Staren

Og Staren sit uppaa Stovetak
so silkeklædd baade fram og bak.
Det braglar grumt i det fine Ty,
og Nebben stikk han i villan Sky:
"Aa jamen er det Moro aa liva!"

Og Soli rödar paa Blomster-Eng,
og Staren fyk paa sin lette Veng,
og Staren set seg paa Björkekvist
og byrjar der, som han slutta sist:
"Aa jamen er det Moro aa liva!"

Himlen er Sylv, og Jordi er Gull
heile Heimen av Songar full!
Staren er byrg, og Staren er breid;
for han hev Kjering, og han hev Reid:
"Aa jamen er det Moro aa liva!"

Aa kjære Kari, aa hei, aa hopp!
eg hev slik Elsk i min unge Kropp
og vil du som eg, so sette me Bu
og bygg oss ei Stova eg og du.
"Aa jamen er det Moro aa liva!"