Anne Halvorsen: Fag, ferdigheter og følelser

Anne Halvorsen: Fag, ferdigheter og følelser. Om kunnskapsutvikling i sosialt arbeid.
Ph.D, Universitet i Bergen 2010
Henvendelser til forfatteren: anne.halvorsen@uia.no

Det sentrale i denne avhandlingen er spørsmålene om hvordan en forstår og forholder seg til ulike former for kunnskap i forskning og i praksis, og hvordan ny kunnskap kan utvikles i skjæringsfeltet mellom disse. Artiklene og det teoretiske arbeidet i avhandlingen er knyttet til et femårig arbeid med to forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet i barnevern/sosialt arbeid. Tittelen på avhandlingen med begrepene fag, ferdigheter og følelser viser til trekk som er helt sentrale, om enn ikke unike i sosialt arbeid. Det er samtidig trekk som har betydning for forståelsen av kunnskap og vurderingen av hva som er gyldig kunnskap i sosialt arbeid. Fag-begrepet viser til det teoretiske og faglige kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid, det som sosialarbeiderne til egner seg gjennom utdanning og kompetanseutvikling. Ferdigheter og følelser er føyet til for å fange opp at kunnskap ervervet gjennom praktisk erfaring og sosialarbeidernes evne til å håndtere følelser, både egne og andres, spiller en viktig rolle i sosialt arbeid.

Sosialt arbeid er relasjonelt og emosjonelt arbeid. Oppmerksomheten rettes mot individets eller gruppens relasjoner til andre individer og grupper eller til samfunnet, og relasjonen mellom brukeren og sosialarbeideren tillegges stor betydning. Sosialarbeideren forsøker å hjelpe brukeren til å forandre seg og sine relasjoner gjennom den måten hun/han selv forholder seg til brukeren. Relasjonsarbeid er dermed både tolkings- og handlingsredskap, både mål og middel. Det kan trekkes flere paralleller fra relasjonen mellom sosialarbeider og bruker til relasjonen mellom forsker og "utforsket". En er i begge tilfeller avhengig av å bygge en gjensidig tillit og felles forståelse, selv om hensikten med relasjonen er ulik. Sosialt arbeids praktiske orientering og opprinnelse har ført til at erfaring, praktiske ferdigheter og personlig egnethet tillegges betydning for utføringen av arbeidet og resultatene som oppnås. De har imidlertid foregått en akademisering av faget med økt fokus på forskning og teoretisk kunnskap. Likevel beskrives kunnskapsgrunnlaget fremdeles som usikkert og i for liten grad kunnskapsbasert, og det uttrykkes en bekymring over manglende tilknytning til forskning.

En foreløpig konklusjon som fremsettes i avhandlingen er at forskningen kan gjøres mer relevant og tilgjengelig for praksis, og vil få tilgang til et bredere grunnlag for teoriutvikling gjennom nærmere samarbeid med praksis. Videre hevdes det at praksis vil tjene på både å ta i bruk forskning og å utvikle arbeidsmetoder som i større grad er basert på prinsipper fra vitenskapelige virksomhet, i arbeidet med å utvikle en mer kunnskapsbasert praksis.

Publisert av Svein Ove Ueland <svein.o.uelandSPAMFILTER@uia.no> 18.03.2011
Del/Tips: Printfriendly version