Mer enn kortsiktig problemløsning

Mer enn kortsiktig problemløsning

Agder henger etter når det gjelder forskning. Hva skal vi gjøre for å endre på det - og hvordan bidrar egentlig forskning til samfunnsutvikling?

Hans Christian Garmann Johnsen, professor UiA og Jørn Cruickshank, forsker Agderforskning

Les artikkelen på fvn.no :

Regionen skal vedta en forskningsstrategi som forberedelse til nye regionale forskningsfond. Men hva er en forskningsstrategi for en region? Og hva bør være den langsiktige strategien for forskning på Agder? Dette er viktige spørsmål for regionen.

Det brukes årlig i underkant av én milliard kroner på forskning i de to Agder-fylkene. Selv om dette er en stor sum, ligger faktisk Agder bare på halvparten av landsgjennomsnittet når det gjelder forskning. Enda mer interessant er det at Agder skiller seg ut med en veldig dominans av forskning som foregår i og for næringslivet, lokalisert mye til de sterke bedriftene i NODE- og EYDE-nettverkene, altså prosessindustri, kjemisk industri og leverandører til olje- og gassindustri.

Selv om disse bedriftene skaper store verdier og mange arbeidsplasser, er det jo ikke slik at de er de eneste driverne i samfunnsutviklingen. Derfor melder spørsmålet seg: Bruker vi landsdelens forskningsmidler riktig; på de områdene som landsdelen har mest bruk for?

Agderforskning har nettopp kartlagt forskningen på Agder, og vi fant mye som er positivt. Landsdelen har fått sitt universitet, godt hjulpet av regionens langvarige engasjement. Vi har en aktiv offentlig sektor både på kommune- og fylkesnivå som ønsker å støtte utvikling av forskning. Vi har også flere regionale fond som støtter dette. På institusjonelt nivå har vi et godt utbygd system av forsknings- og næringsparker, av inkubatorer og institutter og annen såkalt «randsoneaktivitet» rundt universitetet. Vi har et internasjonalt næringsliv som i økende grad identifiserer seg med regionen og er villig til å diskutere utviklingsperspektiver og satse i regionen.

Det er med andre ord gode seilingsforhold på forsknings-Sørlandet for tiden, men vi vil likevel peke på noen truende skyer i horisonten. Vi har høy andel industri i landsdelen, og denne er i stor grad utenlandsk eid og sterkt internasjonalt konkurranseutsatt. Industrien er dessuten mange steder på Agder lokalisert i områder med lite alternativt arbeidsmarked. Dette blir ekstra bekymringsfullt når vi ser at landsdelen er preget av en todelt struktur der deler av næringslivet har høy aktivitet og verdiskaping, samtidig som andre deler av landsdelen sliter med levekårsutfordringer og mer tradisjonelle utkantproblemer.

I en slik situasjon mener vi at forskningen ikke bare må være utviklingsorientert og knyttet til noen få sterke bransjer. Ved å styrke slik forskning kan man risikere at selv om vi har høyt utviklede miljøer noen steder, får det ikke allmenn effekt for landsdelen. En videre satsing på mer grunnleggende og allmenn forskning ved universitetet må derfor etter vår mening supplere utviklingsfokuseringen i næringslivet.

I den regionale forskningsstrategi som for tiden er under utarbeidelse, må vi etter vår mening arbeide parallelt på flere felt. Vi foreslår at den regionale forskningsstrategien legger til grunn tre sett av drivere, og altså ikke bare én. For det første har vi som nevnt næringslivet som driver. Her må man utfordre industrien til å komme opp med fremtidige satsinger som regionen kan støtte opp om, eksempelvis ønskede fagmiljøer ved universitetet. Men det er også viktig at vi har alternative strategier knyttet til å stimulere «det kommende næringsliv» – altså på nye satsingsfelt.

For det andre; samfunnet som driver. Det er naturlig å tenke seg forskningsbaserte satsinger på områder med stor betydning for samfunnet, det være seg utvikling av offentlig sektor, kulturutvikling, sosial utvikling og i det hele tatt økt kunnskap om drivkreftene bak utviklingen i landsdelen. Forskningens rolle er her både å stille kritiske spørsmål, være en alternativ diskusjonsarena og å komme med konstruktive innspill til løsninger.

For det tredje er også forskningen selv en driver. Kunnskap og utvikling kommer mange ganger fra de avanserte forskningsmiljøer selv, uten at det i utgangspunktet er noe marked eller på forhånd en definert anvendelse av forskningen. Store gjennombrudd av typen grunnforskning som kan ha stor utviklingseffekt, kommer ofte gjennom at forskningsmiljøer selv, via sin indre diskurs, utvikler nye perspektiver og innsikter. Dessuten har forskningen en selvstendig rolle når det gjelder å stille kritiske spørsmål ved hva vi gjør.

Tross mange år med gode tider, henger Agder etter i utviklingen av et mer kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv. Mer forskning og utvikling kan endre dette. Hvordan forskning på lengre sikt bidrar til økonomisk vekst, er et komplisert spørsmål å svare på. Det vi vet er at for sterk fokusering på det å bare løse dagsaktuelle og konkrete utfordringer ikke alene er løsningen på lengre sikt.

En strategi må si noe om hvor vi vil og hvordan vi skal komme dit. En forskningsstrategi er en mulighet for landsdelen å tenke nærmere på hvordan fremtiden bør se ut. Landsdelen har oppnådd positive ting som å få et universitet, bedre kommunikasjonene og god økonomisk vekst. Vi har også med rette hatt stor oppmerksomhet knyttet til den næringsvirksomheten på Agder som i dag lykkes på verdensmarkedet. Men vi må også begynne å diskutere hvordan fremtidens næringsaktivitet og samfunnsutvikling bør være, og hvilken rolle forskning skal ha – og hvordan den kan hjelpe oss å realisere den.

Kommentarer