Michael Bowen: Akt

Hun har et rolig, kontemplativt, introvert uttrykk, men er malt med heftige kontrastfarger, blått og rødt, og vi ser rett på hennes nakne bryster og mage. Hun er privat, men tilgjengelig på samme tid.

Beatgenerasjonen er kjent for å eksperimentere med narkotika og alkohol, for sin interesse for østlig spiritualitet og religion, for radikale, eksperimentelle kunstuttrykk, og også for å leve ut alternative former for seksualitet. De var opptatt av å være tro mot seg selv og å leve livet fullt ut, ikke å la seg kue av andres holdninger og fordommer. Derfor ser vi at svært mange av nøkkelfigurene i beatgenerasjonen var homofile eller biseksuelle, og at mange av dem torde å leve ut sine følelser svært åpent til tross for at homofili var ansett som en diagnose.

Dette viser flere av generasjonens mest profilerte forfattere som Allen Ginsberg, Neil Cassady og William Burroughs, eller kunstnerne som Robert LaVigne, Jess Collins og William Teske.

Kvinnene i beatmiljøet var også langt mer åpent seksuelt aktive enn kvinnene i storsamfunnet, som stort sett forble jomfruer til de var godt gift, eller i hvert fall lot som om de var det. En undersøkelse fra 1953 viser at over 50 % hadde hatt sex før ekteskapet til tross for at dette ikke var akseptert.

I verkene til flere av beatkunstnerne ser vi hvordan seksualitet og den nakne kroppen står i fokus, som i bildene til Michael Bowen og Arthur Monroe – typisk er de heftige fargene og de pulserende penselstrøkene som understreker intensiteten i motivet. På slutten av 1950-tallet delte kunstnerne atelier i Commercial Street i San Francisco, og ryktene sier at de delte så å si alt, fra maling, pensler, studio, seng, elskerinner, hverandre. Vi ser tydelig hvordan kona til Michael McCracken, Carol, går igjen som modell på flere av bildene, til samtlige malere – hun var alle sammen sin.

Flere beats tar også opp eksplisitte motiver og temaer, som Allen Ginsberg i diktet Howl der homoseksualitet beskrives så billedlig at forfatteren og forleggeren Ferlinghetti ble stevnet for retten. Da de i 1957 ble frikjent markerte dette slutten på litterær sensur i USA, men ikke for diskrimineringen av homofile og lesbiske som forble forbudt ved lov frem til 1973. Et annet kontroversielt, men flott, erotisk ladet verk er maleren Robert LaVignes kjærlighetsportrett til elskeren Peter Orlofsky, Nude with Onions (1952).

Michael Bowens nakne akt på UB er typisk for beatgenerasjonens frodige forhold til kropp og nytelse, men viser også hvordan kvinnekroppen stadig er et objekt. Til tross for at beatgenerasjonen var svært radikale for sin tid, var de langt fra spirende feminister, og kvinnen var også i dette miljøet i stor grad definert av mannens blikk som i det øvrige samfunnet.

Maleriet henger i kontorkorridoren i andre etasje på Universitetsbiblioteket i Kristiansand.

Kommentarer