Disputerer på regnskap og aksjepriser
13. mars disputerer universitetslektor Leif Atle Beisland for doktorgraden på hvordan informasjon fra regnskapet påvirker aksjekursen i et selskap. Det er langsiktige svingninger han analyserer, ikke aksjenes dagsform.
FORELØPIG AVSLAPPET: Universitetslektor Leif Atle Beisland har forberedt seg grundig til disputasen, men har også forberedt familien på at han kan få kjørt seg kraftig i den faglige diskusjonen. Det hører jo med til forestillingen.
Selve disputasen foregår ved Norges Handelshøgskole (NHH) i Bergen, men Beisland har hele tiden arbeidet ved Universitetet i Agder, som universitetslektor ved Institutt for økonomi ved Fakultet før økonomi og samfunnsvitenskap.
Doktorgradsstipendet er finansiert av Sørlandets kompetansefond.
Fem essays
Leif Atle Beislands doktoravhandling består av fem essays – som han beskriver selv under.
I avhandlingen ser Beisland på verdirelevansen utelukkende fra investors perspektiv – og han ser på data fra hele børsen, ikke fra enkeltselskaper.
- Hovedfokuset er dette: Hvor mye av aksjeprisen kan ses som en konsekvens av regnskapsdata? Det langsiktige sammenhenger, det vil si årsdata, som jeg ser på, sier Beisland.
- Ofte er det stormløp når selskaper legger fram årsregnskap eller kvartalsrapporter?
- Ja, men kortsiktige svingninger i kursene er ikke det jeg fokuserer på. Ofte er det jo slik at analytikerne har lagt inn forventninger om kursendringer før selve regnskapene legges fram, men jeg har som sagt sett på hvordan regnskapsdataene kan påvirke aksjeprisen over tid.
- Og hvor stor innvirkning har regnskapene på aksjeprisen?
- Svært grovt sett har kanskje 10 prosent av prisbevegelsene bakgrunn i regnskapsdata sier doktoranden.
INVESTERING: Leif Atle Beisland er en del av et svært vellykket stipendprogram innenfor økonomi, i sin tid igangsatt av professor Trond Bjørnenak ved NHH, da ved Høgskolen i Agder. Sørlandets kompetansefond har fått valuta for investeringen - frafallet har vært lite blant stipendiatene, sier Beisland.
Her er Leif Atle Beislands egen oppsummering av avhandlingen:
Essays on the Value Relevance of Accounting Information
Sammendrag
Avhandlingen består av fem uavhengige essays. Hvert essay analyserer ulike aspekter ved verdirelevans av regnskapsinformasjon. Verdirelevansforskningen studerer hvordan regnskapsinformasjon påvirker markedsverdier på aksjer. Verdirelevans kan defineres som den statistiske sammenhengen mellom regnskapsinformasjon og aksjepriser.
Essay 1 er en litteraturstudie av et stort antall internasjonale verdirelevansanalyser. Studien gir en solid introduksjon til verdirelevansforskningen på et lettfattelig nivå.
De resterende fire essays er alle empiriske studier.
Essay 2 studerer sammenhengen mellom regnskapsinformasjonens prediksjonsevne for kortsiktig verdiskapning (opp til 3 år) og dens verdirelevans. Resultatets kontantstrømselement er i denne analysen signifikant relatert til både fremtidig kontantstrøm og fremtidig resultat, mens resultatets periodiseringselement kun er relatert til fremtidig resultat. Begge komponenter er imidlertid verdirelevante. Studiens hovedresultat er at analyser av regnskapsinformasjonens prediksjonsevne for kortsiktig verdiskapning kan gi indikasjoner på den samme informasjonens verdirelevans, men de to studiene gir ikke fullt ut ekvivalente konklusjoner.
Essay 3 undersøker forskjeller i verdirelevans mellom tradisjonelle industribedrifter og ikke-tradisjonelle, typisk kunnskapsintensive, bedrifter. Studien viser at verdirelevansen i gjennomsnitt ikke synes å være signifikant forskjellig i de to sektorene. Denne konklusjonen betinger imidlertid at man hensyntar at ikke-tradisjonelle bedrifter typisk har flere transitoriske resultatelementer, både positive og negative, enn tradisjonelle bedrifter. Studien viser dessuten at verdirelevansen for ikke-tradisjonelle bedrifter varierer langt sterkere enn for tradisjonelle bedrifter. Verdirelevansen for ikke-tradisjonelle bedrifter er relativt sett lav i gode tider, og vice versa.
Essay 4 analyserer verdirelevans av regnskapsmessig resultat når resultatet er disaggregert i underliggende komponenter og resultats fortegn (overskudd vs. underskudd) er hensyntatt i den statistiske analysen. Studien viser at økningen i verdirelevans fra å disaggregere resultatet er langt større for underskudds- enn for overskuddsforetak. Studiens generelle konklusjon er at regnskapsresultatets verdirelevans er sterkt undervurdert dersom man ser bort fra resultatets fortegn og/eller benytter aggregerte regnskapsstørrelser i den statistiske analysen.
Essay 5 studerer konsekvensene av at børsnoterte selskaper i 2005 begynte å rapportere etter International Financial Reporting Standards (IFRS) i stedet for etter norske regnskapsregler. Studien antyder at sammenhengen mellom bokført egenkapital og markedspriser på aksjer har økt etter innføringen av IFRS, mens sammenhengen mellom resultat og aksjeprisendringer har blitt redusert. Funnene tilskrives økt bruk av virkelig verdi samt mer balanseføring av immatrielle eiendeler under IFRS enn under norske regnskapsregler.
De empiriske studiene er gjennomført på norske og svenske datasett. Essay 3 er skrevet sammen med Mattias Hamberg fra Gøteborg Universitet, mens essay 5 er skrevet sammen med Kjell Henry Knivsflå fra NHH.
Disputasfakta:
NHHs pressemelding om disputasen:
Leif Atle Beisland har siviløkonomutdannelse fra Høgskolen i Agder, med Høyere Avdelings eksamen fra NHH.
Han har jobbet som revisormedarbeider i Ernst & Young, og som risikoanalytiker og Risk Manager i Agder Energi. Han jobber for tiden som stipendiat/universitetslektor ved Universitetet i Agder.
Han holder en prøveforelesning med tittelen "Negative earnings and value relevance" i Aud. Karl Borch fredag 13. mars fra 10:15 til 11:00.
Disputasen finner sted samme dag og i samme auditorium fra kl. 12:15.
Kommentarer
Universitetet i Agderpost@uia.no
Telefon: +47 38 14 10 00 Fax: +47 38 14 10 01
