Dialog med regionen

Øyvind Boye (adm.dir. ved Nymo AS), Peter Klemsdal (adm.dir. i Sørlandets kompetansefond) og Lars Petter Maltby (adm.dir. i Saint Gobain og styreleder i Eyde-nettverket) var der som næringslivsrepresentanter, Ingunn Foss (ordfører i Lyngdal) og Tine Sundtoft (fylkesrådmann i Vest-Agder) møtte for offentlig sektor.

Utviklingen i høyere utdanning i Europa

Ett av Petter Aasens hovedpoeng var hvordan høyere utdanning de siste tiårene er blitt masseutdanning i Europa. Samtidig som utdanningen er gjort tilgjengelig for flere har tilbudene skiftet karakter, fra offentlig gode for de få til en tjeneste for de mange, som det må betales for. Det medfører at det stilles nye krav til effektivitet og resultater, institusjonene måles på kandidatproduksjon og forskningsproduksjon, og på en ny oppgave det fokuseres stadig mer på: innovasjon.

Institusjonene blir avhengig av ekstern finansiering. Det skjer faglig spesialisering. Institusjonene må konkurrere om studenter, vitenskapelig ansatte og forskningsoppdrag. Den konkurransen blir internasjonal. Det overordnede regelverket blir også internasjonalt, som studienes oppbygging etter Bolognaavtalen.

Samtidig som universitetsmarkedet blir internasjonal knyttes institusjonene sterkere til sine lokalsamfunn, fordi de får så sterk betydning økonomisk, kulturelt og sosialt i sin region. Innenfor det overordnede internasjonale regelverket får institusjonene større autonomi. Dermed ser vi en utvikling der det nasjonale nivået får mindre betydning for universitetene, mens det internasjonale og det regionale blir viktigere føringer for utvikling og strategi.

I Norge har sentrale myndigheter, selv med vektleggingen på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, avvist føderale løsninger for utdanningsinstitusjonene. Etter Aasens mening vil det føre til sammenslåinger i sektoren. Det vil bli færre institusjoner, og det vil bli institusjoner med ulik profil. Etter stortingsvalget i 2013 vil vi se hvor denne utviklingen går, mente Petter Aasen.

Dialogen med regionen

Samtalen med samfunns- og arbeidslivet var preget av én generell utfordring: Hvordan kan UiA på en bedre måte komme i dialog og samhandling med næringsliv og samfunnsliv i landsdelen, for å få gode innspill til utvikling av studieprogrammer, forskningsvirksomhet og utøvelsen av sin samfunnsrolle mer generelt? Kan vi skape bedre arenaer for kontakt?

Det var samstemt fra deltakerne i møtet at UiA har utviklet seg veldig som aktiv samfunnsaktør de siste årene. Både fra næringsliv og offentlig sektor ble det uttrykt at samarbeidet med universitetet er bra, det blir stadig bedre, og det kan fortsatt forbedres. Møtene mellom universitetet og regionen i forbindelse med utviklingen av meldingen om og handlingsplanen for universitetsbyen har vært nyttige og medvirket til positive holdninger mellom UiA og landsdelen, ble det sagt. Slike møtearenaer, både av formell og mer uformell karakter, må det bygges videre på.

Konkrete innspill til UiAs utvikling

Dialogmøtet om strategirevisjonen ble i liten grad brukt til å trekke fram konkrete fagområder UiA i sterkere grad bør fokusere på innenfor studier og forskning. Regionen var ikke så bredt representert at det var naturlig, og strategien har en form som er mer overordnet og generell. Men noen områder ble allikevel nevnt.

UiA ble berømmet, sammen med den berørte industrien, for arbeidet med utviklingen av mekatronikkstudiet, fra bachelor- til ph.d.-nivå. Formen på dette samarbeidet kan en lære av og bruke i andre utdanninger og andre sammenhenger. Industrien (og deler av offentlig sektor) har stort behov for ingeniører, men også kompetanseområder som prosjektledelse og prosjektgjennomføring må landsdelen bygge opp kompetanse på for å kunne konkurrere internasjonalt.

Potensialet som ligger i at UiA og industrien kan samarbeide om infrastruktur i forhold til forskning og utviklingsarbeid ble også tatt opp. Sambruk av laboratorier og forskningsutstyr vil kunne gi gevinster både for næringsliv og universitet.

For kommunene er grunnutdanningene ved UiA av avgjørende betydning. Kommunene trenger lærere og førskolelærere, sykepleiere, sosialarbeidere og ingeniører. De desentraliserte utdanningene som med jevne mellomrom blir gitt ulike steder i regionen betyr mye for å kunne opprettholde velferdsnivået i kommunene. Det ble foreslått å gjennomføre desentraliserte forkurs for ingeniører for å bedre rekrutteringen av ingeniørstudenter fra distriktene.

Også mange forsknings- og utviklingsoppgaver kan være av stor betydning for kommunene. Det ble særlig pekt på områder som omsorgsteknologi og bygnings- og eiendomsforvaltning som felt der UiA og kommunene har hatt vellykket samarbeid eller bør kunne samarbeide.

Videre arbeid med strategien

Dialogmøtet med samfunns- og arbeidslivet i regionen er en del av prosessen med revisjon av UiAs strategidokument. Sammen med andre innspill, bl.a. dialogmøter og allmøter på alle fakultetene, skal det nå utarbeides et utkast til revidert strategiplan til styrets møte 29. august. Før styremøtet vil utkast bli drøftet i ledermøter og andre fora ved universitetet.

Kommentarer