Mer tid til forskning

Det er et tankekors at selv når debatten om prioriteringer ved UiA en sjelden gang beveger seg ut i åpent lende, troner styret i ensom majestet i styrerommet – med en eneste publikummer på tribuneplass.

Sammensatte kriterier for forskningstid

Styret knyttet debatten og vedtaket om ekstraordinære tilskudd til overgangsordninger til ”Tid til forskning” opp mot den generelle budsjettdebatten i Ssak 128/09. Samtidig debatterte styret veien videre for "Tid til forskning"-saken, og la et vedtak om å se nærmere på konsekvensene til Ssak 141/09 "Referat- og rapportsaker". Dette vedtaket innebærer at styret vil se på erfaringene fra første kvartal med ny ordning som egen sak i styremøtet i mai 2010.

Styreleder, rektor Torunn Lauvdal, innledet med å åpne for debatt om den foreslåtte grensen på 2,0 publiseringspoeng i DBH for at vitenskapelige medarbeidere kan få 50 prosent forskningstid, og minnet om styrets vedtak fra mai-møtet der saken ble behandlet.

Vedtaket da innebar at kriteriene for å få mye forskningstid også la vekt på faktorer som institusjonsbygging, så som leder av forskningsgruppe, ansatte som påtar seg utvikling av studieprogrammer, aktiv deltagelse i randsone/arbeidsliv, bidrag til ekstern finansiering og viktige verv internt/eksternt. (Se Ssak 27/09 hovedsaken - Tid til forskning, s.4-6.) Minimumstid til forskning er 10 prosent av arbeidstiden.

Lauvdal varslet også at hun ville foreslå at styret nå burde se på erfaringene fra fakultetene først og se hvordan systemet fungerer, for å vinne et erfaringsgrunnlag slik at styret kunne ta en prinsippdebatt senere.

Dag G. Aasland - valgt av de vitenskapelig tilsatte - mente at en stor debatt må komme, slik at tankegangen kan bli helt annerledes fra 2011.

- Vi må tenke på en annen måte. Utgangspunktet er 50 prosent undervisning og 50 prsoent til forskning, formidling, regionalt arbeid og så videre, sa Aasland, og la til at systemet som nå har vakt reaksjoner blant annet har slått uheldig ut på Fakultet for humaniora og pedagogikk, der aktive forskere rykker ned fra 25 prosent forskningstid til minimum på 10 prosent.

Aasland ble straks gjort oppmerksom på at utslagene er uheldige også ved andre fakulteter.

Elise Seip-Tønnessen - valgt av de vitenskapelig ansatte - sa at styret må ta på alvor innvendingene mot å bruke DBH som tellekant, og mente at det var nødvendig å presisere at det ikke er bare DBH-poeng som teller for å forskningstid, noe hun fikk støtte for av Arne Breistein - valgt av de teknisk-administrativt ansatte.

Lauvdal slo fast at hun gjerne diskuterte innslagspunktet. - Men vi styrer ikke fakultetenes fordeling, vi har ikke sagt noe i detalj om hvordan innslagspunkt eller punktene a-j skal telle i mai-møtet. Følger vi opp til våren vil vi se hva fakultetene har gjort, sa styrelederen.

Mer penger

Tre forslag ble varslet over styrebordet – to innebar mer penger til overgangsordninger, mens studentrepresentantene gikk inn for å opprettholde tidligere vedtak om å bruke 3,3 millioner kroner til slike overgangsordninger, (Ssak 27/09 – se saksframleggene og referatet) slik forslaget til vedtak lå i saken fra Universitetsdirektøren (Se Ssak 128/09, side 41 - kap 4.2 underpunkt "Tid til forskning"). Forslaget innebar en nedtrapping av det ekstraordinære tiolskuddet over tre år.

- Styret vedtok dette etter lange drøftinger og overveielser. De økonomiske rammene lå fast – vi viste da at ingen ville få økt forskningstid uten at noen fikk mindre – det fins ikke økonomi til at UiA kan gi 50/50 tid til undervisning og forskning. Nå er alle fondene brukt opp, og vi skal bruke penger vi ikke har til dette, sa studentrepresentant Fredrik Røyland Andresen – og fikk ros av flere for å stå rakt i stormen.

Før flertallet hentet fram flere kroner.

To av forslag som ble varslet innebar økt ramme for det ekstraordinære tilskuddet. Ett fra styreleder, rektor Torunn Lauvdal, som ønsket å øke potten fra 3,3 til 5 millioner kroner med mål om å gjøre den varig, mens trekløveret Ellen K. Nyhus, Elise Seip-Tønnessen og Dag G. Aasland – de vitenskapelig ansattes representanter – varslet at de ønsket å plusse seks millioner på de 3,3 som alt lå der.

Ettersom det raskt ble klart at de to varslede forslagene hadde mange likhetspunkter, tok styret en kort pause mens et omforent forslag ble skrevet.

Det lyder slik – med forbehold om at det offisielle referatet fra styremøtet ikke er klart ennå:

Øker til seks millioner

I budsjettsaken Ssak 128/09 lyder vedtaket slik, vedtatt med 7 mot 2 stemmer:

- Styret vedtar, i tråd med styresak 06/08 punkt 6 og strategiske mål vedtatt i styresak 99/09, å disponere seks millioner kroner til strategiske tiltak vedrørende universitetsovergangen med vekt på økt forskningsaktivitet. Midlene skal brukes til implementering av styresak 27/09, punktene a-j. Den økte tildelingen dekkes inn ved tilsvarende reduksjon i midler øremerket inventar/utstyr til Campus Grimstad. Styrets vedtak i Ssak 8/09 om budsjettrammer for Campus Grimstad står fast, slik at reduksjonen kun innebærer en forskyvning av inndekningen.

Konsekvensutredning

I debatten var flere opptatt av at styret slett ikke la opp til at tellekanter for publisering skulle være eneste kriterium for å få forskningstid, men at det tvert om er lagt opp til et bredt register av tellende kriterier summert i rekken bokstavert fra a – j – se hovedsaken i Ssak 27/09 ”Tid til forskning”.

Det er når publiseringspoeng er blitt bortimot det eneste tellende kriterium i debatten at det har tatt av i toppen på noen hver rundt kantinebordene.

Styrets enstemmige vedtak til sak 141/09 "Rapport og referatsaker" lyder som følger – igjen med forbehold om at det offisielle referatet ikke er klart ennå:

- Styret har merket seg det store engasjementet og kritikk blant ansatte knyttet til implementeringen av Ssak 27/09. Styret ber om at det forberedes en sak til maimøtet, der det redegjøres for hvilke konsekvenser implementeringen av Ssak 27/09 har fått for fakultetenes forvaltning av tid til forskning, undervisning og andre oppgaver. Saken bør også synliggjøre hvordan kvalitative og strategiske hensyn ut over DBH-poeng skal trekkes inn i fakultetenes arbeidsplanlegging (se særlig vedtakets pkt. 2, andre prikkpunkt, og revidert saksframstillings punkt F i styresak 27/09).

Kommentarer