The missing Blake

I Reidar Wenneslands korrespondanse med Kristiansand katedralskole i forkant av kunstdonasjonen i 1971 snakker han om sin imponerende kobberstikksamling som inneholder både Piranesi, Hogarth og Blake - men hittil hadde jeg sett lite av dette. Men nå øynet jeg et håp om å gjøre det alle forskere drømmer om, selve oppdagelsen av en ukjent, verdifull kunstskatt! Tegningens vridde, muskuløse kropper, den subtile blandingen av nyklassisisme og romantikk, og temaet med kjettingen, kunne henspeile til Blakes Dante-illustrasjon ”Ugolino and his Sons” og åpnet definitivt for en mulig Blakeattribusjon. Tegningens harmoniske komposisjon og sikre utførelse, viser at dette er dyktig kunstner, særlig figuren til høyre er interessant med sine klare referanser til klassisk kunst. Mannskroppen vitner om en kunstner med grundige anatomistudier og kjennskap til gresk, romersk og renessansens kunst. Med god hjelp fra papirkonservator Simon Mawdsley ved Riksarkivet fikk jeg fastslått at det dreier seg om en sepia-farget aquatint, et prøvetrykk, uten vannmerke. Siden det i Norge, eller i Skandinavia forøvrig, ikke finnes noen Blake-eksperter, kontaktet jeg flere internasjonale kjennere av William Blake i England, blant annet Martin Myrone ved Tate Britain, samt Keri Davies og David Worrall ved Nottingham University som alle var både hjelpsomme, svært informerte, og som etterhvert klarte å løse gåten om ”the missing Blake”.

Det dreier seg nok ikke om selveste William Blake, men en venn av ham, den kjente nyklassisistiske skulptøren og tegneren John Flaxman (1755-1826). Flaxmans stil ligger tett opp til Blake, og begge kunstnerne vanket i samme miljø og arbeidet med lignende temaer. Som Blake illustrerte Flaxman for eksempel Dante, i tillegg til Homers Illiaden og Odysseen og andre diktverk. Tegningen UiA eier er fra serien Acts of Mercy (De barmhjertige gjerninger) som hans arvinger Maria Flaxman og Maria Denman fikk trykket opp etter Flaxmans død i 1831. Serien teller åtte tegninger, hvorav UiAs tegning er den åttende og siste og bærer tittelen "Deliver the Captive" (Sett fangene fri).

De andre tegningene i serien er

1. Instruct the ignorant. (Rettled de uvitende)
2. Feed the hungry. (Gi mat til de sultne)
3. Clothe the naked. (Gi klær til de nakne)
4. Visit the sick.(Besøk de syke)
5. Comfort the afflicted. (Trøst de som lider)
6. Go to the house of mourning. (Besøk sorgens hus)
7. Comfort the fatherless & widow. (Trøst enker og faderløse).

Serien refererer til de ulike barmhjertige gjerninger troende skal gjøre i sine liv, og Flaxman selv laget serien for å bekrefte sin tro sent i livet. Selv hadde han ikke ment at serien skulle offentliggjøres, men arvingene ville det annerledes. UiAs tegning er en kopi. Flaxmans originale tegning finnes i British Museum.

I tillegg til å være tegner og illustratør var John Flaxman en av samtidens mest berømte skulptører, ansvarlig for kjente monumenter og gravmonumenter, blant annet monumentet til general Nelson i St. Paul’s Cathedral i London. Han arbeidet også med industridesign hos Wedgwood i en årrekke og var Royal Academys første professor i skulptur i 1810. Josiah Wedgwood finansierte John Flaxman og hans kones Italia-opphold fra 1787 til 1794, med base i Via Felice i Roma. I Italia var han spesielt opptatt av senmiddelalderens og renessansens kunst og studerte flittig malere og skulptørere som Duccio, Giotto, Jacopo da Quercia, Ghiberti, Masaccio og Michelangelo, noe vi tydelig ser i UiAs tegning. Tegningens skulpturelle kvalitet viser en opptatthet av malere som virket før Raphael, lenge før pre-rafaelittene gjorde lignende oppdagelser i England. Årene i Italia gjorde at Flaxman utviklet seg til en internasjonal kunstner på høyden med sine venner og samtidige som Antonio Canova, George Romney og William Blake. Til de grader på høyden, at Wennesland må ha trodd at tegningen han kjøpte var en virkelig Blake.

Kommentarer