Agathe Backer Grøndahl: Erindring

Sølvbryllupsgaven

Da Frants Beyer og hans kone Marie (1852-1929) skulle feire sølvbryllup 16. mai 1902, ble det laget en original og verdifull gave: Et album med hilsener og kunstneriske bidrag fra kjente billedkunstnere, forfattere og komponister.

Naturlig nok tok Grieg del i innsamlingsarbeidet. Gode kontakter hadde han selvsagt; til Bjørnstjerne Bjørnson skriver han 23. januar 1902:

Kjære Bjørnson! Min prægtige Ven Frants Beyer fejrer Sølvbryllup d. 16. Mai iår. I hvilken Anledning der vil blive ham og Hustru overrakt et Album med Hilsener på Prosa eller Vers, med Kridt-Blyant, Pen eller Farver fra de Kunstnere, de har mødt på sin Vej. Jeg er bleven opfordret at spørge Dig, om Du vil føje Din Hilsen til de Andres. Det behøver jo blot at være 8-10 Ord og – Du vil gjøre Frants en meget stor Glæde.

Grieg selv stilte med en autograf av et eget klaverstykke, ”Aften på høyfjellet”.

Den danske mesteren Carl Nielsen bidro likeså med håndskrevne noter, noen takter fra ”Flegmatikeren”, 2. sats i symfonien ”De fire temperamenter”, et verk han arbeidet med på denne tiden.

Men så omsider til saken.

For også Agathe Backer Grøndahl (1847-1907) leverte et bidrag, en fullt ferdig sang: ”Erindring”, med tekst av Andreas Jynge (1870-1955). Til forskjell fra Grieg og Nielsen sine bidrag, er Backer Grøndahls sang, så vidt vites, ikke kjent fra andre kilder. Den synes ikke å ha vært utgitt, og den nevnes ikke i litteraturen om Backer Grøndahl.

Heller ikke Andreas Jynges dikt har latt seg spore i andre kilder.

Det bør derfor være av interesse at komposisjonen hermed presenteres offentlig, ikke minst fordi dette er et vakkert, fullmodent arbeid fra Backer Grøndahls hånd. Vi kan vel anta at sangen kom til rundt århundreskiftet; ja, kanskje ble den skrevet spesielt til sølvbryllupsmappen, altså i første halvdel av 1902.

En polyhistor

La oss skyte inn litt om tekstforfatteren, Andreas Jynge.

Han ble født i Skien, men vokste opp på Hamar, der faren var overlærer ved katedralskolen. En klassekamerat av Andreas var den senere kjente psykiateren og samfunnsdebattanten Johan Scharffenberg, og det fortelles at disse to konkurrerte i å skrive dikt, så vel som i å botanisere.

Andreas Jynge ble i det hele tatt en allsidig mann, lærd innen flere disipliner, hva vi kaller en polyhistor. Først studerte han klassisk filologi, deretter jus, og det var innen embetsverket han fikk sin yrkeskarriere.

Fra 1898 virket han i Arbeidsdepartementet, der han ble byråsjef i 1912. Fra 1919 og til han gikk av med pensjon i 1937 var han økonomidirektør i NSB.

Men interessefeltet strakte seg vidt, blant annet var han politisk engasjert, venstremann. Statsminister Gunnar Knudsen skal ha tilbudt ham en post i regjeringen, noe han takket nei til.

Ellers hadde han stor interesse for travsport. Jynge var informasjonssekretær i Det Norsk Travselskap, og huskes blant annet for sitt bidrag i arbeidet med å redde den norske kaldblodshesten.

Også innen billedkunsten arbeidet han administrativt, som formann i Oslo Kunstforening 1928-30. Men dette vervet trakk han seg fra; han ønsket å samarbeide med billedkunstnerne i forbindelse med byggingen av Kunstnernes Hus, det skal ha vakt motvilje i foreningens ”overklassemiljø”.

I det hele tatt følte Jynge seg hjemme blant kunstnere. Han hadde venner som forfatteren Matti Aikio og maleren Thorvald Erichsen, og han støttet sin sønn Gert da denne avbrøt et nesten ferdig juridikum for å bli billedkunstner.

Andreas Jynge selv virket som litteraturanmelder og forlagsmedarbeider, og skrev tallrike artikler. Hans lyriske produksjon omfatter to diktsamlinger: Viser og vers (1896) og Egne veie (1903).

På privatplanet huskes Jynge som en uhøytidelig og vittig mann. Han likte å finne på kallenavn – Agathe Backer Grøndahl skal ha blitt omtalt som ”Akka-Bakka”. Til barnebarna lagde han papphester, og lot dem villig leke med ordener han var blitt tildelt.

Samtidig formidlet han verdifulle kunnskaper, blant annet i botanikk og diktekunst. Han deklamerte gjerne fra Homers Iliaden, mens han marsjerte etter rytmen.

Andreas Jynge og Agathe Backer Grøndahl

Det var visst nettopp Jynges sans for rytme som særlig begeistret Agathe Backer Grøndahl da hun på slutten av 1890-tallet begynte å tonesette dikt av ham.

Sangene kom ut i tre hefter: Barnets Vaardag (opus 42, 1899), Sommer (opus 50, 1900) og Mor synger (opus 52, 1900), med 8 numre i hvert opus. På to unntak nær er de 24 tekstene hentet fra Jynges første diktsamling, Viser og vers. I opus 42 finner vi Backer Grøndahls mest kjente komposisjon overhodet, ”Mot kveld”: Alle de duggvaate blomster har sennt / solen det sisste godnat.

Diktet er karakteristisk for Viser og vers: I denne diktsamlingen, med 39 dikt i alt, nevnes mer enn 30 ulike plantearter, og ordet ”blomst(er)/blommer” forekommer rundt 50 ganger.

Tekstene her har nok blant annet dikterens botaniske kunnskaper som bakgrunn, og synes å skildre et barn som oppdager naturen i følge med en voksen – etter alt å dømme barnets far.

I nærværende sang, ”Erindring”, møter vi en helt annen verden, dette dreier seg definitivt ikke om ”barnets” vårdag. Det er forståelig at sangen ikke passet inn i noen av de trykte heftene, og dermed forble upublisert.

Og, som tidligere nevnt – kanskje ble den komponert spesielt til ekteparet Beyers sølvbryllup, altså senere enn de øvrige Jyngesangene.

Originalmanuskriptet til ”Erindring” oppbevares ved Riksarkivet i Oslo. I den følgende gjengivelsen er notasjonen noe modernisert, og det er gjort et par tilføyelser i [klammer].

Kommentarer

Universitetet i Agderpost@uia.no Telefon: +47 38 14 10 00 Fax: +47 38 14 10 01