Pedagogisk utviklingssenter

- E-læring, internasjonalisering og universitetpedagogikk henger sammen!

Hva er din bakgrunn for å begynne å arbeide med universitetspedagogiske spørsmål ved UiA?

 

- Jeg har alltid likt å undervise. Da jeg selv gikk på lærerskolen for 40 år siden hadde jeg en jobb på si’ som fagleder i marinbiologi på Norsk Sjøskole. Ekstra morsomt var det å ta i mot lærerstudenter til studietur i og på Oslo-fjorden. Miljøvern var i ferd med å bli et fag, med den store miljø -konferansen i Stockholm i 1972 som “the big event”. Jeg var da ivrig biologistudent ved universitetet I Göteborg. Siden har jeg vært engasjert i utdanning for bærekraftig utvikling, sier Åke Bjørke.
- Etter en del omveier som jurist og jurist-lingvist havnet jeg etter hvert som informasjonssjef på GRID-Arendal, en avdeling av FNs miljøprogram, UNEP. Den første jobben jeg fikk der var å være prosjektleder for utarbeiding av “Miljøstatus Norge på Internet”. Rapporten ble den første i verden i sitt slag, og ble modell for tilsvarende rapporter på Internet i over 40 land. “State of the Environment Norway” fikk 2. plass i den europeiske “Princes Award” i 1996 som banebrytende miljøtiltak. Jeg fikk året etter gleden av å trene opp folk i miljøverndepartementene i Kina, Norge og Sør-Afrika i å lage slike rapporter. Internasjonal kompetanse- og kapasitetsbygging har siden vært en betydelig del av jobben min, i regi av GRID-Arendal, UNEP, og FN-universitetet.

 

Men dette med e-læring, når ble du engasjert i det?

 

- Det går tilbake til slutten av 90-tallet, da Professor Arne Olav Øyhus (U-landsstudiet på UiA) stakk innom og ville diskutere e-læring, forteller Åke Bjørke. Hverken han eller jeg hadde peiling på hva det var, men vi fant ut at vi ville prøve oss på det. Disse diskusjonene ble noe av grunnlaget for en internasjonal konferanse i Arendal i 2001. Året etter ble “Global Virtual University” som en prøveordning opprettet på miljøtoppmøtet i Johannesburg. GVU skulle være en del av FN-universitetet i Tokyo, med en avdeling i Arendal. Siden 2003 har jeg deltatt i utviklingen av nettstudier ved Senter for Utviklingsstudier. Jeg fant tidlig ut at e-læring dreide seg om noe langt mer enn teknologisk informasjonsformidling. Teknikken er bare det første trinnet. Det neste, og høyere trinnet, er å bygge opp et godt og effektivt læringsmiljø i et virtuelt rom.

 

- Mange amerikanske universitet prøvde seg på utdanning på nett på 90-tallet uten særlig hell. Frafallet på lengre nettstudier viste seg å være stort: opp mot 95%. Jeg skjønte at jeg trengte å lære mer, og tok først et kurs i IKT og læring ved Nettverksuniversitetet. Bodil Ask ved HiA i Grimstad var en av de ansvarlige for “Pedagogikk i Open Laring (PiOL). Kurset ga mersmak, og jeg begynte enda et studium, denne gangen en mastergrad på Open University i England. Mens jeg studerte, startet vi opp det første nettbaserte pilot-kurset i miljølære i 2003. Vi fikk deltakere fra hele verden. Ingen av oss hadde deltatt i noe lignende noen gang. Det var mye jobb, men resultatet var bra.

 

- Vi justerte etter hvert pedagogikken en del og utarbeidet en revidert og modernisert versjon av PIOL-kursene. Høyskolen Stord-Haugesund (HSH) og UiA hadde vekselvis ansvaret for kurset siden 2005, mens GVU dekket deler av kostnadene, og satte et FN-stempel på. Tilbakemeldingene fra deltakerne på disse kursene har vært overveldende positive, og undervisningspersonale fra alle kontinent har deltatt. I teten på utviklingen av e-læring finner vi Open University UK, men UiA og GVU vekker oppmerksomhet ved å ha kommet minst like langt som OU på vårt mastergradstudium "Development Management", og at vi kan skryte av svært lavt frafall på et langt heltidsstudium; under 10%. Trass i en vellykket forsøksperiode, har norske myndigheter dessverre valgt å ikke bevilge penger til fortsatt drift av GVU.

 

- Selv om jeg liker tradisjonell undervisning, er jeg bitt så pass kraftig av e-læringsbasillen at dette vil jeg fortsette med. Jeg søkte derfor stillingen som senior rådgiver med e-læringspedagogikk som hovedområde, hvor jeg skal dele meg mellom videre arbeid for internasjonalisert nettbasert utdanning ved Senter for utviklingsstudier og PULS.

 

Med denne varierte erfaringsbakgrunnen – hva er det så ved det universitetspedagogiske feltet som særlig interesserer deg?

 

- Det er flere ting. Jeg mener det er ekstremt viktig at UiA hevder seg ved å skape gode undervisningsmiljø og på den måten konkurrere med andre universitet i Norge. Slik sett tror jeg det er vesentlig at vi til enhver tid arbeider med å heve undervisningskompetansen for flest mulig ansatte. Slik sett tror jeg kurset som PULS tilbyr i Universitetspedagogikk ikke bare er morsomt, men helt nødvendig. Ser man imidlertid undervisningskvalitet i et videre perspektiv og mener alvor med internasjonalisert undervisning, utdanning på nett, og kommunikasjon mellom lærer og student uavhengig av tid og rom, er E-teaching kursene et perfekt supplement til de som ønsker å heve kvaliteten ytterligere.

 

- Som jeg har nevnt har jeg stadig arbeidet i skjæringspunktet mellom ulike former e-læring og internasjonalt arbeid. For det arbeidet fikk jeg TISIP prisen for den mest innovative tilnærmingen til e-læring i 2008. Jeg har gode kontakter nasjonalt og internasjonalt til e-læringsmiljø over hele verden. Vi kan sikkert være uenige om en del ting, men internasjonalisert e-læring er kommet for å bli. Jeg håper UiA støtter min ambisjon om å ligge helt fremst på dette området i Norge, - kanskje i Norden.

 

- Jeg må også nevne at ansatte ved PULS besøkte universitetet i Uppsala i desember. Mitt inntrykk derfra var at undervisningskompetanse og mentorskap var klart prioriterte satsingsområder. Det bør det også være her på UiA, hevder Bjørke.

 

· Hva er det første du kommer til å ta fatt i?

 

- Vi er jo allerede i ferd med å starte opp E-teaching kursene dette vårsemesteret og forhåpentligvis begge kursene i gang fra høsten av. Dessuten ønsker jeg å være med og videreutvikle Universitets-pedagogikk-kurset. Ser vi lenger fram ville jeg blitt meget fornøyd hvis vi kunne få til et samarbeid med f.eks University of Nebraska, Omaha, og kanskje også Uppsala om kompetanseheving av undervisningspersonale.

 

- Tenk om vi kunne få til et felles opplegg med disse institusjonene! Begge steder stiller seg positive så langt. Kan vi få til et EU-prosjekt eller to er det ekstra morsomt. Når UiA uttrykkelig sier at det skal satses på internasjonalisering, hadde det vært fint å få partnere også andre steder enn fattige land i Afrika og Asia, selv om et slikt samarbeid ligger mitt hjerte særlig nær, avslutter en engasjert Åke Bjørke.