Ny rapport om digital eksamen

- Ja, de forsøkene og erfaringene vi har med digital eksamen tilsier dette. Det er flere faktorer som avgjør om vi griper denne muligheten. Men en viktig del av grunnlaget for å fatte en slik beslutning, har vi nå i denne rapporten.

Det sier underdirektør Marianne Øhrn Johannessen som leder universitetets Studentservice. Hun står som eier av rapportprosjektet “Digital eksamen” som har pågått ved UiA i hele høst, og som ble avsluttet 1. desember.

Her kan du lese hele rapporten:

Målet med prosjektet har vært å få et godt overblikk over muligheter og begrensinger knyttet til digital eksamen. I tillegg har arbeidsgruppa bak rapporten konkretisert noen anbefalinger om hvordan UiA kan arbeide videre internt for å stimulere og legge til rette for mer bruk av digital eksamen.

UiA er helt i teten

- Vi står ikke tilbake for noen andre i Norge når det gjelder digital eksamen. Innen sektoren vår kan vi vise til mange og både gode og dårlige erfaringer fra dette, sier Marianne Øhrn Johannessen.

- Men samtidig er det også slik at vi i de fleste tilfeller arrangerer våre eksamener som skriftlige eksamener uten bruk av digitale hjelpemidler. Det er dette som er hovedregelen ved eksamensavviklinger hos oss. Spørsmålene nå er imidlertid om vi bør vurdere å endre på dette slik at flere eksamener kan arrangeres digitalt – og hvordan gjør vi i så fall det?

Fokus på gode studiemiljøer

Arbeidsgruppa bak prosjektet har tatt utgangspunkt i to av hovedmålene i strategiplanen til Universitetet i Agder fra 2010, som sier at UiA skal være kjent for sin innovative bruk avteknologi og kommunikasjonsmedier, samt ha fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet. I tillegg har arbeidsgruppa vært opptatt av at utdanningen på videregående skole i stadig større grad preg av elektroniske hjelpemidler. Behovene for å møte dette perspektivet i eksamensavviklingen på UiA har også vært vurdert som sentral.

Prosjektrapporten peker videre på at gevinstene ved å arrangere skriftlig skoleeksamen og andre eksamener som digitale eksamener, vil kunne være mange, både for studenter og ansatte. Ved å gjennomføre eksamen digitalt vil universitetet i større grad møte hverdagen studentene lever i og som de fleste vil møte i yrkeslivet. I tillegg vil det være lettere å distribuere materialet på en rask, effektiv og kostnadsbesparende måte, noe som vil komme både sensorer, studenter og administrativt ansatte til gode.

- Det er vel egentlig liten tvil om at digital eksamen er noe vi vil se mer til i tiden som kommer. Men nøyaktig hvordan vi bør gå fram, er ennå noe usikkert. Det må sannsynligvis sees i sammenheng med andre digitale fokus som vi har på UiA, som blant annet det digitale læringsutviklingsprosjektet LA2020 og UiAs nye program «Det digitale universitet», sier Marianne Øhrn Johannessen.

LES OGSÅ: Slutter med papireksamen

Må samarbeide med andre

I tilleg til å påta seg et pådriveransvar, mener prosjektgruppa at UiA må vurdere å gå i et mer forpliktende samarbeid med en eller flere andre universiteteter eller høgskoler i det videre arbeidet. Slik prosjektgruppa ser det, er den viktigste utfordringen for sektoren å få til en forankring av arbeidet. Ansvar må fordeles, og de store ressurskrevende initiativene må samkjøres slik at løsningene som utarbeides blir fremtidsrettet.

Vitenskapelig ansatte er nøkkelen Videre mener prosjektgruppa at mer avsatt tid hos de vitenskapelig ansatte er den viktigste faktoren for økt bruk av digital eksamen. Prosjektgruppa mener universitetets vitenskapelige ansatte særlig må få tid til kompetanseheving og veiledning fra kolleger som allerede bruker digitale hjelpemidler i sine studenters eksamener, slik at selve grunnlaget for en videre satsing på digital eksamen ligger i fagmiljøene. Her bør også UiAs pedagogiske utviklingssenter PULS få en sentral rolle.

Fokus på tre vurderingsformer

Gruppa mener også at søkelyset først og fremst bør settes på tre vurderingsformer som både blir og vil bli bruk i stor grad. Det er her en vil få mest igjen for innsatsen. Dersom UiA skal være en pådriver for digital eksamen, anser prosjektgruppa det også som grunnleggende viktig at institusjonen driver utprøving, for på denne måten å kunne være en sentral bidragsyter med førstehåndserfaringer i dialogen rundt temaet i sektoren.

De tre områdene det anbefales å fokusere på er: Skriftlig skoleeksamen, innlevering av hjemmearbeid, og e-assessment.

- Fra studentenes ståsted er bruk av PC på skriftlig skoleeksamen et av de høyest prioriterte ønskene for digital eksamen. For å kunne arbeide langsiktig med en slik løsning, er det imidlertid viktig at UiA tar stilling til hvorvidt bærbar PC skal være et krav overfor studentene. I dag er det ikke det, sier Marianne Øhrn Johannessen.

En egen koordineringsgruppe

Prosjektgruppa mener videre at det videre arbeidet med digital eksamen på UiA bør koordineres i en egen koordineringsgruppe, sammensatt av Studentservice, IT-avdelingen og de vitenskapelig ansatte. Prosjektgruppa anbefaler også at det videre arbeidet med digital eksamen fortsatt forankres i Studentservice.

Inn som fast del i ”Det digitale universitet”

Skal en satsing på digital eksamen bli målrettet og målbar, bør det lages en langtidsplan som kan fungere som et overordnet styringsverktøy, mener prosjektgruppa. En slik plan bør få tilslutning av institusjonens ledelse, og inneholde økonomiske bevilgninger. Prosjektgruppa har i den forbindelse merket seg UiAs nye program «Det digitale universitet», og mener dette bør være en naturlig finansieringskilde for videre arbeidet med digital eksamen.

Nasjonal interesse allerede

At også andre unviersiteteter og høgskoler ser til UiA når det gjelder spørsmål knyttet til digital eksamen, er tydelig. Allerede før rapporten fra arbeidet forelå, ble Marianne Øhrn Johannessen og representanter fra prosjektgruppa invitert til både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Universitetet i Oslo for å presentere sine funn og konklusjoner. De møter i UiO allerede denne uka, og drar til UHR utpå nyåret.

Prosjektgruppas medlemmer

De som har arbeidet med rapporten er:

• Espen Fosse, prosjektleder Studentservice
• Linda G. Bø, Studentservice, Eksamenskontoret
• Claus Wang, Studentservice, Fronter
• Lars Nesland, IT-avdelingen
• Geir Ø. Kløkstad, Fakultet for teknologi og realfag, administrativt
• Halvard Øysæd, Fakultet for teknologi og realfag, vitenskapelig
• Morten Brekke, Fakultet for teknologi og realfag, vitenskapelig
• Sven Åke Bjørke, Pedagogisk Utviklingssenter (PULS)
• Øyvind Berdal, Studentorganisasjonen i Agder
• Greta Hilding, Studiesekretariatet

Kommentarer