Arbeidsgrupper og temaer

Gruppe 1: Digitale medier

Gruppeleder: Hendrik Storstein Spilker, NTNU

I denne gruppen presenteres forskning relatert til Internetts utvikling, både på mikro- og makroplan. Internettforskningen preges av et mangfold av tilnærminger, men to tyngdepunkt skiller seg ut. Det ene er mer mikroorienterte studier, som gjerne går under betegnelsen ”kyberkulturstudier”, som fokuserer på nye former for sosialitet og identitetsskaping fasilitert gjennom internettbaserte fellesskap. Det er andre er bredere, mer historisk og politisk orienterte studier, som fokuserer på kontroverser rundt nettets utvikling. Trenden de senere årene går mot en større dialog mellom disse to tradisjonene, samtidig som inspirasjon fra STS-feltet (Science- and technology studies) er et annet utviklingstrekk.

Eksempler på aktuelle problemstillinger for arbeidsgruppen er:

• Sosiale medier og nye former for fellesskap
• Forholdet mellom ”online” og ”offline”
• Fildelingens sosiologi og politikk
• Problematikk knyttet til utvikling og bruk av åpen kildekode
• Digitale skiller
• Delekulturer versus eierskapskulturer
• Regulering av Internett
• Personvernproblematikk, f.eks. i forbindelse med Datalagringsdirektivet

Innmeldte abstracts:

Gruppe 2: Journalistikk og politisk kommunikasjon

Gruppeledere: Turid Øvrebø og Paul Bjerke, HVO

Journalistikkforskningen er i vekst. Den tar for seg journalistikk både som samfunnsfenomen, som profesjon/yrke og som tekst. Forskningsfeltet er bredt, og metodene er mangfoldige. En viktig tradisjon innenfor feltet grenser mot politisk kommunikasjon i videre forstand.

Arbeidsgruppa ønsker derfor velkommen alle papers som handler om “journalistikk” og alle som handler om “politisk kommunikasjon”.

Innmeldte abstracts:

Gruppe 3: Mediebruk og medieerfaring

Medienes publikum, bruk og erfaringer

Gruppeledere: Ingunn Hagen, NTNU, Elise Seip Tønnesen, UiA

Den aktive brukeren står sentralt i medieforskningen. Nye medier setter brukeren i en ny posisjon. Studier av brukeraktivitet kan også aktualisere spørsmål om kultur og kontekst, om mediets og medietekstens egenart. Publikums og brukernes roller er i endring, og dette henger sammen med teknologiske og samfunnsmessige endringer. Brukergenerert innhold spiller en stadig mer omfattende rolle i dagens medier og dette aktualiserer nye perspektiv på brukeren som ’prosument’.

De nye mediene reiser nye spørsmål, samtidig som en rekke spørsmål vedrørende tradisjonell mediebruk stadig er ubesvarte. Dette skaper stort behov for begrepsavklaringer, metodediskusjoner og teoriutvikling. Det er ønskelig at en fornyet metodedebatt inkluderer både kvalitative og kvantitative undersøkelser.

Gruppen ønsker å legge vekt på relasjonen mellom brukerne og mediene både når det gjelder tradisjonelle og nye medier, og konvergens i mediebruk. Relevante teoretiske perspektiver kan belyse teknologi og brukergrensesnitt, uttrykksformer og brukskontekster, brukeridentitet og motivasjon, og kognitive og emosjonelle aspekter ved medieerfaringer.

Innmeldte abstracts:

Gruppe 4: Mediehistorie

Gruppeledere: Gunnar Iversen, NTNU og Ove Solum, UiO

I denne gruppen vil temaene og problemstillingene knyttes til ulike mediehistoriske perspektiv: mediehistorieteori, mediehistoriske linjer og temaer eller mediehistoriske cases; eksempler fra ulike tidsrom og med ulike medier. Det er også ønskelig med temaer som er knyttet til konferansens overordnete tema.

Aktuelle problemstillinger er:

• Nyhetsinstitusjonens mediehistorie
• Nyhetsinstitusjonen og film
• Journalistikk og dokumentar i et mediehistorisk lys
• De nye mediene og mediehistorien
• Brukerne i mediehistorien
• Mediehistorie og nasjonale perspektiv
• Remediering og mediehistorie
• Mediehistorisk spesifisitet?
• Mediehistoriske cases eller dypdykk

Innmeldte abstracts:

Gruppe 5: Lokal, global og flerkulturell

Gruppeleder: Beathe Due, Telenor

Gruppen tar imot teoretiske og empiriske bidrag som kritisk diskuterer ulike aspekter ved globalisering, internasjonalisering, og spenningene mellom de globale og de lokale nivåer i medier og kulturer. Sentrale begreper er etnisitet, rasisme, identitetsdannelse, annerledeshet og kulturkonflikt, kjønn og stereotypier, utenriksdekning og tredje verden. Teoretiske tilnærminger vil kunne være globaliseringsteorier, postkolonial teori, interkulturell kommunikasjon, utviklingskommunikasjon, osv. Dette vil kunne studeres i mediene på ulike nivå både på mikro og makroplan, for eksempel med hensyn til struktur, eierskap, tekstanalyser, samt studier av lesere eller mediebrukere. Paperne vil kunne være empirisk basert i Norge eller i resten av verden. Komparative perspektiver er velkomne.

Innmeldte abstracts:

Gruppe 6: Massemedias struktur og økonomi

Gruppeleder: Johan Roppen, HVO

Økonomiske perspektiv har dei siste åra vorte stadig viktigare for alle deler av verksemda for alle typer media. Nye aktørar kjem inn på mediemarknaden ut frå eksplisitte økonomiske motiv og utfordrar dei etablerte aktørane si rolleforståing.

Endringane reiser spørsmål som: Korleis blir mediedebatten påverka av utviklinga, korleis responderer medieinstitusjonane, korleis blir produksjonsvilkåra for redaksjonelt og kreativt arbeid endra, kva konsekvensar får dette for synet på publikum og korleis blir handlingsromet for for mediepolitikk og -regulering. Endringane utfordrar også medieforskinga som no blir avkrevd større innsikt i økonomiske perspektiv.

Innmeldte abstracts:

Gruppe 7: Fiksjon

Gruppeleder: (under arbeid)

Fiksjonsgruppen har film- og fjernsynsfiksjon som sitt kjerneområde. Emner som tematiserer de audiovisuelle medienes estetikk er særlig velkomne, men gruppen er åpen både for teoretiske, analyse-metodiske eller tematisk orienterte paper. Tema for paper vil kunne omhandle emner som bilde, lyd, genre eller stil i såvel fjernsyn, film eller dataspill (eller feks konvergens mellom disse) eller mer teoretiske orienterte emner knyttet til fortelling og fiksjon.

Gruppe 8: Visuell kultur

Gruppeledere: Nina Lager Vestberg og Sara Brinch, NTNU

Visuell kultur og visuelle studier er et voksende, tverrfaglig forskningsfelt der forskere med ulik bakgrunn, som for eksempel medievitenskap, kunsthistorie, litteraturvitenskap, filmvitenskap, filosofi, antropologi, møtes i en interesse for bildemedienes teori og estetikk. Paper som omhandler moderne visuelle uttrykksformer (fotografi, film, reklame, fjernsyn, digitale medier, videokunst – eller også: moter, tegneserier, røntgen, postkort, Disneyland, musikkvideo, overvåkningskamera, virtuell virkelighet…) eller teoretiske problemstillinger som angår sanselighet, teknikk og mediering ønskes velkommen.

Innmeldte abstracts:

Gruppe 9: Multiplattform-medier

Gruppeleder: Steen Steensen, HiOA og Hallvard Moe, UiB

Denne gruppa ble startet for å diskutere vidt spekter av problemstillinger knyttet til multiplattform-medier, det vil si tjenester, formater og konsepter der to eller flere teknologiske plattformer kombineres. Noen typiske eksempler er flermediale programformater som Melodi Grand Prix, nettaviser, blogger og sosiale nettverktjenester, mobiltelefonapplikasjoner, og enkelte typer dataspill. Satsingen på multiplattform-medier har vært sentral for en rekke medieinstitusjoner siden slutten av 1990-tallet og har utgangspunkt i digitalisering, konvergens og fremveksten av nye medieplattformer som internett og mobiltelefon. Selv om satsingen i dag kanskje kalles noe annet, er prosessene bak fremdeles like sentrale for en rekke deler av medieforskningen. Arbeidsgruppa har blant annet fokus på uttrykk som kombinerer massemediering med interpersonell mediering på en slik måte at mottakerapparatet også er sendere. Aktuelle forskningsemner kan for eksempel være; strategier og prioriteringer i mediebransjen, medieindustriell styring vs. brukerstyring; nye former for publikumsdeltakelse og publikumsaktiviteter; regulering; designutvikling; profesjonsutvikling osv. Papers med teoretiske og/eller empiriske problemstillinger knyttet til slike og nærliggende temaer ønskes velkommen.

Innmeldte abstracts:

Del/Tips: