Jack Carrigg: Komposisjon

Og mange kjenner kanskje hans karakteristiske fargesterke akrylmalerier med vertikale striper og fargeflater fra både UiA og Katedralskolen Kristiansand Gimle.

Bildene hans har klare referanser til de store innovative malerne i hans generasjon som Jackson Pollock, Mark Rothko, og kanskje særlig Morris Louis. Og det lille røde, blå og gule akrylmaleriet som inngår i Wenneslandsamlingen ved UiA viser tydelig hvordan mindre kjente regionale kunstnerne, er opptatt av lignende temaer som de mer kjente og godt etablerte navnene.

Komposisjon består av vertikale, alternerende fargefelt i komplementærfargene rødt, blått og gult. Fargene er dryppet og sprutet på lerretet og fargefeltene danner organiske, levende områder — innimellom ser vi små spor av irrgrønt, og sjatteringer av hvitt, rosa, lilla og sort der fargene blandes og brytes i hverandre.

Carrigg tar ikke utgangspunkt i den objektive verden i verkene sine, men maler farger — enger fulle av farger — som navnet på kunstretningen color field uttrykker.

De mest kjente color field malerne Barnett Newman og Mark Rothko bader oss med sanselige fargestemninger i monumentale, ofte monokrome, formater. Jack Carrigg konsentrerer seg stort sett om vertikale, alternerende fargefelt, i mindre formater, men stemningen er den samme.

Verket består av selve farge energien og farge harmonien, og tar ikke utgangspunkt i en malt virkelighet. Maleriene hans fra sent 1950-tall og tidlig 1960-tall er gjerne som dette, de er levende og maleriske, mens verkene fra sent 1960-tall er rene geometriske arbeider.

I de senere arbeidene bruker han linjal og teip for å avgrense fargefeltene, mens han i de tidligere arbeidene lar sine spontane og tilfeldige handlinger bestemme resultatet. Carrigg maler ofte i akryl for å gi lerretene et matt, glatt preg.

Jeg vet lite om Jack Carriggs biografi og personlighet, flere forsøk på å intervjue ham har strandet pga. hans høye alder og dårlige helse. Men i sommer fikk jeg tilsendt et bilde av ham: en rank, hvithåret, aldrende mann stående i stua si, omgitt av verk etter verk med de karakteristiske vertikale fargenefeltene. Det samme motivet som har fulgt ham hele livet fra beat tiden i San Francisco.

Kommentarer