Gro-Renée Rambø disputerte fredag 27. mars

Arbeidet er utført ved Institutt for nordisk og mediefag, Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Arbeidet er finansiert av Nordisk Ministerråd og Sørlandets kompetansefond.

Veileder har vært professor Ernst Håkon Jahr.

De ordinære opponentene var:
Postdoktor Agnete Nesse, Universitetet i Bergen (første opponent).
Professor emeritus Arnold Dalen, NTNU, Trondheim (annen opponent).
Tredje medlem av bedømmelseskomiteen er professor Peter Trudgill, Universitetet i Agder.

Språkkontakt i Skandinavia i Seinmiddelalderen

I doktoravhandlingen for graden dr.art. ved Universitetet i Agder benytter cand.philol. Gro-Renée Rambø (36) innsikter fra moderne språkkontaktforskning og språksosiologisk teori til å foreta en gjennomgang av historiske og sosiale betingelser for språkkontakt i seinmiddelalderen mellom nedertysk og de skandinaviske språkene. Rambø utforsker hvordan ulike historiske, sosiale og kulturelle forhold i utvalgte skandinaviske byer synes å ha bidratt til at språkkontakten mellom nedertysktalende og skandinavisktalende mennesker har vært til dels ulik i disse byene, noe som igjen tenkes å ha hatt innvirkning på hvordan de konkrete språkkontaktresultatene i de ulike språkene/språkvarietetene ble.

Et komparativt og tverrfaglig perspektiv
I avhandlingen er det benyttet et utpreget tverrfaglig perspektiv. Innsikter er hentet fra fag som språkvitenskap, historie, sosiologi, psykologi og arkeologi. Sammen bidrar disse til å tydeliggjøre likheter og forskjeller mellom språkkontaktprosessene som fant sted i de utvalgte byene i studien – København og Ribe i Danmark, Stockholm og Kalmar i Sverige, Bergen og Oslo/Tønsberg i Norge, samt Visby på Gotland. Rambø mener at det synes tydelig at vi ikke kan snakke om språkkontakt mellom nedertysk og skandinavisk i seinmiddelalderen som om kontakten var lik i de ulike byene og landene i Skandinavia. I avhandlingen påpeker Rambø at det har vært forskjeller i hanseatenes forbindelser til ulike byer/land i Skandinavia knyttet til faktorer som økonomi, politikk, organisasjon osv. Dette må, hevder Rambø, ut fra det nyere språkkontaktforskning og språksosiologisk forskning har viser, bety at det har eksistert vesentlige språklige og språksosiale forskjeller i det store området som Skandinavia representerer. For eksempel var tyskerne integrert på ulike måter i de ulike byene, befolkningsgruppenes størrelse i forhold til hverandre varierte, tidsrommet hanseatene oppholdt seg i de ulike byene varierte, og dermed har forutsetningene for kontakt med den øvrige befolkningen i byene vært ulik.

Språkkontakt som del av en generell kulturell kontakt
Tradisjonelt har ikke Skandinavia i eldre tid vært fremstilt som et mangespråklig og mangekulturelt samfunn. I Rambøs arbeid er det nettopp et slikt utgangspunkt som ligger til grunn: Seinmiddelalderens Skandinavia (som resten av Nord-Europa) var ikke homogent språklig sett. Det fantes store og viktige handels-/markedsplasser i Nord-Europa som ble besøkt av mennesker fra alle deler av området. Innenfor deler av befolkningen var derfor språklig variasjon og samhandling over språkgrenser et hverdagslig fenomen. I avhandlingen har Rambø gjort det til et sentralt poeng at språkkontakten mellom nedertysktalende og skandinavisktalende mennesker må ses på som del av en generell kulturell kontakt.

Kommunikasjon mellom hanseater og skandinaver i seinmiddelalderen
I arbeidet blir den dynamikken som ligger i språklig samhandling understreket, og det er dette som danner utgangspunkt for sammenlikningen av språksosiale forhold i de ulike skandinaviske byene. Det er språkbruk i sosiale sammenhenger som står i fokus, og språkkontaktperioden blir belyst gjennom et overordnet teoretisk syn som går ut på at viktige forklarende faktorer bak de kjente språkendringene som skjer i løpet av seinmiddelalderens Skandinavia, nødvendigvis må lokaliseres til språkbrukerne selv, og ikke til språksystemene. Her blir det i avhandlingen understreket som et viktig moment at verken middelnedertysk eller de skandinaviske språkene var standardiserte språk i seinmiddelalderen, og at språklig variasjon derfor var et kjent fenomen. I avhandlingen argumenterer Rambø for at kontaktforholdene i enkelte byer og/eller enkelte deler av befolkningen i den enkelte byen har vært slik at det synes rimelig å anta at mennesker som snakket nedertysk og mennesker som snakket skandinavisk, har kunnet forstå hverandre gjennom såkalt reseptiv tospråklighet.

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen Historiske og sosiale betingelser for språkkontakt mellom nedertysk og skandinavisk i seinmiddelalderen – et bidrag til historisk språksosiologi. Arbeidet er utført ved Institutt for nordisk og mediefag, Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Veileder har vært professor Ernst Håkon Jahr. Arbeidet er finansiert av Nordisk Ministerråd og Sørlandets kompetansefond.

Personalia
Gro-Renée Rambø (f. 1972) er fra Lavangen i Troms og bor i Kristiansand. Hun er cand.philol. (1999) fra Humanistisk fakultet, Universitetet i Tromsø. Rambø har siden 1999 vært ansatt som stipendiat og universitetslektor ved Universitetet i Agder.

Kontaktinformasjon: Gro-Renée Rambø. Telefon: 99 69 57 94. E-post: Gro-Renee.Rambo@uia.no.

Del/Tips: