Det unge, brusende Foraar

Tekst: Nils Collett Vogt (1864-1937)

Det unge, brusende foraar
er efter al dagens larm
træt sunket i skyggers vemod
betaget og rød og varm.

En eneste stjerne funkler
med flakkende, fredløst skin
og lyser dog stor og hellig
som haab i et drømfuldt sind.

Jeg tænker paa fjerne tider,
paa en, hvem jeg længst holdt a'.
Mon, tro, om hun endnu mindes,
mon tro, hun er skjøn som da?

Aa herre min gud, hvor tiden
dog underlig lydløst gaar!
Og nu er det vaar i luften,
ja, nu er det atter vaar!

Publisert av webredaksjonen <webredaksjonSPAMFILTER@uia.no> 09.01.2009
Del/Tips: Printfriendly version

Noter

til Det unge, brusende Foraar er her

Teksten

er skrevet av Nils Collett Vogt (1864-1937), og utgitt i samlingen Fra Vaar til Høst (Olaf Norlis forlag, Kristiania 1894). Her gjengitt fra Digte i Utvalg (Aschehoug, Kristiania, 1923). Det unge, brusende foraar er niende dikt i en samling av tretten med tittelen Sange.

Fra Vaar til Høst

Under oppholdet i Bergen (1895-98) skrev Sigurd Lie fem duetter - for "Sopran og Tenor-Bayton" med klaver som han kalte Fra Vaar til Høst. Sangene dediserte han til Fredrikke og Severin Segelcke, i anledning av deres bryllupsdag 14. desember 1896. Følgende sanger er med i samlingen:

1. Jeg gaar i de zarteste Vaarlængslers Følge
2. Det er Sommerkvæld som da
3. Alt var dig
4. Det unge, brusende Foraar
5. Ungdom, Skjønhed!

Bare to av disse duettene - nr. 1 og 3 - har vært tilgjengelige. Romanser over tekster til nr. 2, 3 og 4 har vi imidlertid kunnet oppspore. Disse tre romansene ble fremført i Kristiania 15. oktober 1902 av Marta Sandal og Karl Nissen. I annonsen heter det at sangene er tilegnet Marta Sandal.