Som hvitørn at seile

Tekst: Idar Handagard (1874-1959)

Som hvitörn at seile fra bræ til bræ
og rende som varg over, skare,
se, det er vel lek, er vel lek
i den skinnende sne
for den som har hug til at fare.
Som hvitörn at seile fra bræ til bræ
ja, det er vel lek, er vel lek som kan lyste, min tro,
ja, det er vel lek som kan lyste, min tro,
vort sydende unge blod,
vort sydende unge blod!

Som hvitörn at stille i dagens blaa
og speide med luende, öine,
som jagende rovfugl at dale og slaa
i susende, susende flugt fra det höie,
som hvitörn at stille i dagens blaa, aa!
det er et svimlende, svimlende vellystjag, aa!
det er et svimlende vellystjag
for sanser som frydes,
som frydes ved sol og dag!

Der er ikke flugt, vi kjender og vet,
som eier saa mægtig en vinge;
der er ikke lek, aa, saa gnistrende het!
som bruser, bruser slikt mot i vor bringe,
der er ikke flugt, vi kjender og vet,
som leken paa ski over selvbrudte, selvbrudte vei,
som leken paa ski over selvbrudte vei
og sus over skog og hei,
og sus over skog og hei!

Publisert av webredaksjonen <webredaksjonSPAMFILTER@uia.no> 27.03.2009

Del/Tips:

Noter

til Som hvitørn at seile er her

(pdf)

Som hvitørn at seile

Sangen er ikke datert. Manuskriptet er avbrutt etter t. 20. De avsluttende taktene er komponert av utgiverne, som også har lagt til teksten i andre og tredje strofe.

Se revisjonsberetning til Som hvitørn at seile .