiA har bestemt at alle nye kvinnelige professorer skal feires med bløtkake. Det er ikke lenge siden siste feiring, og snart er det visstnok klart for neste marsipankake, ble det kommentert ved bordet.

Dermed kan UiA med per dato 22,2 prosent kvinnelige professorer – og nærmer seg prosenten fra ti år tilbake, før universitetsinnspurten satte inn. I antall har UiA 23 kvinnelige professorer i full stilling.

Professor Nyhus øker nå kvinneprofessorprosenten dramatisk ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Nå er de tre – Joyce Falkenberg og Anne Marie Støkken og altså Ellen Katrine Nyhus – mens tallet på mannlige professorer ved fakultetet er 38. De kvinnelige utgjør 9,4 prosent. Det er den laveste kvinneprofessorprosenten ved noe fakultet ved UiA.

Fakultet for humaniora og pedagogikk topper lista siden nesten 44 prosent av professorene er kvinner. Rett nok har to av dem permisjon fra sin faglige posisjon, men siden de sørger for at to tredjedeler av UiAs rektorat består av kvinner, bidrar de til gode kvinnetall på to fronter.

Under feiringen summerte likestillingsrådgiver og sekretær i Likestillingsutvalget ved UiA, Ragnhild Lager, hvordan situasjonen er for UiA med hensyn til kvinnelige professorer slik:

På markeringsdagen 23. januar 2012

Gratulerer Ellen Katrine som er blitt professor! Det var på tide, vil sikkert mange si, for du har ligget i løypa ei stund nå. Så vidt jeg kan se, er du også den yngste professoren ved UiA som er dame.

Og gratulerer til dere andre som har vært professorer en stund. Det er den høyeste utmerkelsen en kan få i akademia. Og det har altså dere oppnådd.

Det er stadig få kvinner som oppnår denne utmerkelsen. Ved norske universiteter var det på landsbasis ved årsskiftet 23 % kvinnelige professorer. Og dette er underlig, for blant studentene utgjør jentene 60 %. Og blant doktorgradsstipendiatene er halvparten jenter. Men så drar guttene fra: Dess lenger opp en kommer i akademia, dess færre kvinner er der. Den berømte saksa.

Dette har selvsagt en masse naturlige grunner. Perioden i livet faller sammen med den fertile alder. Simone de Beauvoir var helt klar på at hun måtte velge bort barn. Toril Moi sa det samme. Hun er vel den største Beauvoir-fanen i Norge. Og gamle Ragnhild Sundby på det som en gang het Norges Landbrukshøgskole, nå UMB, var eneste kvinnelige professor der i flere tiår. Hun valgte mellom familie og akademisk karriere.

Dette har heldigvis blitt noe lettere med årene. Men bare noe. For her er det ikke bare biologi som stenger. Her ligger flere hundre år med tradisjoner og makt. For hvem er det som definerer hva som er viktig og verd å forske på?

Hvorfor er det viktig å få kvinnelige professorer? Jo – det er nettopp for å være med å definere – å ha definisjonsmakt. Å kunne sette dagsordenen. For selvfølgelig vil vi kvinner ha makt: makt til å gjøre, ikke makt over andre mennesker og ressurser, som Marilyn French sa i boka “Beyond Power, on women, men and morals”. Som kom på norsk i 1985. Dere som er professorer har dokumentert at dere er kloke. Dere kan si det dere mener med tyngde og regne med å bli lyttet til. Og jeg oppfordrer dere til nettopp det: Si det dere mener nå! Ikke vent, for da kan det være for sent.

Pr 1. januar 2011 lå UiA på nest siste plass når det gjaldt prosentandel kvinnelige professorer. Vi hadde 16,9 % mens Stavanger hadde 16,8 %. UMB hadde 17,3 % og NTNU 19,1 %.

Nå har UiA 22,2 %. Ikke verst! Vi har slått både UMB, Stavanger, NTNU og Nordland. Tromsø leder med 27,7 tett fulgt av UiO 26,0. Og Universitetet i Bergen ligger bare 0,5 % foran oss.

Og derfor teller vi professorinner og regner prosenter.

Hvor er så de kvinnelige professorene?

Jo, På Fak for HUM/ped er det 13 kvinner og 18 menn som er professorer. Det betyr 42 % kvinner! Regner vi rektor med her, har vi på fakultet for Hum/Ped nesten 44 % kvinnelige professorer. I Administrasjonen er alle professorene kvinner, altså 100 %.

På Fak for Øk-samf sitter det 3 kvinner og 38 menn! Vi ser da bort fra professor II. Kvinnene utgjør nå 9,4 %

Teknologi og realfag har 3 kvinnelige professorer - 11,6 %.

Vi som var så stolte av dere fire kvinner som var professorer i matematikk-didaktikk. Nå som dere begynner å gå av med pensjon, må vi passe på. Det går ikke av seg selv.

På Helse og idrett sitter 2 kvinner og 3 menn. 40 % kvinner

Kunstfag har Helene Illeris og 10 menn. Helene utgjør 9,6 % kvinnelig professor.

Mange av de kvinnelige professorene har det ensomt på jobben. De blir gjerne også valgt inn i all verdens utvalg og komitéer som et kvinnelig alibi. Det er derfor viktig å komme over et visst nivå.

Vi tenkte kanskje denne markeringa er en anledning til å bli kjent med hverandre slik at en kan støtte hverandre på tvers av fakultetene og fagmiljøene. For alle trenger støtte og oppmuntring.

En liten trøst til slutt når det gjelder lønn:

Det er mindre enn ett lønnstrinn i forskjell på snittlønna til mannlige professorer og kvinnelige professorer. (75 og 74). Dette til tross for at kvinner blir professor senere i livet enn menn.

Ellers tjener kvinner mer enn menn i følgende kategorier:

Høgskole/øvingslærer

Universitetslektor

Amanuensis

Førsteamanuensis

Stipendiat

Avdelingsdirektør.

Så støtt hverandre og bli mange! Og hjertelig lykke til!

Nå skal vi drikke kaffe og spise kake. Så skal alle få anledning til å presentere seg selv og si noe om det dere har lyst til: forskningsfelt eller utfordringer og ønsker og tanker.

Kommentarer