Keith Sanzenbach: Skisse IV

Keith Sanzenbach (1931-1964) er en slik kunstner, han hadde ingen separatutstillinger, han tilhørte ingen ”skole”, han er knapt nevnt i litteraturen, og han døde svært ung. De få spor som finnes igjen av hans liv befinner seg hos familien, hos en amerikansk samler som tilfeldigvis kom over en av hans gamle skisseblokker på et antikvariat, og her i Kristiansand ved KKG og UiA. Verkene i Norge viser oss en sterk kunstnerpersonlighet med en sjelden energi og en distinkt personlig stil.

Vi vet at Keith studerte ved Syracuse University i New York, hvor han vant en poesipris, men universitetet har i dag verken diktet, skisser eller opplysninger om hvordan Keith var som elev. De uteksaminerte ham som Bachelor of Arts i 1954.

Broren Karl forteller at Keith deretter reiste til North Beach, San Francisco som så mange andre søkende sjeler på midten av 50-tallet, her tegnet og malte han ustanselig og bodde på billige hospits, atelierer, hoteller og på andre mer eller mindre provisoriske måter.

En stund bodde han på en husbåt i Sausalito, en stund i et nedlagt branntårn, en stund på loftet hos kunstneren Wallace Berman. Han var innom ulike jobber; i California Highway Department, som tegner ved et arkitektkontor, som postmann på scooter, men det var vanskelig å holde på en 8 – 4 jobb når det han ville var å male.

Som så ofte ellers i dette miljøet var det gjerne kjærester og koner som sørget for inntekten i kreative perioder, og Keith var sammen med først Nickie, deretter Barrie, så Roanna.

Om Keith som person vet vi at han hadde god humoristisk sans, at han hadde kvinnetekke, at han var smart og at han tok arbeidet sitt svært alvorlig. Stilmessig beveget han seg fra en figurativ, dyster stil, til et langt mer dynamisk, eksplosivt, non-figurativt billedspråk.

Skissen som presenteres her illustrerer det sistnevnte. Den eksploderer i farger og har en smittende energi. Fargene og penselstrøkene minner om bildene Genesis og Mandala (begge KKG, det sistnevnte er dessverre sporløst forsvunnet) som har en slags urkraft i seg. Mandala er malt på sekkestrie som flere av arbeidene hans og har et jordisk, røft preg.

Arbeidene hans kan klart sees i lys av den amerikanske abstrakte ekspresjonismen, penselstrøkene er intuitive, og bærer preg av sterke, indre følelser, samtidig finnes det også trekk fra 60-tallets psykedeliske, visjonære maleri i de senere verkene hans.

Vi vet at Keith var opptatt av Jung, esoterisk litteratur, det overnaturlige, og at han som så mange andre kunstnere i sin generasjon eksperimenterte med narkotika og alkohol; lystgass, peyote, metedrin, barbiturater, og det var en kombinasjon av disse som førte til hans tidlige død i 1964 mens han bodde på Big Sur.

I forkant av reisen til Big Sur hadde han etterlatt noen av skissebøkene sine hos kunstsamleren Reidar Wennesland i San Fransisco, som gjør at vi i Kristiansand i dag sitter med noen få spor fra Keith Sanzenbachs liv. Bildene hans og de få stikkordene vi har om livet hans viser at en ukjent kunstner, uten noe offisielt ”liv” like fullt evner å speile en tid, en epoke, og hva kunst i essensen er.

 

Kommentarer