Veiledning for Master- og Ph.d studenter

Senter for norskstudier i utlandet ved UiA ønsker å støtte fagmiljøer og studenter som arbeider med norskstudier ved utenlandske universitet.

Vi kan tilby veiledning for studenter på Master- og Ph.D.-nivå. Normalt venter vi at studenten har en hovedveileder ved hjemmeinstitusjonen, og at UiA-veilederen kommer inn med spesialisert kompetanse. (Se egen oversikt over rettleiarar og tema.) Vi kan gi veiledning til studenter som har stipend for å studere en periode i Norge. Veiledningen kan også foregå på e-post. Interesserte kan ta kontakt med SNU og presentere prosjektet sitt, så vil vi vurdere om vi har kapasitet og kompetanse til å gi slik veiledning.

Vi kan også tilby besøk av gjesteforelesere fra vårt fagmiljø. Se egen oversikt over den aktuelle kompetansen. Det er mulig å søke SNU om dekning av utgiftene ved slike besøk.

Rettleiarar og tema

Agnes-Margrethe Bjorvand, universitetslektor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • barnelitteratur (spesielt biletbøker og Astrid Lindgrens forfattarskap)
  • litteraturmetodikk, litteraturformidling, born og unge som lesarar
  • vurdering av barnelitteratur

Martin Engebretsen, førsteamanuensis
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • tekstlingvistikk, retorikk, diskursanalyse, analyse av medietekstar, hypertekst og multimedia, multimodalitet.

Bente Velle Hellang, ph.d.-stipendiat
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • nordisk mellomalderlitteratur/norrøn litteratur og folkedikting.

Jan K. Hognestad, førstelektor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • fonetikk, fonologi (særleg prosodi) og andre språkstrukturelle emne.

Ernst Håkon Jahr, professor

Gjev rettleiing innafor dei fleste språkvitskaplege emna, m.a. språkhistorie og språkkontakt.

Unni Langås, professor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • norsk og nordisk litteratur 19. og 20. århundre, litteraturteori, kjønnsteori.

Andreas G. Lombnæs, professor
Gjev rettleiing innafor dei fleste område av nordisk (og allmenn) litteratur.

  • Spesialinteresser: eldre og nyare litteratur (før og etter realismen), poesi, sjanger- og periodiseringsproblematikk,
  • poststrukturalistisk teori («dekonstruksjon», psykoanalyse, New Historicism/Cultural Poetics) etc.
  • Utradisjonelle prosjekt er velkomne.

Anne Løvland, postdoktor og førsteamanuensis
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • sosialsemiotikk, multimodalitet, samansette tekstar i eit skoleperspektiv.

Gudlaug Nedrelid, professor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • namnegransking, mellomnorsk, eldre og nyare språkhistorie, nordiske grannespråk

Helge Omdal, professor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • talespråk (dialektologi, sosiolingvistikk), språkplanlegging og språknormering, offentleg språk/språkkløfter.

Rolf Romøren, førsteamanuensis
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • barne- og ungdomslitteratur, særleg barnelitteraturhistorie, ungdomslitteratur, gute- og jente-bøker, den barnelitterære institusjonen.

Rune Røsstad, postdoktor og førsteamanuensis
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • talemål, dialektologi, sosiolingvistikk, folkelingvistikk, språk og samfunn,språknormering, mellomnorsk og emne innafor eldre språkhistorie.

Martin Skjekkeland, professor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • talemål, talemålsendring, dialektologi, sosiolingvistikk, språk og samfunn, språkholdningar, språk og identitet, importord i norsk (frå nedertysk, hollandsk og engelsk)

Svein Slettan, førstelektor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • litterære emne, særleg barne- og ungdomslitteratur

Jahn Holljen Thon, førsteamanuensis
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • Ø moderne norsk litteratur (særleg prosa), f.eks. Seljestad, Riley, Vaage, Petterson, I.E. Hansen, Mykle, Askildsen, Lønn, Ørstadvik, Solstad
  • tidsskrift, litteratursosiologi og litterær offentlegheit
  • litteraturkritikk, verdisetting og resepsjonsforsking
  • litteraturdidaktikk, også i eit historisk perspektiv
  • byens offentlegheit, eit tverrfaglig prosjekt som undersøker relasjonen
  • mellom byens historiske utvikling og dei litterære endringar frå
  • romantikken til i dag
  • tekst-bilete-relasjonen, særleg i lærde tekstar frå 1600- og 1700-tallet.
  • Holberg. Emblematikk
  • Henrik Wergelands forfattarskap.

Elise Seip Tønnessen, professor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • resepsjon av litteratur og medietekstar, analyse av film, fjernsyn og andre medietekstar, transmediering (f.eks. frå roman til film), didaktiske spørsmål knytte til opplæring i lesing og skriving, analyse av læreverk, born og unge og mediekultur.

Magnhild Vollan, førstelektor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • barnespråk(sutvikling), lese- og skriveopplæring, elevtekst- og læreverkanalyse, språknormeringsspørsmål.

Sverre Wiland, universitetslektor
Gjev rettleiing innafor desse emna:

  • episk diktning frå saga til dagens litteratur, lyrikk, litteraturdidaktikk.

 

Publisert av Siren Vegusdal <siren.vegusdalSPAMFILTER@hia.no> 11.02.2009
Del/Tips: Printfriendly version