- Målsetning
- Struktur
- Styret
- Dokumenter
- UTVIKLINGSGRUPPER
- - Arbeid og Velferd
- - Barnehage
- - Barnevern
- Medlemmer
- Pågående aktiviteter
- Avsluttede aktiviteter
- Publikasjoner
- - Psykisk helse og rus
- - Sosial/HUSK
- - Sosionomstudent
- - Brukerkunnskap
- Internasjonalt samarbeid
- Aktiviteter
- Kalender
- Publikasjoner
- Kontakt oss
- Lenker
Pågående aktiviteter
KUNNSKAPSUTVIKLING I BARNEVERNTJENESTEN
Praxis-barnevern er opptatt av at barneverntjenesten selv må være med å ta et ansvar for kunnskapsutviklingen i feltet. Det overordnete målet for dette prosjektet er derfor å bidra til fagutvikling innenfor barnverntjenesten gjennom bruk av barneverntjenestens egne fagutviklere. Større bykommuner som for eksempel Kristiansand og Stavanger har i flere år hatt øremerkede stillinger til fagutvikling i barneverntjenesten, mens dette er lite brukt i mindre kommuner.
Prosjektet er initiert av deltakerne i utviklingsgruppen Praxis-barnevern. Faglig ansvarlig er Bjørn Øystein Angel, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder. Fra september 2011 overtar Arne Grønningsæter ansvaret for dette prosjektet. Les hele prosjektbeskrivelsen under:
--------------------------
NOE I RETNING AV MATCHING
Å kople barn og fosterhjem innebærer en vurdering av om barn og fosterfamilie vil passe sammen. Det vil si en vurdering av om fosterfamilien har de kvaliteter som sikrer barnet de beste omsorgsforholdene. Selve vurderingen av om en familie er den rette for det konkrete barn skjer i regi av barneverntjenesten, men i samarbeid fosterfamilien, barnet/ungdommen, barnets foreldre og fosterhjemtjenesten. Forskningsprosjektet “Noe i retning av matching” søker å belyse hva dette arbeidet består i. Prosjektet drives av førsteamanuensis Bjørn Øystein Angel ved Universitetet i Agder.
Matchingsbegrepet blir brukt om det vurderingsarbeidet - den prosess hvor en søker å finne en bestemt fosterfamilie som passer til et bestemt fosterbarn, for å få forholdet til å klaffe. Begrepet matching er i svært liten grad eksplisitt gjort rede for i litteraturen. Å utforske aktørenes egne forståelser av matching – hva de selv oppfatter som viktig å legge vekt på ved koplingen av barn og fosterhjem, er studiens tematiske omdreiningspunkt. Studien søker svar på følgende spørsmål: Hva forstås med begrepet matching i betydningen kopling barn og fosterforeldre – hvordan kommer matchingen til uttrykk slik aktørene ser det? Hensikten her er ikke å drøfte fram en entydig forståelse av matching og de paradokser og utfordringer begrepet måtte være bærer av. Poenget er å utforske hva som ligger i koplingsarbeidet som skjer når barn plasseres i fosterhjem.
---------------------------
KVELLOMODELLENS BETYDNING FOR BARNEVERNUNDERSØKELSEN - EN ANLYSE MED UTGANGSPUNKT I TO FAGFORSTÅELSER.
Øyvind Kvellos modell for gjennomføring av undersøkelser i barneverntjenesten er utgangspunktet for PhD arbeidet til Aud-Keila Bendiksen Kjær. Kvellomodellen implemeteres i stadig flere norske kommuner, og arbeidet med å integrere modellen i barneverntjenestens datasystemer er snart ferdig. På bakgrunn av dette stiller Bendiksen Kjær bl.a. spørsmål om hva som skjer når barnevernet får en slik mal tilgjengelig. Dreies fokus mht hvem som skal få hjelp av barnevernet? Får vi tidligere intervensjon? Blir det større fokus på barnevernet som kontrollør og mindre vekt på brukermedvirkning og empowerment? Endres synet på hva som er gyldig kunnskap i barnevernet?
Bendiksen Kjær presenterte det foreløpige arbeidet sitt på styremøte i Praxis sør 9. september 2011. Presentasjonen kan lastes ned her:
Bendiksen Kjær har tidligere gjennomført følgestudien ”Kunnskapsbaserte undersøkelser i barnevernet - Kvello’s utredningsmodell”. Rapporten fra denne studien kan lastes ned og leses her:
Barnevern



