Ingrid Lund disputerer på "stille barn"

Universitetslektor Ingrid Lund ved UiAs Institutt for pedagogikk disputerer for doktorgraden med en avhandling som ser på innagerende – eller såkalt ”stille barn” i skolen – et adferdsproblem som har fått svært lite oppmerksomhet i forhold til problematikken med utagerende elever.

Ingrid Lund disputerer på "stille barn".

Ingrid Lund disputerer på "stille barn".

- Avhandlingen - ”Listening to Shy Voices”. Shyness as an Emotional and Behavioral Problem in the Context of School” setter fokus på innagerende atferd som et atferdsproblem i norsk skole. Det stille og tilbaketrukne atferdsuttrykket blir i mindre grad enn den utagerende atferden problematisert og utforsket av de voksne, sier Ingrid Lund.

Resultatet fra intervjuer og observasjon fra ungdom mellom 14-18 år, viser at de som viser en innagerende atferd, og der dette er et uttrykk for ensomhet og fortvilelse, ikke blir lagt merke til i skolen. Det er også en klar sammenheng mellom innagerende atferd og mobbing.

- Ungdommene er selv meget reflekterte i forhold til sin atferdsutfordring, sin egen rolle, relasjonelle utfordringer og forventninger, sier kandidaten.

Forskningen retter søkelyset mot en stor gruppe elever som det er lite kunnskap i forhold til, og gir ny kunnskap i forhold til lærers rolle i klassen,så vel som i forhold til den enkelte elev. Den øker også kunnskapen om atferdsuttrykkets utfordringer i dagens skole.

Her er Ingrid Lunds sammendrag av avhandlingen:

Sammendrag: ”Å lytte til de stille stemmene”

Innagerende atferd som et atferdsproblem i skolen

Innagerende atferd kan forstås som en naturlig tilbaketrukkethet i ukjente situasjoner, eller som en atferd som utvikler seg til et problem der isolasjon, ensomhet og selvforrakt blir en del av hverdagen. Ungdomstiden er spesielt sårbar tid, der den innagerende atferden kan få smertefulle konsekvenser for ungdommen selv og deres omgivelser. Tidligere forskning viser at den kan være bakgrunn for en høy sensitivitet for avvisning, den kan hindre dem i å ta ordet, hevde egne meninger og føre til en negativ selvbevissthet og sårbarhet i forhold til andres reaksjon på egen atferd.

Denne avhandlingen presenterer erfaringer fra ungdom i alderen 14- 18 år som viser en innagerende atferd på skolen, og som selv opplever dette som et emosjonelt og sosialt problem. Gjennom intervjuer og observasjoner i skolen belyses ulike aspekter og konsekvenser for ungdommen selv, deres lærere og medelever som ikke har vært utforsket tidligere.

Det er liten tvil om at den moderne skole stiller strenge krav til elever når det gjelder å være sosialt aktive, ressurssterke og initiativrike. Og innagerende atferd står i sterk kontrast til disse forventningene. Selv om vi vet at innagerende atferd kan knyttes opp til depresjon og sosial angst, alvorlig psykososial tilpasning og store utfordringer i jevnalderrelasjoner, kommer dette atferdsuttrykket ofte i skyggen av utagerende atferdproblematikk. Dette fører til målet med studien som er: å utforske opplevelsen av å vise en innagerende atferd på skolen med spesiell vekt på relasjoner til lærere og medelever.

I lys av elementer fra sosial psykologien og en eksistensiell-fenomenologisk forståelse blir utfordringer og tiltak drøftet rettet mot ungdommene, medlever og deres lærere. Disse teoretiske innfallsvinklene understreker den komplekse interaksjonen som finnes mellom tanker, følelser, atferd og de rådene sosiale normene som finnes i ungdommenes livsverden på skolen. De fire eksistensielle dimensjoner blir anvendt for å forstå, analysere og drøfte ungdommenes opplevelse og hvilke tiltak som kan iverksettes i forhold til denne gruppen på individ, relasjon og systemnivå: Umwelt (den fysiske dimensjonen) er de biologiske betingelser og den fysiske konteksten, Mitwelt (den sosiale dimensjonen) er relasjonenes verden, Eigenwelt (den personlige dimensjonen) er selvets verden, min personlige verden, der intimitet til meg selv og andre står sentralt, og til slutt Überwelt (den åndelige verden) der verdier, tro og mening danner basis for å forstå menneskets søken etter meningen med livet, meningen i relasjoner, i valg og fravalg.

Resultatene av studien viser:

  1. Innagerende atferd oppleves som et emosjonelt og sosial atferdsproblem. Atferden har ulike negative konsekvenser: (a) ungdommene har en opplevelse av å være usynlig for både medlever og lærere, (b) de bruker forskjellige beskyttelsesmekanismer i interaksjon med andre som hindrer sosial utvikling, og (c) det er mangel på involvering fra lærere på de emosjonelle og sosiale utfordringene som denne gruppen har i skolen.
  2. Ungdommene viser evne til selvrefleksivitet og evne til å utrykke verbalt differensiering av ulike emosjonelle tilstander. De ønsker å dele refleksjonene med andre, og å bli utfordret med forutsetning i et støttende emosjonelt miljø. Forskningen understreker betydningen av lærers evne til tydelig klasseledelse og tilrettelegging av et forutsigbart og trygt læringsmiljø.
  3. Mobbing er et sentralt tema for ungdommene. Ni av femten rapporterer mobbing på skolen. Alle beskriver episoder som kan karakteriseres som relasjonell mobbing med dominans av ekskludering og verbal trakassering.

Resultatene fører til konkrete forslag til tiltak på individ, relasjons og systemnivå.

Ungdommenes refleksjoner og observasjonene på skolen viser at denne gruppen er det verd å lytte til i en skolehverdag som ofte er preget av høye stemmer, høyt tempo og sosiale krav til initiativ og aktiv deltagelse.

Disputasfakta:

Kandidaten:

Ingrid Lund (48), arbeider som høgskolelektor ved Universitetet i Agder, Institutt for pedagogikk.

Prøveforelesning og disputas ledes av dekan Tor Hauken, Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet, og holdes i Arne Rettedals hus, Auditorium V-101, Universitetet i Stavanger.

Tid for prøveforelesning: Fredag 27. august 2010 kl 10:00

Oppgitt emne for prøveforelesning:

Drøft med bakgrunn i relevant teori og empiri hvordan læringsmiljøet best kan tilrettelegges for emosjonelt sårbare elever.”

Tid for disputas: Fredag 27. august 2010 fra kl 12:00

Tittel på avhandling: ”Listening to Shy Voices”. Shyness as an Emotional and Behavioral Problem in the Context of School

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Eva Alerby, Luleå tekniska universitet, Sverige

Annenopponent: Førsteamanuensis Birgit Nordtug, Høgskolen i Lillehammer

Professor Edvin Bru, Universitetet i Stavanger har ledet arbeidet i bedømmelseskomiteen.

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Sigrun Ertesvåg, Universitetet i Stavanger. Professor Erling Roland, Universitetet i Stavanger har vært medveileder.

Disputas og prøveforelesning er åpne for interesserte.

Avhandlingen er tilgjengelig for gjennomsyn på biblioteket ved UiS

Se også disputaspresentasjonen fra UiS:

http://www.uis.no/nyheter/article26765-12.html


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 25.08.2010
Sist oppdatert 25.08.2010
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer

Godt at dette kommer i fokus!

Dette er et arbeid som jeg håper blir jobbet videre med. Basert på min foreldreerfaring er det nok vanskelig for lærere å forholde seg til stille elever. Har nær erfaring av elev som mistet sin far og kom ofte på gråten da han startet ungdomsskolen. Kombinert med, på den tiden ukjent lese- og skrive vansker, ble det en god forsvarsmekanisme å bli usynlig i klassen. Igjennom hele ungdomsskolen hadde han ikke en eneste samtale med sosial lærer (de hadde en 100 % stilling på en skole med 4 klasser på hvert trinn). Ellers noen eksempler. Eksempel 1: De jobbet med repetisjon av mattepensum i 3 måneder hvor det ikke ble oppdaget hverken av elev eller lærer at dette ikke ble gjort på ønsket måte ... Læreren hadde til og med uttrykt at " de ikke skulle komme til henne med spørsmål, men skulle prøve å løse det selv" som gjorde det selvfølgelig ekstra vanskelig for elev å oppdage den stor missen. Eksempel 2: Oppfølgingsspørmål fra lærer er viktig. Her kommer en vanlig konversasjon mellom lærer og stille elev: Lærer: "Hvordan går det"; Elev: "Fint"; Lærer: "Trenger du hjelp?"; Elev: "Nei". Da gikk læreren vanligvis vekk og hverken elev eller lærer ante noe om hvordan læringsprogresjonen gikk! En annen ting er at ofte er lærere i 'ekstra hjelp' gode til å ordparrere ... noe som gjorde at han ikke ønsket seg i spesialklassen pga av 'lærer-kjemi' ... men dette kom ikke frem før senere!

Jeg skulle ønske at noen tar hansken opp; ikke bare fra elevens side; men også fra skolen/sosial lærer/kontaktlærer/spesial klasse lærere om hvordan eleven kan bli flinkere til å utrykke sine behov (og få en setting der dette er mulig) og at lærerne ser sin begrensning og får hjelp fra sitt støtteapparat når de ikke klarer å kommunisere/formidle kunnskap til elever.

Lykke til!