Ønskelister til besvær?

Ønskelister til besvær?

Dette er originalartikkelen. Fædrelandsvennen kan ha redigert den trykte versjonen - men ikke mye.

Les artikkelen på fvn.no:

Ellen K. Nyhus, førsteamanuensis, UiA.

Forbrukerforskere har lenge vært interessert i hvorfor folk kjøper julegaver. Siden julefeiringen har utviklet seg til en gedigen kjøpefest, gir forberedelsene til feiringen gode muligheter til å studere ulike sider ved forbruk. I følge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) vil hver nordmann i snitt handle for 10 000 kroner i desember i år, og det utgjør 40 prosent mer enn det vi legger igjen i butikkene i de andre månedene i året. Under julehandelen kan vi observere intensivert forbrukeratferd. Holdninger, verdier og atferdsmønstre knyttet til forbruk blir forstørret.

I år har barnas ønskelister fått omtale i avisene. Bakgrunnen er at forfatteren Birger Sivertsen nylig har gitt ut sin bok ”Brev til Julenissen”, som er en oppfølger til boken ”Kjære Julenissen – kan du hilse til Jesus?”. Dette er først og fremst humorbøker som innholder de morsomste ønskene blant tusenvis av brev folk fra hele verden har sendt til julenissen i Drøbak. Til Dagbladet oppsummerer forfatteren sin mindre humoristiske konklusjon slik: ”Norske barn er desidert aller mest bortskjemt i hele Verden. Det er det ingen som helst tvil om”. Gjennomgangen av alle brevene viser at norske barn har de lengste ønskelistene og de dyreste gaveønskene.

Barna kan kanskje bli stemplet som bortskjemte når deres ønsker om dyre ting blir analysert. Men deres ønskelister er et speilbilde av verdier de har lært av de voksne. Det er slik vi har sosialisert dem. Egoisme og materialisme fremstilles ikke lenger som et moralsk problem i rike vestlige land. Vi lever i et samfunn der det er en utbredt oppfatning at eiendeler er vesentlige for et godt liv. Vi måler suksess i forhold til hva vi eier, hva vi får i lønn og hva vi kan skaffe oss. Det vesentlige for mange er ikke å ha nok, men å ha mer enn andre. De optimistisk lange ønskelistene vitner om privilegerte barn som vokser opp med god materiell velferd. Det er de fleste foreldre glad for. Men vi bør også forsøke å bremse barnas fokus på ting. For materialismen har sin pris.

Mange studier viser at materialisme ikke er positiv for lykke. Folk som er sterkt materialistiske, har oftere problemer med angst og depresjoner. De ser mer på TV, bruker mer rusmidler og har mer ustabile sosiale relasjoner. Materialisme er også forbundet med usikkerhet, lav selvtillit og en tro på at en oppnår andres respekt og kjærlighet gjennom det man eier. Derfor brukes materialisme som forklaring på at lykken i et land ikke vokser i takt med bruttonasjonalproduktet. Penger kan øke lykkenivået til vi har fått dekket de mest basale behov. Deretter avtar eller forsvinner effekten av mer penger på nivået på lykke. Jaget etter stadig å skaffe seg mer, og bekymringene dette fører med seg, gjør at økt materiell velstand ikke gir tilsvarende økning i tilfredshet med livet.

Økning i materialisme har satt sitt preg på julegavehandelen. Selve prosessen ved å kjøpe julegaver har for mange blitt en anledning til å vise seg frem i handlesentrene. Og handlesentrene er dekorert og utformet for å gi juleshopperne øyeblikkelig tilfredsstillelse gjennom ulike typer opplevelser. Det har også blitt mer vanlig å kjøpe gaver til seg selv, i tillegg til gavene til sine kjære. Det er en grei måte å sikre seg at en får akkurat det man ønsker seg uten å måtte vente: God jul til meg fra meg!

Julegaver gis først og fremst for å formidle kjærlighet og omtanke for mottakeren. Men gavene kan også brukes til å vise status og identitet. For mange blir gaven som gis bort et symbol på hvem man er. Dersom giverens identitet er materialistisk basert, vil troen på at man blir evaluert på bakgrunn av gaven være sterk. Flere forskere har vist at slike tanker fører til mye stress og engstelse hos de som skal kjøpe gaver. Spesielt er engstelsen stor dersom en er usikker på om en oppnår sin målsetning om å oppfylle mottakerens forventninger. Da hjelper det heller ikke at julegavene ofte åpnes i påsyn av andre, slik at også tilskuerne vil kunne bedømme giveren basert på hva de synes om gaven. Tilstedeværelsen av andre givere gir også bekymring for at deres gaver kan være finere og dyrere enn den man gir selv. Slik kan en bekymre seg for at selv flotte gaver vil redusere ens anseelse hos mottakeren. Det er slitsomt å tenke at en blir målt som menneske på bakgrunn av julegavene en gir!

Det er også noen typer mottakere som forårsaker angst hos gavekjøpere. De vurderes som vanskelige å tilfredsstille, og kjennetegnes av at de har få ønsker, er kresne, perfeksjonistiske, velstående og fremstår som utakknemlige. Og dersom en har begrensninger - økonomisk, tidsmessig eller fysiske - slik at en ikke kan kjøpe de gavene mottakeren ønsker seg, øker engstelsen over ikke å tilfredsstille mottakeren enda mer. En strategi for å redusere stresset med julegavekjøp til slike vanskelige mottakere, er å gi penger eller gavekort. Den økte bruken av gavekort som gave, kan tyde på at det finnes mange slike vanskelige mottakere. Noen har også blitt forarget over det meningsløse i å bruke så mye ressurser på kjøpe gaver til noen som har alt, og gir heller pengene til et veldedig formål.

Det er ikke sikkert vi skal overanalysere barnas ønskelister. Det må være lov til å dagdrømme og ønske seg til uten å bli stemplet som bortskjemt. Men dersom ønskelistene er et resultat av sterk materialisme, kan de dyre ønskene lett føre til utilfredshet og skuffelse dersom de ikke blir oppfylt på julaften. Hvis det er blitt så viktig å få den riktige tingen, det riktige merket, og mer enn det vennene får, at en ikke kan glede seg over noe annet, så er det synd på både giver og mottaker.

Mange har et sterkt ønske om å se sine barn eller barnebarns øyne lyse av glede, og ikke av skuffelse, når julegavene åpnes. Men dersom materialismen får et sterkere grep om julens tradisjon med å utveksle gaver, kan det bli en sjelden opplevelse. Vi får håpe utviklingen ikke har kommet så langt. Den kan vi i så fall snu dersom vi voksne klarer å redusere fokuset på forbruk i adventstid og jul, og heller vektlegger samvær og felles opplevelser. Da vil forhåpentligvis også julenissen i Drøbak får mer beskjedne ønskelister fra norske barn. Det bør ikke være slik at det er de som har mest fra før, som ber julenissen om flest gaver.

Kommentarer