Smekk full 8. mars-feiring

Om det er et uttrykk for stadiet likestillingen er på skal være usagt, men Aktuelt talte bare fem menn på tilskuerplass, mens auditoriet altså var fullt av kvinner. Bortsett fra første rad, selvsagt. Til gjengjeld var ståplassene bakerst tatt i bruk.

Jubileumsarrangementet er omfattende og varer til langt på kveld - se programmet på KICK SCENE fra kl 18 her: Hovedtaler er statssekretær Mina Gerhardsen fra Statsministerens kontor - og det er både talkshow, revy og kystkvinner på programmet.

Konferansierens introduksjon

Viserektor ved UiA, professor Marit Aamodt Nielsen, var konferansier under jubileumsarrangementet. Under følger hennes introduksjon til både kvinnedagen og de forskjellige innlederne.

Årets 8. mars-arrangement er et samarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, IMDI, LO Vest-Agder, Amnesty International, FN-Sambandet, Universitetet i Agder og Senter for likestilling.

8. mars- jubileumsfeiring

Velkommen til første del av denne hundreårsjubileumsfeiringen for 8. mars her på Universitetet i Agder - den Internasjonale kvinnedagen – og jeg våger å si: gratulerer med dagen!

Den internasjonale dagen hadde sin forløper i en nasjonal markering i USA i 1909, men det var, som dere vet, på den første internasjonale kvinnekonferansen i København i 1910 at den tyske marxisten og kvinneforkjemperen Clara Zetkin fikk gjennomslag for ideen om en internasjonal kvinnedag som en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen. Første store kampsak var kvinners stemmerett. I hundreåret som fulgte, vet vi at denne dagen har hatt noe ulikt fokus og at intensiteten i feiringen også har gått i bølger, både nasjonalt og internasjonalt.

I Norge har dagen også vært knyttet opp mot partiene på venstresida. Arbeiderpartiet feiret dagen fra 1915 og fram til på tjuetallet, men feiringen tok slutt i 1929. Under annen verdenskrig ble dagen feiret i hemmelighet i mange sammenhenger, og den første offisielle markeringen i Norge etter krigen fant sted i 1948.

Det var den nye kvinnebevegelsen som blåste skikkelig liv i feiringen igjen i 1972, og feiringen toppet seg i 1978 med over 20.000 demonstranter i Oslos gater.

Dagen er høyaktuell fremdeles. Vi vet at Norge som ett av verdens mest likestilte land i verden forunderlig nok har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, til tross for alle de utdanningsmuligheter som ligger der for kvinner av i dag. Lønnsgapet mellom kvinner og menn er like stort som det var i 1974.

Det er et stort tankekors og en utfordring for oss som jobber med høyere utdanning. Det er noen innlysende grunner til ulike yrkesvalg, som lønnsforhold og status, men det er ikke bare det det står om. Må ikke VI også se på våre utdanninger med et nytt og mer kritisk blikk og spørre oss om det også er interne kulturforskjeller som er med på å øke den skjeve rekrutteringen, til f. eks. førskole, lærer- og sykepleieyrket? – og i neste omgang utfordre hverandre på hva vi kan gjøre med det?

Ser vi på vår landsdel, viser nyere forskning at vi fremdeles ligger på bunnen når det gjelder kvinners deltakelse i yrkeslivet. Av de 20 minst likestilte kommunene i landet, fins seks i VA og to i AA. Vi har lav barnehagedekning for de minste, kvinnene tjener dårlig, de er på deltidstoppen, her er få kvinnelige ledere, mange menn har også lav utdanning, kommunestyrene domineres av menn.

Ungdommen velger likevel høyere utdanning i tråd med resten av landet. Men holdningen til arbeidsdeling i hjemmet og til karriere synes forskjellig. Kvinner stiller seg for eksempel ikke det avgjørende spørsmålet om de kan overleve dersom de blir aleine. Eller kanskje tør de ikke stille seg spørsmålet!

Kort sagt: Vi har all mulig grunn til å føre kvinnekamp på Agder!

På 8. mars samles vi for å formidle til hverandre både historien til de mange kvinner som har gått foran og som er våre forbilder, den veien de gikk, som vi også kan lære noe av, og for å gi hverandre håp om at det nytter og at kvinners innsats i svært mange sammenhenger er essensiell for at utviklingen går i riktig retning, politisk, økonomisk og sosialt, både i vårt land og i resten av verden.

For utfordringen er global. Kvinner og barn er ofre for kjøp og salg, og av ulike former for brutalitet og undertrykkelse i et ufattelig stort omfang. Unge kvinner som bor i Norge er offer for kjønnlemlestelse. Det skjer stadig drap på kvinner og også på små barn i parforhold som har skåret seg.

Både de mindre utslagene av diskriminering og de virkelig livsødeleggende, er nå alt kommer til alt, uttrykk for det samme, forakt for kvinner og det vi står for.

Vi her på Universitetet i Agder er glade for å kunne være vertskap for denne delen av feiringen, som føyer seg inn i en årelang tradisjon her hos oss.

Vi skal ha tre foredrag, som jeg kommer til å presentere etter hvert, og aller først et kunstnerisk innslag ved Frida Ånnevik, Frida er masterstudent i rytmisk musikk på vårt universitet. I fjor fikk hun Grappas debutantpris.

Så vil jeg si hjertelig velkommen til Berit Ås. Vi er veldig glade for og stolte over at du ville komme til oss i dag på 8. mars.

Berit Ås er godt kjent for de fleste, i alle fall for alle oss som har levd en stund. Berit Ås var den første leder av sosialistisk Venstreparti etter en rekke andre politiske verv. Dessuten ledet hun Kvinneaksjonen mot Norsk medlemskap i EEC i 1972. Berit Ås var styreleder i Stiftelsen kvinneuniversitetet fra 1983.

Berit Ås er professor i sosialpsykologi og er æresdoktor ved flere universiteter og er også Ridder av St. Olavs orden.

For oss som har arbeidet en smule med språk og makt, er Berit Ås’ innsats på området ikke til å komme forbi. Det har gått mer enn 20 år siden hun første gang definerte de fem hersketeknikkene: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam.

Det å kunne sette ord på disse teknikkene gav mange av oss AHA-opplevelser. Disse herskerteknikkene er like aktuelle i dag, og det er like vanskelig for oss kvinner i 2010 å avsløre dem uten at vi skolerer oss nettopp på det.

Berit Ås har en stor faglig produksjon, en enorm faglig spennvidde og har hatt et uendelig stort sosialt og globalt engasjement gjennom livet.

Vi gleder oss til å høre Berits Ås’ foredrag: Kvinner som har tenkt - fins de?

Ordet er ditt.

Da er det lunsj og utstilling i foajeen, og vi starter igjen med et nytt musikalsk innslag ved Frida Ånnevik.

Bjørg Seland

Bjørg er førsteamanuensis i historie her på Universitetet i Agder. Hun tok doktorgraden på en avhandling med tittelen Religion på det frie marked. Folkelig pietisme og bedehuskultur 1900-1940.

Bjørg har ikke minst arbeidet mye med kjønnsroller, kvinneliv og kvinneroller i eldre tider.

Tittelen på foredraget hennes i dag er Handlingsrom og rettigheter – historisk perspektiv på likestilling.

.

Siste innslag i dag er ved Gunvor Andresen fra FN-sambandet-Sør. FN-sambandet er som dere vet FNs norske infokanal. Det er få kampsaker i FNs historie som har fått mer samlet støtte enn kampen for likestilling. FN-erklæringen om likestilling mellom kjønnene ble proklamert i 1945, og siden da har FN arbeidet jevnt og trutt for likestilling på en rekke områder gjennom mange prosjekter.

Vi ønsker Gunvor Andresen fra det lokale FN-sambandskontoret velkommen. Tittlen på hennes innlegg har fått et spørsmålstegn etter seg: Kvinner kan løse klimakrisen?

Vi er spent på hva du har å si oss.

Da er programmet her på Universitetet i Agder slutt, og jeg vil igjen takk våre tre foredragsholdere, Berit Ås, Bjørg Seland og Gunvor Andresen og vår musiker Frida Ånnevik.

Dessuten vil jeg takke alle dere som kom og var med på denne jubileumsfeiringen og ønske dere en fortsatt inspirerende 8. marsfeiring. Selv om andre minoriteters kamp for likestilling og likeverd er viktig, må vi ikke glemme 8. mars som kvinnedagen.

Kommentarer