Praxis-sør

Publikasjoner

Barnehage

Evalueringsrapport av "Mot i Brystet!"

En gruppe forskere fra Agderforskning evaluerte Mot i brystet! på oppdrag av Avdeling for barn og unges psykiske helse v/Sørlandet sykehus.

Mot i brystet! er et forsknings-, utviklings- og formidlingsprosjekt om konfliktarbeid og forebyggende psykisk helsearbeid i barnehagen. Prosjektet er et samarbeid mellom ABUP ved Sørlandet sykehus HF, Oppvekstetaten i Kristiansand kommune, Praxis barnehage ved Universitetet i Agder, syv prosjektbarnehager i Kristiansand kommune, samt frilanskunstnere i Kristiansand.

Prosjektet ble evaluert i 2011 hvor det ble sett på samtalesirkler som verktøy for konfliktarbeid og forebyggende psykisk helsearbeid i barnehager.

Konklusjonen deres er at "Mot i brystet" er vett i panna!

Barnevern

Anne Halvorsen: Fag, ferdigheter og følelser. Om kunnskapsutvikling i sosialt arbeid.

Ph.D, Universitet i Bergen 2010
Henvendelser til forfatteren: anne.halvorsen@uia.no

Det sentrale i denne avhandlingen er spørsmålene om hvordan en forstår og forholder seg til ulike former for kunnskap i forskning og i praksis, og hvordan ny kunnskap kan utvikles i skjæringsfeltet mellom disse. Artiklene og det teoretiske arbeidet i avhandlingen er knyttet til et femårig arbeid med to forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet i barnevern/sosialt arbeid. Tittelen på avhandlingen med begrepene fag, ferdigheter og følelser viser til trekk som er helt sentrale, om enn ikke unike i sosialt arbeid. Det er samtidig trekk som har betydning for forståelsen av kunnskap og vurderingen av hva som er gyldig kunnskap i sosialt arbeid. Fag-begrepet viser til det teoretiske og faglige kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid, det som sosialarbeiderne til egner seg gjennom utdanning og kompetanseutvikling. Ferdigheter og følelser er føyet til for å fange opp at kunnskap ervervet gjennom praktisk erfaring og sosialarbeidernes evne til å håndtere følelser, både egne og andres, spiller en viktig rolle i sosialt arbeid.

Sosialt arbeid er relasjonelt og emosjonelt arbeid. Oppmerksomheten rettes mot individets eller gruppens relasjoner til andre individer og grupper eller til samfunnet, og relasjonen mellom brukeren og sosialarbeideren tillegges stor betydning. Sosialarbeideren forsøker å hjelpe brukeren til å forandre seg og sine relasjoner gjennom den måten hun/han selv forholder seg til brukeren. Relasjonsarbeid er dermed både tolkings- og handlingsredskap, både mål og middel. Det kan trekkes flere paralleller fra relasjonen mellom sosialarbeider og bruker til relasjonen mellom forsker og "utforsket". En er i begge tilfeller avhengig av å bygge en gjensidig tillit og felles forståelse, selv om hensikten med relasjonen er ulik. Sosialt arbeids praktiske orientering og opprinnelse har ført til at erfaring, praktiske ferdigheter og personlig egnethet tillegges betydning for utføringen av arbeidet og resultatene som oppnås. De har imidlertid foregått en akademisering av faget med økt fokus på forskning og teoretisk kunnskap. Likevel beskrives kunnskapsgrunnlaget fremdeles som usikkert og i for liten grad kunnskapsbasert, og det uttrykkes en bekymring over manglende tilknytning til forskning.

En foreløpig konklusjon som fremsettes i avhandlingen er at forskningen kan gjøres mer relevant og tilgjengelig for praksis, og vil få tilgang til et bredere grunnlag for teoriutvikling gjennom nærmere samarbeid med praksis. Videre hevdes det at praksis vil tjene på både å ta i bruk forskning og å utvikle arbeidsmetoder som i større grad er basert på prinsipper fra vitenskapelige virksomhet, i arbeidet med å utvikle en mer kunnskapsbasert praksis.

_______________________________________________________________________

Traumatiserte fosterbarn utgjør et stort antall av de fosterbarna vi plasserer og følger i ulike sammenhenger. Dette er sluttrapporten (2010) fra et samarbeid mellom Regional fosterhjemstjeneste i Bufefat, region sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region sør og Praxis-sør. Målsettingen med prosjektet var:
- Kompetanseheving i fosterhjemsseksjonene i fht temaet ”Traumatiserte barn”
- Avklare hvordan traumekompetanse vil få betydning for fosterhjemstjenestenes arbeid.
- Utvikle et kartleggingsverktøy til bruk ved utvelgelse av fosterforeldre.
- Styrke fosterhjemskonsulentene i kartleggings- og utvelgelsesfasen.

_________________________________________________________________________

Barnevernet i Kristiansand har gjennomgått en kvalitetsikring av internopplæringen, oppsummert i rapporten:

Teori og praksis i skjønn forening- en oppsummering av internopplæringen i barneverntjenesten i Kristiansand (2008).

I denne rapporten presenteres noen av de erfaringene barneverntjenesten i Kristiansand har gjort etter seks år med internopplæring i organisasjonen, og det blir gitt forslag til aktuelle temaer for opplæring og hvordan kommunale barneverntjenester kan organisere opplæringen.

Skrevet av Jorunn Gjedrem og Sveinung Horverak. Se rapporten her.

_________________________________________________________________________

Nye tiltaksplaner og evalueringsrutiner i Barnevernstjenesten i Kristiansand

Barnevernet i Kristiansand kommune gjennomfører i perioden desember 2002 til mars 2004 et forsøksprosjekt for å utvikle og implementere nye tiltaksplaner og rutiner for evaluering. Her gis en kortfattet presentasjon av prosjektets mål, bakgrunn, prosess og innhold. http://kristiansand.kommune.no/doc_inter/7854_Rapport_tiltaksplaner_og_evaluering.pdf

_________________________________________________________________________

NORDISKA SOCIALHÖGSKOLEKONFERENSEN I HELSINKI 16. - 18. AUGUST 2003
Introducing Individual Plans and Evaluation Routines in the Child Welfare Services?

by Anne Halvorsen, Agder University College, Norway
International Conference 4 - 7 August 2004 in Stavanger, Norway
Community and Campus: Building Partnership for Better Practice, Research and Education Collaboration on development projects - a challenge for both researchers and practitioners.

By Jorunn Gjedrem, Child Protection Authorities of Kristiansand and Anne Halvorsen, Agder University College
Global Social Work 2004 Reclaiming Civil Society Adelaide, Australia October 2 - 5 2004
What do former child protection clients think about results in child protection services?

Anne Halvorsen, Agder University College, Norway
SOCIAL SCIENCE METHODOLOGY IN THE NEW MILLENIUM The Sixth International Conference on Logic and Methodology, Amsterdam 17-20, August 2004
ON VULNERABILITIES AND RESPONSIBILITIES IN THE QUALITATIVE INTERVIEW

by Anne Halvorsen Agder University College

NAV

Kronikk publisert i Fædrelandsvennen 31.07. 2012

Heidy Døsvik, nestleder NAV Kristiansand
Solveig Sagatun, dosent UiA
Gry V. Solstad, prosjektleder NAV Kristiansand
Anne Marie Støkken, professor UiA

NAV og barnefattigdom

De siste ukene har det vært mange avisartikler om NAVs manglende blikk for barns situasjon i fattige familier. Barn er i en viss forstand et «ikke-tema» i NAV. Det er foreldrenes situasjon som står i fokus. Ved NAV-kontoret i Kristiansand kommune har en imidlertid forsøkt å ta tak i denne utfordringen gjennom et prosjekt med finansiering fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Prosjektet med tittelen «Fokus på barn» ble etablert i 2010 og var da en del av det nasjonale HUSK-forsøket som ble drevet i perioden 2006 – 2011. HUSK Agder var basert på et samarbeid mellom kommuner/NAV-kontor, brukerorganisasjoner og Universitetet i Agder, som hadde den formelle prosjektledelsen. Utgangspunktet for prosjektet «Fokus på barn» var at den daværende sosialtjenesten i Kristiansand kommune var opptatt av å utvikle et økt fokus på barna til brukere av sosialtjenesten/NAV og å forebygge barnefattigdom, blant annet ved å videreutvikle samarbeidet med andre instanser, hovedsakelig barnevernstjenesten. Et slikt samarbeid, med sikte på å forebygge og bekjempe barnefattigdom, har vært for dårlig utviklet (Statens Helsetilsyn 2009, Hjelmtveit 2008).

Ca. 75 000 barn lever i familier/hushold definert til å være under fattigdomsgrensen i Norge. Trygdede, sosialhjelpsmottakere, herunder enslige forsørgere og mennesker med ikke vestlig bakgrunn, er blant dem som defineres som fattige. I Kristiansand kommune var det eksempelvis 450 foreldre med forsørgeransvar for 910 barn under 18 år som mottok økonomisk stønad i 2011(SSB 2011).

Fattigdom er et relativt begrep. Noen er fattig på opplevelser ved ikke å kunne delta på de arenaene som jevnaldrende deltar på: å gå på kino, gå i bursdag og ha råd til en gave og å delta i fritidsaktiviteter. I undersøkelsen til Vidar Hjelmtveit (2008) om hvordan foreldre og barn i familier med langvarig økonomisk sosialhjelp opplever sin livssituasjon, gir barn uttrykk for at de opplever flere typer savn som direkte følge av knapp økonomi i familien. De materielle savnene knytter seg til mat, klær og ikke minst til opplevelser og fritidsaktiviteter. Flere av ungdommene ga uttrykk for at mangelen på penger og materielle goder innsnevrer deres sosiale handlingsrom og begrenser deres vennenettverk.

Å mangle tilgang til internett, det vil si ikke å kunne kommunisere med jevnaldrende ved hjelp av internett og mobil, er typiske eksempler på hva som kan være fattigdom i et av verdens rikeste land. Mange barn tar hensyn til foreldrenes pressede økonomiske situasjon og kan slutte å formidle sine behov til foreldre, f.eks. om at de ønsker å gå i en bursdag eller at de vil feire sin egen. For noen handler det om bare å ha dårlig råd, for andre vil somatisk og/eller psykiske uhelse komme som en ytterligere risikofaktor. Dårlig bolig, manglende språkforståelse og lite nettverk er også faktorer som spiller inn.

Formålet med prosjektet “Fokus på barn” er å forebygge og bekjempe barnefattigdom gjennom styrket kompetanse, ved fagutvikling og ved økt oppmerksomhet om barnas situasjon. Barna skal bli sett av NAV i større grad enn tidligere. Det skal gis konkrete individuelle tilbud om økonomisk bistand til aktiviteter, men NAV skal også, i større grad enn før, se hvordan barna blir ivaretatt i forhold til foreldrenes problematikk. NAV har med dette en unik mulighet til å få et mer helhetlig bilde av familiens behov ved å ha fokus på neste generasjon, samtidig som en jobber med at de voksne skal ut i jobb og aktivitet. Målsettingen er å utvikle metoder og rutiner som bidrar til at barnefamilier får nyttig, god og helhetlig hjelp, blant annet gjennom samarbeid på tvers av tjenester. At utsatte barn og unge og deres familier skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud er lovfestet i Lov om sosiale tjenester i NAV §1.

Prosjektet er forankret hos NAV- lederen og i ledergruppen i NAV Kristiansand. Det er organisert som et team med barneansvarlige i alle avdelingene, i tillegg til en prosjektleder i stilling som fagutvikler. Teamet møtes ukentlig for å få faglig oppdatering og for å melde inn problemstillinger som oppstår. De barneansvarlige er erfarne fagpersoner med bakgrunn fra både den statlige og den kommunale delen av NAV.De har i tillegg fått ulike former for opplæring om andre offentlige instansers tilbud og om forskjellige prosjekter, både hos private og offentlige aktører.

Prosjektet handler med andre ord om ulike former for kompetanseoppbygging, slik at de barneansvarlige kan være ressurspersoner i sine avdelinger. De skal blant annet ha oversikt over konkrete tilbud og muligheter som finnes for barn og unge i Kristiansand, både fritidsaktiviteter og hjelpetilbud. Barneansvarlige skal også kunne bistå andre ansatte i hvordan man går frem ved for eksempel en bekymringsmelding til barnevernet. De kan også bistå i samtale med bruker og saksbehandler ved behov. Barneansvarlige deltar i møter med andre barneansvarlige i Kristiansand kommune og har kontakt med en rekke andre instanser, både offentlige og private.

Samarbeidet med UiA gir mulighet for å være tett på relevant forskning på feltet, samtidig som prosjektet følges med et forskerblikk. Dette samarbeidet er nå formalisert i Praxis-NAV under Praxis–sør.

NAV-kontorene har vært gjennom krevende omstillingsprosesser i forbindelse med NAV-reformen, og forutsetningene for å drive med faglig utviklingsarbeid har ikke vært de beste. Prosjektarbeidet i Kristiansand har imidlertid vist at en konsentrert innsats om barns situasjon er mulig, selv i en krevende reformtid. Det forutsetter imidlertid både økt kompetanse, organisatoriske grep og sist, men ikke minst, en solid lederforankring. Det er ledelsen som må implementere og som kan legitimere de prosessene som et slikt utviklingsarbeid forutsetter.

Psykisk helse og rus

Oppdateringer vil komme.

Sosial/HUSK

Nyere bokutgivelser

Flere bøker er i den siste tiden utgitt i forbindelse med HUSK-prosjektet.

Brukermedvirkning, likeverd og anerkjennelse er en bok hvor brukere, praktikere, studenter og forskere drøfter erfaringer fra nye samarbeidsarenaer som ble utviklet i HUSK-forsøket. Boken handler om møter mellom brukere og profesjonelle hjelpere i sosialtjenesten. I møtet står anerkjennelsen sentralt. Tilgjengelig fra den 25.04.2012. Se her for ytterligere informasjon rundt boken.

Kritisk refleksjon i sosialt arbeid omhandler det å lære av praksis og la den nye kunnskapen føre til endring. Denne ble lagt ut for salg den 23.11.211. Se her for ytterligere informasjon rundt boken.

Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid retter oppmerksomheten mot møter mellom ansatte i NAV/sosialtjenesten og den delen av innvandrerbefolkningen som har problemer med å få innpass på utdanningsområdet og arbeidsmarkedet. Denne boken viser til at ansatte i forvaltningen har behov for mer kunnskap om etnisk mangfold. HUSK-forsøket ligger til grunn for denne boken og ble utgitt 05.10.2011. Se her for ytterligere informasjon rundt boken.

Samarbeidsforskning i praksis som en strategi er blitt sett på for å gjennomføre forskning i tett samarbeid med aktører på det feltet som skal utforskes. Denne ble lagt ut for salg den 22.9.211. Se her for ytterligere informasjon rundt boken.

Samlerapport med alle publikasjoner fra delprosjekt 1 - Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers.

FOU rapport nr 5/2011 - Agderforskning

Les rapporten her:

------------------------

Nordlandsforskning har evaluert HUSK prosjektet.

Last ned rapporten her:

-----------------------

"Samvirkelaget" - Forskning som film

”Samvirkelaget” er en forskningsbasert og dokumentarisk film som handler om koordineringsarbeid i individuelt sosial- og helsefaglig oppfølgingsarbeid. Filmen består av intervjuer med ulike fagfolk og personer med brukererfaring, og en dramatisert illustrasjon av et ansvarsgruppemøte. Følgende tema tas opp i filmen:

• koordinatorens rolle
• tverrfaglig samarbeid
• brukermedvirkning
• individuell plan

Filmen egner seg godt til å fremme refleksjon rundt disse temaene og kan brukes både i forbindelse med undervisning i sosial- og helsefaglige studier og til fagutvikling blant fagfolk som arbeider med individuelt oppfølgingsarbeid. Det er utarbeidet et sett refleksjonsspørsmål til filmen.
Filmen er produsert av Sanden Media og er en del av formidlingsaktiviteten i HUSK-prosjektet ”Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers”. Foruten intervjupersonene medvirker teatergruppen ”De tilfeldige” i filmen. Filmen er finansiert av Arbeids- og Velferdsdirektoratet.

Kontaktinformasjon:
Ann Christin Nilsen, Agderforskning, Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand. Tlf: 93 24 35 62. Mailadresse: acn@aforsk.no

------------------------

Oversikt over publikasjoner.

Det er foreløpig skrevet flere bok kapitler, rapporter og artikler i tilknytning til HUSK Agder. Sjekk ut oversikten, og link deg direkte til flere av rapportene.

------------------------

Rapport fra prosjektet "Ettervern rus"

Andreassen, R., Ekberg, J.I., Gundersen, N.H., Holmen, O.A., Lindeland, T., Stalsberg Mydland, T. og Nodeland, S. (2010): Ettervern Rus - Brukerundersøkelse av et utvalg Agder-kommuners ettervernstilbud etter institusjonsbehandling for rusavhengighet. Prosjektrapport fra delprosjekt i HUSK-Agder

-----------------------

Bruk av begreper om praksis i NAV/sosialtjenesten

Rapporten; "Bruk av begreper om praksis i NAV/sosialtjenesten, peker mot en tamatikk som ble aktuelaisert i samarbeidet mellom praktikere, brukere og forskere ved UiA i delprosjekt 2; samarbeid sosialtjenesten/NAV. Emperien som ligger til grunn for de analysense vi gjør i denne rapporten om likhet og ulikhet i forståelser av begreper er referater fra ulike gruppesamtaler med ansatte i sosialtjenesten og NAV, og med brukere i regi av brukerorganisasjonen ROM (råd og muligheter). Les hele rapporten her:

Bruk av begreper om praksis i NAV/ sosialtjenesten

---------------------

Arenaer for kompetanseoppbygging i den kommunale sosialtjenesten

Paper til FORSA-konferanse i Århus august 2008. Professor Anne Marie Støkken.

---------------------

Forsker i eget felt - deltakelse, nærhet og utvikling.

Av universitetslektor og prosjektmedarbeider Kristin Hognestad

-----------------------

Årsrapport for HUSK-Agder 2007.

---------------------

Sammedrag og analyse av årsrapporten for HUSK-Agder 2007.

---------------------

Rapport om brukermedvirkning i HUSK-Agder.

Sosionomstudent

Kriterier for søkning på midler til fellesprosjekt mellom Universitetet i Agder og praksisfeltet for sosionomstudenter i Aust- og Vest-Agder kan lastes ned her: Kriterier for søknad.pdf

NASJONALT TEMANETTVERK FOR BRUKERKUNNSKAP

Rapporter i forbindelse med kunnskapende nettverk 2011/2012 er listet opp i dokumentet:

Hvor noen er lagt ut på NAPHA sine nettsider:

www.Psykiskhelsearbeid.no