Arthur Richter: Apekatt

I tiden på Potrero Hill ble Richer og kona Bette raskt inkludert i byens beatmiljø og ble gode venner med Michael Bowen, Arthur Monroe og flere av de andre malerne representert i samlingen.

Richer er spesielt kjent for sine særegne monumentale abstrakte malerier, utstilt på de anerkjente galleriene Ferus Gallery i Los Angeles og på the Dilexi i San Francisco på sent 50-tall. I Wenneslandsamlingen finner vi eksempler på hans store, alvorstunge landskap med innslag av truende fuglelignende klør (Wagnerian Lanscape), men også eksempler på lystigere, fargesterke lerreter (Fire Flies).

I sin samtid hadde han beskjeden kunstnerisk suksess, særlig fordi han nødig solgte verkene sine - for ham var de personlige åndsverk uten kommersiell verdi. For å slippe å selge verkene sine livnærte han seg og familien i stedet med ulike strøjobber. I dag begynner Richer imidlertid å bli bedre kjent blant amerikanske kunstkritikere, og nå planlegger J. Paul Getty Museum i Los Angeles en utstilling med hans arbeider som det blir vel verdt å besøke.

Apekattskissen som tilhører Universitetet i Agder er et fint eksempel på et annerledes kunstnerisk uttrykk hos Arthur Richer, mindre dramatisk og dystert. Vi ser Richer som en leken observatør av virkeligheten.

Han har latt seg inspirere av en av Reidar Wenneslands mange apekatter som klatret, hoppet og sprang rundt på eiendommen på Potrero Hill, et både eksotisk og fargerikt univers. Wennesland hadde dårlig samvittighet fordi han som forsker hadde brukt forsøksdyr, og skaffet seg derfor i senere år en rekke eksotiske kjæledyr som gikk fritt i hjemmet på Potrero Hill. I en periode skal han ha hatt så mange som 18 husdyr: fire hunder, fem apekatter, syv katter, en honningbjørn og en vaskebjørn.

Nettopp hvor glad Reidar Wennesland var i dyrene sine har den tidligere sjømannspresten i San Francisco Dagfinn Kvale fortalt Gerd Hennom i hennes bok om beatbohemene. En tåkefull og kald kveld hadde Reidar Wennesland ringt på døra hos presten. Han kom for å be om barnedåp for en liten apekattunge han hadde med seg under jakka. Dagfinn Kvale svarte at han dessverre ikke hadde noe rituale for dåp av et dyr. Hvorpå Reidar Wennesland hadde svart at han bare kunne si ”La de små apekattene komme til meg, hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til.”

Kankje var det nettopp denne lille apekatten som er forevigjort av Richer i skisseform?

Kommentarer