Merete Lund Fasting har disputert

Følgende komité har vurdert avhandlingen:

•Universitetslektor Maria Kyling, Landskapsarkitektur, Alnarp, Sverige

•Studielektor Helle Winther, Institut for Idræt, Universitetet i København

•Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU

Per Egil Mjaavatn har administrert arbeidet til komiteen.

Kandidatens hovedveileder har vært professor Kjetil Steinsholt.

Prøveforelesing og disputas er åpne for alle interesserte.

Prøveforelesningen blir holdt i rom DL147 og disputasen i rom DL34, begge på Låven, Dragvoll.

Kontaktinfo: Merete Lund Fasting

Sammendrag

Vi leker ute! En fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til barns lek og lekesteder ute.

Forskningsspørsmål
Hva karakteriserer barns lek i deres nærliggende uteområder, og hva skjer i relasjonen mellom barna og deres lekesteder?

Metodisk tilnærming
I dette arbeidet har ti barn (5 jenter og 5 gutter) gitt meg innpass i sin lekeverden. Vi har syklet, gått rundt, lekt og snakket, og fotografert deres lek og lekesteder i skoletiden og på fritiden. Jeg har vært i kroppslig dialog med barna på deres lekesteder.

Tilnærminger
Avhandlingen bygger på en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Med en slik tilnærming er en opptatt av levd erfaring og hvordan mennesker oppfatter fenomener. Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen bygger på Merleau-Ponty (1962;1994) og Gadamer (2004), og de legger også rammen for det metodiske arbeidet og drøftingen av empirien. Disse perspektivene har gjort det mulig for meg å nærme meg leken med undring og nysgjerrighet og drøfte barnas lekverden som et levende fenomen.

Resultater
I mitt arbeid er det blitt tydelig at barns lek og leke­steder er mangfoldige. Barna leker i stor grad i natur­områder som skrenter, trær, i skogholt, men de leker også noe på tilrettelagte lekeplasser. Kreativitet og bevegelse er sentrale elementer i barnas lek, og leken involverer og trollbinder barna. Min empiri viser at barna er i et dialogisk samspill med både omgivelsene og de andre barna. Leken trer frem og viser seg i dette samspillet, og empirien viser at det er størst rom for kreativitet når barna oppholder seg i naturområder. Barna opplever at natursteder er fleksible og at de har uendelig mange muligheter til lek her.

Når barna bygger hytter, opplever jeg at de bruker få ord; de kommuniserte kroppslig. Hytta utviklet seg i mellomrommet mellom barna, stedet og materialet de bygger med. Barnas lek var ofte preget av at de beveget seg i utfordrende omgivelser. De klatret i fjellveggen og gikk armgang utover greina i treet; de eksperimenterte med stedets og kroppens muligheter. Når barna lekte “politi og røver” eller “spionering” i skogen, løp de i høyt tempo gjennom det ulendte terrenget. Empirien viser med tydelighet betydningen av barns kroppslige samspill med omgivelsene.

Konklusjoner

1. De sentrale elementene i barnas lek er bevegelse og fantasi
2. Leken er gjentagende og eksperimentell (mimesis)
3. Leken er noen ganger altoppslukende og selvforglemmende
4. Barna leker i stor grad i naturområder som skrenter, trær og skogholt
5. Barna elsker sin lek og er nært knyttet til sine lekesteder

Del/Tips: