Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn

Den norske diskursen om seksualitet og samliv har vært intens i offentligheten i 2007, primært knyttet til to arenaer, en politisk og en religiøs: Det foreligger et forslag til ny, kjønnsnøytral ekteskapslov som har vært ute til en omfattende høring. Hvis loven blir vedtatt, vil Norge gjennomføre full juridisk likestilling mellom homofile og heterofile samlivsformer. I Den norske kirke behandlet kirkemøtet i november 2007 spørsmålet om hvorvidt homofile som lever i partnerskap, kan inneha stillinger som prester og diakoner. Et flertall gikk inn for at bispedømmene selv kunne bestemme i dette spørsmålet. I forkant av kirkemøtet ble saken behandlet av bispemøtet og kirkerådet.

På begge disse arenaene er det produsert store mengder tekst om seksualitet og etikk i forarbeider, høringsuttalelser og fremlagte forslag til endringer av regelverk og lover. Samtidig har dagsavisene og andre medier vært hyppig brukt av debattanter med ulike perspektiver i diskursen. Det gjelder ikke minst Agderregionens aviser og leserspalter, hvor det foregår intense og konfliktfylte debatter om seksualitet og samliv. Aksjonistgrupper som MorFarBarn og Nordisk nettverk for ekteskapet er blitt til i denne regionen og har vært aktive i de samlivsetiske debattene.

Problemstillinger

Prosjektet skal undersøke hvordan ulike syn på homoseksualitet, heteroseksualitet, ekteskap og familie blir formulert og fremmet i offentligheten på Agder de siste ca. tjue år. Hvilke deltakere og grupperinger har debattene? Hvilken retorikk og argumentasjonsform bruker de? Hva er de mediestrategiske og institusjonelle rammene for debatten? Hvordan reagerer de som er personlig berørt? Hvor går konfliktlinjene, og hvilke etiske, filosofiske og teologiske aspekter blir aktualisert? Den nasjonale debatten er en selvsagt kontekst for prosjektet, og nordisk så vel som internasjonal forskning på feltet skal gi nødvendige impulser.

Metode og teori

Metodisk vil prosjektet forankres i retorisk tekstanalyse/diskursanalyse med særlig vekt på språkets performative funksjon i en bestemt medie- og kommunikasjonssammenheng. Teoretiske impulser hentes fra kjønnsteori og etisk teori, som understreker og belyser kjønnsbegrepets normative karakter og hvordan seksualitet blir brukt i kamper om hegemoni og makt. Kjønn og seksualitet er i denne forståelsen produkter av kulturelle forhandlinger og relasjoner, slik at et syn på homoseksualitet for eksempel alltid vil inkludere et syn på heteroseksualitet.

Forskningsmiljø

Prosjektet Diskurser om ekteskap og seksuelle minoriteter i perioden fra partnerskapsloven til kjønnsnøytral ekteskapslov er et samarbeid mellom Institutt for religion, filosofi og historie og Institutt for nordisk og mediefag, og prosjektet viderefører sentral forskning som har foregått her i de senere år. Det står i forlengelsen av prosjektet Gud på Sørlandet, som har generert mye ny kunnskap om det religiøse livet på Sørlandet i vår tid, prosjektet Kroppens betydning, som har produsert en rekke analyser av kropp og seksualitet i litterære tekster, og prosjektet Forskjellige familier, som blant annet har undersøkt lovgivingen rundt forholdet mellom foreldre og barn i et lov- og litteraturperspektiv.

Det er knyttet en stipendiatstilling til prosjektet. Helle Ingeborg Mellingen arbeider med doktorgradsprosjektet Forhandlinger om familien. En studie av diskurser om ekteskap, partnerskap og foreldrerollen på Sørlandet fra tidlig nittitall til i dag med vekt på synet på homofile, deres rettigheter og muligheter.

Mål

Prosjektet skal bidra til kunnskapsutvikling på flere nivåer, idet forskningen skal ha som mål å gjennomføre en kritisk analyse av diskurser og mediestrategier. Prosjektet skal ikke bare dokumentere og forklare hva som skjer, men også hvilke effekter det har på forhold i arbeidslivet og skoleverket. Dette vil i sin tur bety høyere kompetanse og bedre forståelse for de mekanismer som sørger for inkludering og ekskludering av mennesker. Denne kunnskapen skal fremmes i dialog med de som er eksplisitt involvert i spørsmålene, samtidig som den vil inngå i universitetets forskningsbaserte undervisning.

Prosjektledelse

Prosjektet ledes av professor Paul Leer-Salvesen og professor Unni Langås, som selv vil utforme delprosjekter innenfor rammen av hovedproblemstillingen og dermed sikre et produktivt prosjektsamarbeid.

UiA

21.1.2008

Del/Tips: