Ernst Ludwik Kirchner: Head of Schames

Kirchner var en av de sentrale tyske ekspresjonistiske malerne på 1900-tallet, kjent blant annet for å ha stiftet kunstnerfellesskapet Die Brücke i 1905, samt for sin deltagelse i Emil Noldes Neue Sezession og kretsen omkring Der Sturm i Berlin.

Kirchner uttrykker seg svært personlig og direkte, han legger ikke noe mellom seg og verket, og i hans skulpturer, malerier og grafiske verk ser vi smerten til det moderne mennesket. Kirchner bruker gjerne sterke farger, harde, skarpe, kantete streker og viser oss mennesket som sårbare, eksistensielle individer.

Kirchner var selv soldat i første verdenskrig og fikk varige mentale sår etter opplevelsene i felten, opplevelser som førte ham ut i gjentatte dype kriser.

Nazistene stemplet kunsten hans som “degenerert” og fjernet verkene hans fra museene, de ble solgt eller destruert. Kirchner tok sitt eget liv i 1938.

Kunstsamleren Reidar Wennesland er best kjent for sin imponerende samling av ukonvensjonell beatkunst — i tillegg samlet han blant annet verk fra de kjente europeiske modernistene; Edvard Munch, Fernand Leger, Max Ernst, George Braque (Månedens bilde oktober 2010), samt dette verket av Ernst Ludwig Kirchner.

Kirchner ble vist første gang i USA på the Armory Show i 1913, den første mønstringen av europeisk modernisme på amerikansk jord. Dette var kun et par år etter at han hadde slått igjennom i hjemlandet Tyskland, og nå ble han også et kjent navn i USA. Kirchner ble etter hvert representert i flere sentrale private og offentlige kunstsamlinger.

Head of Schames i Reidar Wenneslands samling er sannsynligvis en reproduksjon av det originale tresnittet fra 1918 som hadde et opplag på mellom 120 - 180 — det originale verket er større enn Wenneslands versjon (53 x 25 cm) og er signert på papiret.

Verket viser et nærbilde av Ludwig Schames, en kjent kunstsamler og kulturpersonlighet i Frankfurt i tiden rundt første verdenskrig, som også var Kirchners gode venn. Vi legger merke til hvordan bruken av tresnittet aksentuerer det råe, ekspressive billedspråket til Kirchner og gir det en nærmest primitiv kraft.

Schames har et intenst nærvær i bildet og gjennomborer oss med blikket sitt. Legg også merke til den stående kvinneakten i bakre venstre billedkant og de intense strekene hun er avtegnet med.

Ekspresjonistene tenkte at et direkte, levende kunstnerisk uttrykk best kommuniserte følelsene bak verket, noe vi tydelig ser hos Kirchner. Og vi ser for oss at beatkunstnerne som vanket hos Reidar Wennesland satte pris på den direkte tilgangen til tysk ekspresjonisme, og et verk laget i en tid som hadde sterke likhetstrekk med etterkrigstiden de selv var unge i.

Kommentarer